Norges Bank legger til grunn at inflasjonsstyringen skal være fleksibel, slik at både variasjon i inflasjon og variasjon i produksjon og sysselsetting tillegges vekt. Utsiktene for utviklingen i disse sentrale størrelsene påvirkes av løpende informasjon om den økonomiske utviklingen.

I litteraturen finnes flere enkle regler for rentesettingen. Reglene kan brukes som grove indikatorer på om renten er tilpasset den økonomiske situasjonen. Felles for disse rentereglene er at renten settes med sikte på at prisstigningen over tid skal holdes rundt et bestemt mål, samtidig som renten skal bidra til å stabilisere produksjonen. Et eksempel er Taylor-regelen, hvor renten bestemmes av inflasjonens avvik fra inflasjonsmålet og produksjonsgapet. Taylor-regelen vil på langt nær fange opp alle forhold som vektlegges i rentesettingen, og parametrene i regelen er ikke basert på erfaringer med norsk pengepolitikk

Fra utsiden vil analytikere og observatører over tid søke å danne seg et bredere bilde av hvordan sentralbanken reagerer på ny informasjon enn det som fremkommer av enkle regler. For å forstå reaksjonsmønsteret i pengepolitikken kan observatører tenkes å estimere sammenhengen mellom renten og utviklingen i makroøkonomiske variable. En slik relasjon kan tenkes på som ”gjennomsnittsmønsteret” i rentesettingen.¹

I den faktiske rentesettingen legges det vekt på mange indikatorer som har betydning for utviklingen i inflasjon og produksjon. En estimert likning vil ikke fange opp alle relevante forhold. Spesielt fanger den ikke opp særskilte vurderinger ved de enkelte rentemøtene. En estimert likning for rentesettingen vil således være en vesentlig forenkling og bare gi en indikasjon på hvordan renten i gjennomsnitt har reagert på et utvalg variable. Estimeringsresultatene vil dessuten avhenge av dataperiode og økonometrisk metode. Vi har estimert en enkel likning som fanger opp Norges Banks gjennomsnittlige reaksjonsmønster fra 1999 til tredje kvartal 2004.²

Figuren under viser rentebanen som følger av gjennomsnittsmønsteret til Norges Bank, slik vi har estimert det, og utviklingen i foliorenten. I den estimerte likningen inngår utviklingen i inflasjonen, lønnsveksten, Norges Banks anslag på veksten i BNP for Fastlands-Norge og pengemarkedsrentene ute. Likningen tilsier også at renten i forrige periode har betydning.

Gitt anslagene i denne rapporten indikerer den estimerte likningen at foliorenten vil øke med ¾ prosentpoeng i første kvartal neste år, hovedsakelig fordi inflasjonen øker i anslagene. Dette kan tolkes som at Norges Bank normalt har endret renten når det har vært sikkerhet for at inflasjonen har vært på vei opp eller ned. Figuren illustrerer imidlertid at renten i perioder har avveket fra det estimerte gjennomsnittsmønsteret. Det kan ofte være gode grunner for slike avvik. Risikoen for at kronekursen kan bevege seg i uønsket retning og bringe inflasjonen lenger bort fra målet kan for eksempel tilsi at en ikke skal følge det gjennomsnittlige reaksjonsmønsteret. Denne risikoen kan variere over tid, for eksempel avhengig av temaene i valutamarkedet. En renteøkning i tråd med den estimerte likningen i tiden fremover kan øke sannsynligheten for en styrking av kronen og dermed for en mer vedvarende lav inflasjon.

Figur