Hovedtrekk i det økonomiske bildet
Inflasjonen har vært lav i år. Prisveksten tok seg litt opp i september og var om lag som antatt i forrige inflasjonsrapport. Prisveksten dempes fortsatt av prisfall på importerte konsumvarer til tross for svekkelsen i kronekursen gjennom fjoråret og oppgang i produsent- og råvarepriser internasjonalt. Det skyldes en økende andel import fra lavkostnadsland. Sterk konkurranse og høy produktivitetsvekst i mange næringer i Norge har også trukket prisstigningen ned.
Veksten i norsk økonomi har tatt seg markert opp. Lav rente, internasjonal oppgang og økte oljeinvesteringer bidrar til høyere aktivitet. Økt import har dempet virkningen av høy innenlandsk etterspørsel på produksjonen. Vi har også lagt til grunn at vekstpotensialet øker noe mer enn normalt i år. Likevel er den økonomiske veksten nå trolig høyere enn veksten i den potensielle produksjonen. Produksjonsgapet anslås å være svakt negativt i år.
Så langt har oppgangen i sysselsettingen vært moderat. Dette må ses i sammenheng med at mange bedrifter de siste årene har effektivisert driften. De har derfor hatt mulighet til å øke produksjonen uten å øke antall ansatte.
Internasjonalt har veksten det siste året vært sterk, særlig i USA og Kina. Oppgangen har etter hvert også blitt bredere basert. Fremover ventes det at veksten hos våre handelspartnere vil avta, men ressursutnyttelsen antas å øke gradvis. Økt aktivitet ute har bidratt til stigende råvarepriser. Oljeprisen er høy. Det ventes fortsatt renteøkninger internasjonalt, men den høye oljeprisen har dempet markedsaktørenes vekst- og renteforventninger.
Det operative målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Prisstigningen er vesentlig lavere enn dette. Innretningen av pengepolitikken er derfor ekspansiv. Styringsrenten har ligget på 1,75 prosent siden mars i år, godt under det vi anser som et normalt nivå.
Anslagene i inflasjonsrapporten er basert på en forutsetning om at renten utvikler seg i tråd med terminrentene i markedet. Forutsetningen innebærer at renten blir værende på dagens nivå fram til sommeren 2005 og deretter øker gradvis gjennom prognoseperioden. Vi har lagt til grunn at kronekursen følger utviklingen i terminvalutakursen, noe som gir en nokså stabil kurs fremover. Terminrentene er nå lavere enn ved forrige inflasjonsrapport, mens kronekursen er sterkere.
Veksten i norsk økonomi ser ut til å bli høy også neste år. Konjunkturoppgangen internasjonalt vil fortsatt gi positive impulser til norsk konkurranseutsatt næringsliv, og oljeinvesteringene vokser sterkt. Det er jevnt høy vekst i offentlige utgifter, og renten vil med den forutsetningen rapporten bygger på, være lav. Økt kapasitetsutnytting vil bidra til at investeringsaktiviteten i bedriftene i Fastlands-Norge tar seg ytterligere opp. Sterk reell kronekurs vil på den annen side bidra til at næringslivet taper markedsandeler hjemme og ute.
Vi ser for oss en gradvis avdemping i veksten fra 2006 ned mot, og etter hvert noe under veksten i produksjonspotensialet. Det er lagt til grunn at pengepolitikken blir noe mindre ekspansiv. Samtidig avdempes veksten internasjonalt, og vi anslår at oljeinvesteringene etter hvert vil falle fra et høyt nivå. Anslagene peker i retning av at husholdningenes gjeldsbyrde etter hvert blir relativt høy. Dette vil kunne bidra til å dempe husholdningenes etterspørsel.
Den samlede ressursutnyttelsen i økonomien vil likevel øke de neste to årene, og vi ser for oss et positivt produksjonsgap fremover. Vi legger til grunn at veksten i produktiviteten etter hvert avtar til et nivå mer i samsvar med gjennomsnittet de siste 25 årene. Etterspørselen etter arbeidskraft vil tilta og ledigheten ventes å falle de nærmeste årene.
Prisstigningen anslås å ta seg klart opp i løpet av det neste året. På kort sikt vil svekkelsen av kronen gjennom 2003 fortsatt bidra til økte priser på importerte konsumvarer. Vi legger også til grunn at det markerte fallet i enkelte vare- og tjenestepriser i fjor høst i noen grad snus. På litt lengre sikt vil prisveksten bli trukket mer gradvis opp. Høyere ressursutnyttelse i norsk økonomi bidrar til noe høyere lønnsvekst og gjør det dessuten mulig for bedriftene å øke sine driftsmarginer. Prisveksten vil imidlertid fortsatt dempes av lave prisimpulser fra utlandet. Det er utsikter til at inflasjonen vil komme opp til inflasjonsmålet mot slutten av prognoseperioden.
Det er usikkerhet knyttet til anslagene, se figur 1 og 2. Våre fremskrivninger er basert blant annet på våre analyser av sammenhengene i økonomien, den valutakursen som er lagt til grunn og forutsetningen om terminrenten. Det er vesentlig usikkerhet knyttet til disse forholdene.
Figur 1 Figur 2