Utviklingen i husholdningenes gjeld

Husholdningenes gjeld vokser fortsatt raskt og langt raskere enn deres inntekt. I forhold til disponibel inntekt var husholdningenes gjeld ved utgangen av andre kvartal i år nær toppnivået fra slutten av 1980-tallet. Rentenedgangen siden desember 2002 har gjort det lettere for husholdningene å betjene den voksende gjelden. Men dersom husholdningene baserer sin tilpasning på forventninger om at et svært lavt rentenivå vil vare ved, kan en senere markert renteoppgang øke risikoen for finansielle problemer og påfølgende fall i etterspørselen. Det er derfor viktig at langsiktige investeringer ikke bygger på at et lavt rentenivå vil vare ved.
Gjeldsveksten er nært knyttet til utviklingen i boligprisene. De siste månedene har boligprisene økt vesentlig. Vi har fremskrevet boligprisene og husholdningenes gjelds- og rentebelastning med utgangspunkt i referansebanen og den alternative rentebanen drøftet i kapittel 5.2, se figur 1–3.1 Med en pengepolitikk i tråd med referansebanen vil boligprisene stige moderat i 2005–2007. Husholdningenes gjeldsbelastning vil i 2007 komme godt over nivåene fra slutten av 1980-tallet, mens rentebelastningen vil være moderat. Sammenlignet med referansebanen vil den alternative rentebanen medføre kraftigere vekst i boligpriser og husholdningenes gjeld først i perioden, deretter svakere vekst. Det gjelder også for disponibel inntekt. Det bidrar til at husholdningenes gjeldsbelastning utvikler seg nokså likt i de to banene. Rentebanene gir større forskjeller i husholdningenes rentebelastning.
Figur 1 Figur 2 Figur 3
Fremskrivningene ovenfor er basert på historiske sammenhenger mellom renter, boligpris og husholdningenes gjeld. Ifølge den historiske analysen har husholdningenes forventninger til den økonomiske utviklingen direkte betydning for boligprisveksten og indirekte betydning for gjeldsveksten. I fremskrivningene har vi antatt at disse forventningene er konstante. En markert endring i positiv eller negativ retning i husholdningenes forventninger vil kunne gi en annen utvikling i boligprisvekst og gjeldsvekst enn det presentert her.
1 Fremskrivningene er basert på estimerte modeller for boligpris og husholdningenes gjeld. Modellene er nærmere forklart i Finansiell Stabilitet 1/2004 (boligpriser) og artikkelen "Hva påvirker gjeldsveksten i husholdningene?" av D.H. Jacobsen og B.E. Naug i Penger og Kreditt 2/2004 (www.norges-bank.no).