Norge har overskudd på driftsbalansen overfor utlandet. Overskuddet er et resultat av den store eksporten av olje og gass. Fastlands-Norge har et betydelig driftsunderskudd overfor utlandet. Som følge av høye oljepriser øker overskuddet på driftsbalansen i år. Normalt vil vi legge til grunn at økt driftsoverskudd gir høyere netto etterspørsel etter innenlandsk valuta. Spesielle forhold knyttet til oljesektoren fører til at denne sammenhengen ikke er like klar for Norge.

Inntektene fra petroleumsvirksomheten gir i utgangspunktet en stor, men ujevn, valutainngang til Norge. En stor del av petroleumsinntektene tilfaller staten gjennom skatter og avgifter, statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) og aksjeutbytte fra Statoil. Den delen av statens petroleumsinntekter som ikke brukes over offentlige budsjetter, plasseres i utlandet gjennom Statens petroleumsfond. Fondet fungerer derfor som en buffer mot de sterke svingningene i kronekursen som endringer i oljeinntektene ellers kunne ført til.

På norsk kontinentalsokkel opererer både internasjonale og norske oljeselskaper. Oljeselskapenes inntekter er hovedsakelig i utenlandsk valuta. En del av utgiftene er i norske kroner. Dette gjelder løpende driftsutgifter, oljeskatter og deler av investeringene. Norske oljeselskaper betaler dessuten aksjeutbytte i norske kroner. Av ”kontantoverskuddet” som gjenstår etter at utgifter i norske kroner er betalt, er det trolig bare en liten del som veksles om til kroner.

Virkningen av endringer i driftsbalansen på netto etterspørsel etter kroner kan belyses ved å ta utgangspunkt i den såkalte grunnbalansen. Grunnbalansen defineres vanligvis som overskuddet på driftsbalansen fratrukket netto langsiktig kapitalutgang. Netto langsiktig kapitalutgang inneholder også strømmer som ikke har sammenheng med petroleumssektoren. Disse kapitalstrømmene vil imidlertid ikke variere i takt med inntektene fra petroleumssektoren, og vi har valgt å se bort fra dem her.

Vi har anslått grunnbalansen ved å ta utgangspunkt i overskuddet på driftsbalansen og trekke fra overføringene til petroleumsfondet¹ og oljeselskapenes anslåtte kontantoverskudd. Datagrunnlaget for å anslå oljeselskapenes kontantoverskudd er svært mangelfullt. Beregningene må derfor ses på som en grov tilnærming, og gir trolig et mer dekkende bilde av endringene i grunnbalansen fra et år til det neste, enn av nivået på grunnbalansen.

Figuren viser at selv om overskuddet på driftsbalansen øker fra 2003 til 2004 som følge av høye oljepriser, faller den korrigerte grunnbalansen og bidrar isolert sett til å redusere etterspørselen etter kroner.

Figur