Inflasjonsrapport 3/2004

Utskrift

2 Den internasjonale utviklingen

Aktiviteten internasjonalt er fortsatt høy, se figur 2.1. Den globale veksten det siste året har vært den sterkeste på flere tiår. Høyt privat konsum i USA og sterk investeringsvekst i Kina har vært de viktigste drivkreftene, men oppgangen har etter hvert spredd seg til flere land. Veksttoppen synes imidlertid å være passert, og det er utsikter til at veksten internasjonalt vil avta.

Figur 2.1

Etter tiltakende konsumprisvekst i USA, euroområdet og Storbritannia gjennom forsommeren, har prisveksten igjen avtatt. Foreløpig har den høye oljeprisen i liten grad slått ut i sterkere konsumprisvekst, og det underliggende prispresset er fortsatt moderat. De høye råvareprisene bidrar imidlertid til økt usikkerhet om prisutviklingen fremover. Forventningene til renteoppgang i USA og euroområdet er likevel nedjustert siden juni, se figur 2.2.

Figur 2.2

Selv om det er utsikter til at veksten i verdensøkonomien vil holde seg godt oppe, er det flere risikomomenter. Særlig knytter det seg stor usikkerhet til effektene av de høye oljeprisene. Videre utgjør ubalansene i verdensøkonomien fortsatt en betydelig risikofaktor. Hvordan disse ubalansene korrigeres vil ha stor betydning for utviklingen i verdensøkonomien¹. Høyere vekst i andre regioner, særlig Europa, vil kunne legge grunnlaget for en gradvis reduksjon av USAs driftsunderskudd. Hvis ubalansene derimot korrigeres gjennom en sterk avdemping av etterspørselen i USA, eller en markert og rask dollarsvekkelse, kan dette gi et kraftig og kanskje langvarig tilbakeslag i verdensøkonomien.

Svært stramt oljemarked gir høy pris…

Siden juni har prisen på Nordsjøolje variert mellom 34 og 52 dollar per fat, de høyeste nivåene som er målt. Målt i realpriser er oljeprisen nær nivået i andre halvdel av 1970-tallet, men klart lavere enn nivåene på første del av 1980-tallet, se figur 2.3. I motsetning til tidligere perioder med sterk oljeprisvekst, kan imidlertid prisutviklingen nå i stor grad tilskrives at etterspørselen etter olje har steget kraftig og at det er liten ledig produksjonskapasitet.

Figur 2.3

Veksten i oljeetterspørselen har vært særlig kraftig i områder av verden hvor produksjonen er forholdsvis energiintensiv, som i Kina og i andre land utenfor OECD. Kina alene står for om lag 1/3 av den globale veksten i etterspørsel etter olje i år.

Økt oljeproduksjon for å møte den sterke etterspørselsveksten har ført til betydelig reduksjon i den ledige produksjonskapasiteten, se figur 2.4. Normalt fungerer den ledige kapasiteten, som i stor grad holdes av OPEC-landene, som en buffer mot midlertidige produksjonsforstyrrelser. Med liten ledig kapasitet har også små produksjonsproblemer stor innvirkning på prisen. Svingningene i produksjonen i Irak, uro i Nigeria og uvær i Mexico-golfen har gitt til dels store utslag i oljeprisene.

Figur 2.4

De høye oljeprisene gjenspeiler også en ubalanse mellom etterspørselen og tilbudet av ulike råoljekvaliteter. Det er forbruket av såkalte lette produkter som bensin, diesel og flybensin som har økt mest. Strengere miljøkrav i Europa og i USA har samtidig vridd forbruket over mot produkter med lavt svovelinnhold. Den økte råoljeproduksjonen har imidlertid hovedsakelig kommet fra Midt-Østen, og består for en stor del av tunge, svovelholdige kvaliteter. Samtidig er raffinerikapasiteten for disse råoljekvalitetene allerede fullt utnyttet. Dette misforholdet har ført til høye prisdifferanser mellom råoljer av ulik kvalitet som for eksempel mellom nordsjøoljen Brent og råolje fra Dubai, se figur 2.5.

Figur 2.5

Prisene på andre energiprodukter som kull og naturgass har også økt. I USA og Storbritannia omsettes kontrakter på levering av naturgass i et marked som minner om det nordiske markedet for elektrisitet. Engrosprisene på naturgass har steget betraktelig den siste tiden, særlig i Storbritannia. Prisøkningen er delvis sesongmessig, men reflekterer også risikoen for at innenlandsk produksjon vil være for lav til å dekke etterspørselen dersom vinteren skulle bli kaldere enn normalt. Prisvekst på naturgass kan gi høyere priser på elektrisitet og oppvarming, og høyere kostnader for bedrifter som benytter gass som innsatsfaktor i produksjonen.

…men begrensede effekter på realøkonomien hittil

Til nå har de høye oljeprisene hatt relativt begrensede effekter på den realøkonomiske utviklingen internasjonalt. Prisøkningen skyldes i stor grad høy etterspørsel etter olje, og i mindre grad begrensninger i produksjonen som ved tidligere prisløft. Videre har energiintensiteten i produksjonen avtatt i de industrialiserte landene, og energiforbruket utgjør nå en mindre andel av samlet privat forbruk. Dette bidrar isolert sett til at virkningene av endringer i oljeprisen er mindre enn før. Dersom oljeprisen blir liggende på dagens høye nivå i en lengre periode, er det imidlertid en klar risiko for en kraftig avmatning av veksten internasjonalt.

Fremover legger vi til grunn at oljeprisen vil avta i tråd med prisene for fremtidig levering, se figur 2.6. Sammenlignet med forrige inflasjonsrapport har prisen på olje for levering om to år steget mindre enn prisen på olje for øyeblikkelig levering. Dette innebærer et sterkere fall i oljeprisen enn tidligere antatt. Oljeprisen for levering om 6 år har steget med i underkant av 10 USD siden forrige inflasjonsrapport, se figur 1.5.

Figur 2.6

Moderat konsumprisvekst tross høy oljepris

Prisutviklingen internasjonalt det siste året har vært sterkt preget av utviklingen i råvareprisene. I tillegg til oljeprisen har også prisene på blant annet metaller og jordbruksprodukter utenom mat økt kraftig over lengre tid, se figur 2.7. Dette har igjen medført en økning i produsentprisene, se figur 2.8. Som en følge av oppgangen i oljeprisene har konsumprisene i noen grad fulgt produsentprisene, med en økning gjennom forsommeren. I euroområdet har prisveksten også vært påvirket av økte egenandeler på helsetjenester og høyere avgifter på alkohol og tobakk. Generelt har likevel prisveksten avtatt noe igjen de siste månedene, se figur 2.9, og den underliggende inflasjonen har vært moderat i de fleste land.

Figur 2.7     Figur 2.8     Figur 2.9

Denne utviklingen er i tråd med den generelle tendensen de siste årene, hvor endringer i produsentprisene i mindre grad enn tidligere har slått ut i konsumprisene. Bedriftene har i liten grad veltet økte kostnader over på prisene, og arbeidstakere oppnår i liten grad kompensasjon for økte priser ved høyere lønn. En viktig faktor er økt konkurranse, både innenlands og internasjonalt. Innføringen av inflasjonsmål i flere land har trolig også bidratt til denne utviklingen ved å stabilisere inflasjonsforventningene.

Med ledige ressurser i økonomien, høy produktivitetsvekst og sterk konkurranse i produktmarkedene, er det også mindre grunn til å vente at høye priser på olje vil gi varige virkninger på inflasjonen fremover. Samlet ventes derfor en nokså lav underliggende konsumprisvekst fremover. Konkurransen ventes å øke ytterligere i flere sektorer, blant annet som en følge av avvikling av importkvoter på tekstiler og klær i USA, euroområdet og Canada.

Fortsatt store ubalanser i amerikansk økonomi

Økte renter og høye oljepriser bidro til at veksten i amerikansk økonomi avtok på forsommeren i år, men veksttakten er fortsatt høy. Økt disponibel realinntekt, lave renter og sterk økning i boligformuen har bidratt til høy vekst i privat konsum de siste årene. Samtidig har sterk produktivitetsvekst, økende profittmarginer og lave finansieringskostnader gitt grunnlag for god vekst i investeringene. Sysselsettingen har økt, se figur 2.10, og arbeidsledigheten har falt, selv om sysselsettingsveksten har vært svak i forhold til tidligere oppganger.

Figur 2.10

Svekkelsen av dollaren i det siste vil isolert sett bidra til høyere vekst i amerikansk økonomi. Flere forhold tilsier imidlertid avdemping av veksten fremover. Det er fortsatt utsikter til ytterligere renteøkninger, og vi har lagt til grunn en viss innstramming i finanspolitikken fra 2005. Risikoen for en mer markert avdemping enn lagt til grunn synes å ha økt noe. Spareraten i husholdningene har falt til et svært lavt nivå. Husholdningenes gjeldsbelastning er høy, og har økt sårbarheten for endringer i boligprisene og for tilbakeslag i arbeidsmarkedet. Vedvarende høy oljepris kan også dempe veksten i amerikansk økonomi.

Eksportdrevet vekst i euroområdet

Etter en markert oppgang i første halvår, har veksten i euroområdet vist tegn til avmatning de siste månedene. Nettoeksporten gir fortsatt det viktigste vekstbidraget, mens veksten i innenlandsk etterspørsel igjen har avtatt. Forholdsvis svak vekst i disponibel realinntekt og fortsatt høy arbeidsledighet har bremset oppgangen i privat konsum. I tillegg har husholdningenes boligformue i mindre grad enn i USA og Storbritannia gitt grunnlag for vekst i privat forbruk. Boligprisveksten har i mange land vært moderat, samtidig som muligheten til å refinansiere boliglån til lavere rente er begrenset. Det er imidlertid betydelige forskjeller mellom eurolandene. I enkelte land er det en risiko for et fall i boligprisene, som kan slå ut i lavere vekst i privat konsum.

Fremover venter vi at veksten vil ta seg noe opp. Bedriftenes lønnsomhet er bedret som følge av høyere produktivitetsvekst og avtakende vekst i lønnskostnadene, se figur 2.11. Investeringene er nå lave i forhold til bedriftenes inntjening. Vi venter at dette vil legge grunnlag for en viss vekst i investeringene, som igjen vil stimulere sysselsettingen. Avtakende vekst internasjonalt og styrkingen av euro vil på den annen side dempe eksportveksten. Anslagene bygger på en oppgang i rentene, i tråd med markedets renteforventninger.

Figur 2.11

Høy vekst i Storbritannia, Sverige og Danmark

Etter en lang periode med sterk vekst, er det tegn til omslag i britisk økonomi, se figur 2.12. Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at industriproduksjonen falt markert i tredje kvartal, mens tjenesteproduksjonen holdt seg oppe. Også veksten i privat konsum og i boligprisene synes å ha avtatt. Dette har bidratt til en svekkelse av pundet. Arbeidsmarkedet er fortsatt svært stramt. De neste årene ventes veksten å bli svakere enn i inneværende år, blant annet som følge av at rentene er økt og svakere vekst internasjonalt. I Sverige har veksten tatt seg ytterligere opp. Nettoeksporten har gitt det største vekstbidraget, mens bidraget fra innenlandsk etterspørsel er svakt positivt. Dette har blant annet medført en viss bedring i arbeidsmarkedet. En moderat økning i privat konsum og en ekspansiv finanspolitikk ventes å bidra til veksten fremover. Det legges likevel til grunn en avdemping av veksten, blant annet som følge av svakere vekst ute. I Danmark har lave renter og skattelettelser bidratt til sterk vekst i innenlandsk etterspørsel. I tillegg har høy vekst internasjonalt gitt solid vekst i nettoeksporten. Lave renter og vekst i disponibel realinntekt ventes å bidra til fortsatt god vekst de neste årene.

Figur 2.12

Asia stadig viktigere for verdensøkonomien

De siste tre årene har Kina stått for om lag en fjerdedel av samlet vekst i verdensøkonomien, målt ved kjøpekraftskorrigert bruttonasjonalprodukt. Importveksten til Kina har utgjort om lag en tredel av total vekst i importvolum globalt. Høy etterspørselsvekst fra Kina har ført til høye priser på råvarer og olje. Samtidig har sterk vekst i Kinas industriproduksjon gitt lavere priser på mange ferdigvarer, og bidratt til sterkere konkurranse i mange sektorer. Fremover vil derfor internasjonal økonomi i stor grad påvirkes av hvordan aktiviteten i Kina utvikler seg, og hvordan de industrialiserte landene tilpasser seg den økte globaliseringen.

Myndighetene har det siste året satt i verk flere administrative tiltak for å hindre overoppheting av økonomien. De har blant annet økt rentene noe, begrenset utlån til enkelte utsatte industrier som sement og stål og økt kravene for godkjenning av investeringer i nye industriprosjekter. Til tross for disse tiltakene er aktiviteten i kinesisk økonomi fortsatt høy. Kredittveksten har avtatt noe, se figur 2.13, men det innenlandske investeringsnivået er fortsatt høyt. Privat konsum har også tatt seg opp, blant annet som en følge av økt disponibel realinntekt. Fremover er det likevel ventet at veksttakten vil avta noe, etter hvert som innstrammingstiltakene får virke og de høye råvareprisene bidrar til å dempe etterspørselen.

Figur 2.13     Tabell 2.1

I Japan har oppgangen fått bredere feste. I tillegg til sterk vekst i nettoeksporten, har det også vært god vekst i privat konsum og private investeringer. En rekke strukturelle endringer har bidratt til å styrke soliditeten i finansnæringen. Svakere vekst internasjonalt ventes å bidra til noe lavere veksttakt fremover. I tillegg legges det til grunn en viss finanspolitisk innstramming, mens sentralbanken har varslet at pengepolitikken vil være ekspansiv til det er klare tegn til at inflasjonen har tatt seg opp.

Sterk vekst internasjonalt, særlig i Kina, har bidratt til økende aktivitet også i flere av de andre fremvoksende økonomiene i Asia. Bedringen i den internasjonale IKT-sektoren har vært en viktig faktor bak oppgangen. Etter hvert har også innenlandsk etterspørsel tiltatt, understøttet av ekspansiv penge- og finanspolitikk i flere land. Fremover er det ventet fortsatt sterk vekst, men utviklingen avhenger av veksten internasjonalt. Mange land i Asia er særlig sårbare for en kraftig oppbremsing i kinesisk økonomi.