Inflasjonsrapport 3/2004

Utskrift

3 De økonomiske utsiktene i Norge

Veksten i norsk økonomi tok seg opp i andre halvår i fjor. Den lave renten har bidratt til sterk vekst i privat konsum og boliginvesteringer. Aktiviteten i tjenesteytende næringer og i bygge- og anleggsbransjen har økt. Høye oljeinvesteringer, oppgangen internasjonalt og en svakere kronekurs gjennom fjoråret har bedret forholdene for industrien. Lønnsomheten for foretakene i Fastlands-Norge er i bedring. Vi ser tegn til vekst i investeringene i flere næringer. Importen har økt markert. Sysselsettingen har begynt å øke, og vi anslår veksten i BNP for Fastlands-Norge til 3¾ prosent i år.

Tabell 3.1

Vi har lagt til grunn en sterkere vekst i produksjonspotensialet enn normalt i inneværende år som følge av økt konkurranse og effektivisering i mange sektorer. Det bidrar til at norsk økonomi kan vokse nokså mye uten at det oppstår begrensninger i form av tilgang på arbeidskraft eller produksjonskapital. Den høye veksten i produksjonen innebærer likevel at produksjonsgapet nærmer seg null mot slutten av inneværende år.

Pengepolitikken vil stimulere aktiviteten i norsk økonomi også fremover. Anslagene for utviklingen fram til 2007 er basert på en forutsetning om at renten utvikler seg i tråd med terminrentene. Forutsetningen innebærer at renten øker gradvis fra et lavt nivå gjennom prognoseperioden. Vi har lagt til grunn at kronekursen følger utviklingen i terminvalutakursen. Dette innebærer at kronekursen vil være nokså stabil fremover, se nærmere omtale i kapittel 1.

Vi venter at veksten vil holde seg høy i 2005. Hushold­ningenes etterspørsel fortsetter å øke og bidrar til høy aktivitet i varehandel og tjenesteyting. Oljeinvesteringene og veksten ute gir stimulans til industrien. Etter hvert som ledig kapasitet i bedriftene reduseres, vil sysselsettingen og investeringene øke mer markert.

Økte renter, forholdsvis høy gjeld i husholdningene, lavere vekst internasjonalt og fall i oljeinvesteringene fører til en gradvis avdemping i veksten utover i prognoseperioden. Veksten avtar ned mot, og litt under anslått potensiell vekst i økonomien.

Produksjonsgapet ventes å øke i 2005 og 2006 og vil deretter falle noe i 2007, se figur 3.1.

Figur 3.1

Sterk vekst i husholdningenes etterspørsel

I første halvår var det private forbruket 5 prosent høyere enn i samme periode i fjor. I følge kvartalsvis nasjonalregnskap var veksten i privat forbruk svak i 2. kvartal, men varehandelen var trolig påvirket av transportarbeider-streiken i vår. I tredje kvartal var varekonsumindikatoren 3,7 prosent høyere enn ett år tidligere. Igangsettingen av nye boliger har økt kraftig.

Husholdningenes forventninger til både egen og landets økonomi ble mer positive gjennom sommeren, og de vurderer utsiktene fremover som svært gode. I følge TNS Gallups forventningsindikator for 3. kvartal er husholdningenes tro på egen økonomi det kommende året på det høyeste nivået siden undersøkelsen startet i 1992, se figur 3.2.

Figur 3.2

Husholdningenes disponible inntekter har vært sterkt påvirket av store utbyttebetalinger fra foretakene i 2002 og 2003. Høye inntekter fra utbytte reinvesteres i stor grad i bedriftene og vi anslår et ekstra løft i spareraten på 2-3 prosentpoeng i disse årene. Som i forrige inflasjonsrapport holder vi slike ekstraordinære inntekter, som trolig har liten betydning for konsumutviklingen, utenfor beregningene av sparerate og disponibel inntekt.

Veksten i husholdningenes disponible realinntekter i år blir forholdsvis høy, se figur 3.3. Utover i fremskrivnings­perioden øker sysselsettingen, og et strammere arbeidsmarked gir noe høyere lønnsvekst. For 2005 har Regjeringen foreslått lettelser i inntektsskattene for husholdningene. Virkningen på de disponible realinntektene blir delvis motvirket av økt prisstigning som følge av at merverdiavgiften settes opp. Veksten i de disponible realinntektene anslås til 3¾ prosent i 2005.

Figur 3.3

Husholdningenes gjeldsvekst har ligget rundt 11 prosent det siste året, se figur 3.6. Gjelden vokser klart mer enn inntektene. Dette må ses i sammenheng med høy omsetning i boligmarkedet og høye boligpriser. Våre anslag bygger på en gradvis økning i rentene i tråd med terminrentene. Sammen med økende gjeld i husholdningssektoren bidrar dette etter hvert til lavere vekst i husholdningenes disponible inntekter. Virkningen på konsumet av en renteøkning kan bli forsterket ved at gjeldsbelastningen særlig har økt for husholdninger med lav og middels inntekt.

Figur 3.6

Samlet venter vi at konsumet vil vokse med 5 prosent i år, om lag i takt med veksten i realinntektene. Lav rente og økende boligformue tilsier isolert sett sterkere vekst i konsumet. Vi legger til grunn at husholdningene jevner ut konsumet noe over tid og at spareraten faller gradvis de neste to årene. Utsiktene til redusert ledighet vil i seg selv kunne redusere jobbusikkerhet og bidra til redusert sparerate. I 2007 anslår vi at konsumet vokser om lag i takt med disponibel realinntekt.

Igangsettingen av nye boliger har økt markert, og mer enn vi la til grunn i forrige inflasjonsrapport, se figur 3.4. Utsikter til at rentene fortsatt vil holde seg nokså lave, redusert arbeidsledighet, god realinntektsvekst og redusert boligbeskatning vil stimulere etterspørselen etter nye boliger. En ytterligere markert økning i boligbyggingen vil imidlertid innebære at antall boliger trolig øker mer enn det underliggende boligbehovet. Vi har derfor lagt til grunn at veksten i boliginvesteringene etter hvert avtar og flater ut i løpet av prognoseperioden.

Figur 3.4

Anslagene for husholdningenes disponible inntekter, konsum og investeringer innebærer et gradvis fall i husholdningens netto finansinvesteringer fram til 2006 og en utflating i 2007, se figur 3.5. I 2004 er det særlig de høye boliginvesteringene som bidrar til økt finansieringsbehov. Norges Banks finansregnskap for husholdningene, som baseres på finansmarkedsstatistikk, bekrefter at husholdningenes netto finansinvesteringer falt markert i 1. halvår i år. Det anslåtte fallet i nettofinansinvesteringene fremover kan blant annet ses i sammenheng med lav rente og høye boligpriser.

Figur 3.5

Bedriftenes investeringer på vei opp

Det er tegn til at investeringene øker i flere næringer etter at de falt gjennom 2002 og 2003. Investeringene i varehandel og forretningsmessig tjenesteyting økte med 10 prosent fra 1. halvår i fjor til 1. halvår i år. Igangsettingen av næringsbygg innenfor varehandel har økt markert den siste tiden. Industriinvesteringene har også økt. Veksten i importen av investeringsvarer som kontorutstyr og datamaskiner er høy. Utlånene til bedriftene har begynt å stige, se figur 3.6.

Figur 3.6

Mange bedrifter har de siste årene redusert sine kostnader gjennom nedbemanning og effektivisering. Sammen med økende etterspørsel både i Norge og fra utlandet og økte priser på mange eksportprodukter, har dette bedret lønnsomheten. Ifølge Norges Banks forventningsundersøkelse vurderer bedriftslederne lønnsomheten i egen bedrift til å være i bedring.

Bedre lønnsomhet, økende kapasitetsutnyttelse og fortsatt eksportvekst vil bidra til investeringsvekst i industrien fremover. Informasjon fra vårt regionale nettverk tyder på at utbyggingsprosjektene i olje- og gassektoren skaper positive ringvirkninger for industrien i Fastlands-Norge. Flere store investeringsprosjekter i industrien vil imidlertid avsluttes i inneværende og neste år, og vil kunne føre til lavere investeringsvekst fremover. Fortsatt utflytting av produksjonen kan også dempe investeringsveksten i industrien i Norge. Slike lokaliseringsbeslutninger vil blant annet påvirkes av hvor fleksibelt det norske arbeidsmarkedet viser seg å være.

Produksjonen i de tjenesteytende næringene har økt markert. Vi venter at etterspørselen rettet mot disse næringene vil være høy fremover. Det peker i retning av ytterligere vekst i investeringene. Våre kontakter fra varehandel og tjenesteyting i det regionale nettverket rapporterer at bedriftene planlegger å øke investeringene kommende år.

Investeringer i næringseiendom utgjør en stor andel av investeringene i tjenesteytende sektor. Dette markedet er fremdeles preget av overkapasitet og lave leiepriser, noe som kan bidra til å dempe investeringene. Informasjon fra vårt regionale nettverk tyder imidlertid på at bunnen i dette markedet kan være nådd. Prisene på kontor- og forretningseiendommer har økt med 9 prosent fra annet. halvår i fjor til første halvår i år, se figur 3.7.

Figur 3.7

I 2003 var investeringene som andel av bruttoproduktet i de tjenesteytende sektorene de laveste siden 1993. Den anslåtte veksten i investeringene i tjenestesektoren innebærer at investeringsandelen vil ta seg opp, men investeringene vil utgjøre en mindre del av verdiskapingen enn de har gjort de siste ti årene, se figur 3.8. Trolig var de høye investeringene mot slutten av 1990-tallet også i Norge i noen grad preget av overdreven optimisme i en del tjenesteytende bransjer.

Figur 3.8

Investeringene i petroleumssektoren vokste betydelig i fjor, og det ser ut til at veksten vil fortsette også i år og til neste år. Store utbygginger som Snøhvit, Ormen Lange og Kristin bidrar til den sterke investeringsveksten. Aktiviteten knyttet til disse store prosjektene faller de nærmeste årene, og det er foreløpig ikke vedtatt nye utbygginger av samme størrelsesorden. Likevel venter vi at utsiktene til en varig høyere oljepris vil bidra til at investeringene vil holde seg på et høyt nivå også mot slutten av prognoseperioden. Særlig vil utbyggingen av tidligere marginale og mindre deler av eksisterende felt kunne øke. Anslag på investeringene flere år fram i tid er imidlertid meget usikre.

Sterk vekst i importen

I de første tre kvartalene i år var volumet av den tradisjonelle vareimporten 11 prosent høyere enn i samme periode i fjor. Dette gjenspeiler sterk vekst i det private forbruket, økende investeringer og fortsatt økning i importandelene, se figur 3.9. Oppgangen i importandelene må også ses i sammenheng med lave priser på import fra mange lavkostnadsland og svak konkurranseevne i norske hjemmekonkurrerende bransjer. Det er også et resultat av økt internasjonal arbeidsdeling, blant annet fordi handelshindre bygges ned. Vi venter at importen fortsatt vil vokse fremover, men at veksttakten avtar som følge av noe lavere vekst i innenlandsk etterspørsel.

Figur 3.9

Eksporten av tradisjonelle varer har tatt seg opp. Det må ses i sammenheng med oppgangen ute og økt kapasitet i produksjonen av metaller. Veksten i eksporten er imidlertid lavere enn importveksten hos våre handelspartnere. Fremover venter vi ytterligere vekst i tradisjonell eksport, men legger til grunn at norske bedrifter fortsatt vil tape markedsandeler. Dette må ses i sammenheng med et høyt kostnadsnivå og en forholdsvis sterk kronekurs.

Fortsatt stimulans fra finanspolitikken

Finanspolitikken i 2004 ser ut til å bli noe mer ekspansiv enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge anslås å øke med 0,7 prosentpoeng fra 2003 til 2004. Dette er 0,3 prosentpoeng høyere enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2004.

I Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2005 anslås en ytterligere økning i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge øker underskuddet med 0,4 prosentpoeng fra 2004, eller vel 6 milliarder kroner.

Fra 2003 til 2005 anslår Regjeringen at underliggende nominelle utgifter over statsbudsjettet vil øke med nesten 11 prosent. Kommunenes nominelle inntekter anslås å vokse med litt over 11 prosent i perioden. Dette er noe høyere enn verdiveksten i BNP for Fastlands-Norge i samme periode, se figur 3.10.

Figur 3.10

I våre anslag har vi lagt til grunn at offentlig sektors forbruk av varer og tjenester i faste priser vil vokse med 2 prosent i år og 1¾ prosent neste år. Fra 2006 legger vi til grunn at verdiveksten i offentlige utgifter vil være om lag på linje med verdiveksten i offentlige inntekter, og et uendret reelt skatte- og avgiftsnivå. Basert på disse forutsetningene anslår vi realveksten i offentlig konsum til 1½ prosent per år.

Bedring i arbeidsmarkedet

Antall sysselsatte personer i tredje kvartal i år var 0,5 prosent høyere enn i samme kvartal i fjor ifølge Statistisk sentralbyrås Arbeidskrafts­undersøkelse. Sysselsettingsveksten det siste året har i hovedsak kommet innen detaljhandel, forretningstjenester, undervisning og helse- og sosialtjenester. I industrien faller sysselsettingen fortsatt.

Rapporter fra vårt regionale nettverk tyder på moderat vekst i sysselsettingen den nærmeste tiden. Tilgangen på utlyste stillinger i media er fortsatt lav. Etterspørselen etter arbeidskraft fra bygge- og anleggssektoren synes imidlertid å være betydelig.

Bedrifter vil ofte vente med å øke sysselsettingen til opp­gangen har fått klart feste. I figur 3.11 viser produksjonsveksten og sysselsettingsveksten slik den i gjennomsnitt har vært i denne og tidligere oppgangsperioder i norsk økonomi. Veksten i sysselsettingen har vært forholdsvis lav i de første fire kvartalene etter at konjunkturbunnen ble passert.

Figur 3.11

Figur 3.12 viser videre at sysselsettingsveksten i den nåværende oppgangen har vært svakere i forhold til produksjonsveksten enn i de to forutgående konjunkturoppgangene. Dette understøtter at bedriftene nå høster gevinster fra effektiviseringstiltak, og det er i tråd med at vi har lagt til grunn en sterkere vekst i produksjonspotensialet enn normalt i år. Vi anslår en sysselsettingsvekst i personer på ¼ prosent i år, se figur 3.13.

Figur 3.12     Figur 3.13

Veksten i økonomien anslås å fortsette. Den ledige kapasiteten reduseres gradvis. Samtidig legger vi til grunn at den underliggende produktivitetsveksten avtar noe. Det vil innebære sterkere vekst i etterspørselen etter arbeidskraft. Vi anslår en vekst i sysselsettingen på 1¼ prosent både i 2005 og 2006.

Erfaringsmessig vil arbeidstilbudet øke når den økonomiske aktiviteten tar seg opp. Blant annet varierer antall heltidsstudenter med konjunkturene, se figur 3.14. Vi venter således at tilveksten til arbeidsstyrken blir noe sterkere enn den demografiske tilveksten i arbeidsstyrken fra neste år og ut prognoseperioden.

Figur 3.14

Veksten i arbeidsstyrken dempes imidlertid av et økt antall uførepensjonister og en endring i befolknings­sam­mensettingen med relativt flere personer i aldersgrupper med lavere yrkesfrekvenser. Samlet yrkesfrekvens ventes derfor å endre seg lite fremover. Yrkesfrekvensen anslås til 72½ prosent i 2007, som er ¼ prosentpoeng lavere enn i 2003, se figur 3.15.

Figur 3.15

Med den anslåtte utviklingen for sysselsettingen og arbeidstilbudet vil arbeidsledigheten avta. Arbeidsledigheten målt ved AKU anslås til 4½ prosent i år og til 4 prosent i 2005. I 2006 og 2007 venter vi en ledighet på 3¾ prosent, se figur 3.13.

Figur 3.13