4 Inflasjonen
4.1 Inflasjonsutsiktene
4.2 Nærmere om prisimpulsene
4.3 Risikovurderinger
4.1 Inflasjonsutsiktene
Pristigningen målt ved KPI-JAE falt gjennom fjoråret og var svært lav fram til august i år. Prisveksten var lavere enn ventet i sommer, men i september økte tolvmånedersveksten til 0,5 prosent. Dette var om lag som anslått i Inflasjonsrapport 2/04, som ble publisert i juli.
Pengepolitikken er rettet inn mot å bringe inflasjonen opp. Norges Banks foliorenten er satt til 1,75 prosent. Anslagene for utviklingen fremover er basert på en forutsetning om at renten utvikler seg i tråd med terminrentene. Forutsetningen innebærer at renten øker gradvis fra et lavt nivå gjennom prognoseperioden. Videre legger vi til grunn at kronekursen følger utviklingen i terminvalutakursen. Dette innebærer at kronekursen vil være nokså stabil fremover, se omtale i kapittel 1.
På kort sikt venter vi at veksten i konsumprisene vil ta seg forholdsvis raskt opp, se figur 4.1. Depresieringen av kronen gjennom fjoråret vil fortsatt bidra til en oppgang i konsumprisene. Justert for sesongvariasjoner, anslås veksten i KPI-JAE fra måned til måned å bli noe høyere fremover enn i sommer, se figur 4.2. Vi legger også til grunn at det markerte fallet i enkelte vare- og tjenestepriser i fjor høst i noen grad snus. Flyprisene har for eksempel økt. På den annen side vil prisveksten på matvarer trolig fortsatt bli lav.
Figur 4.1 Figur 4.2
Utover i fremskrivningsperioden ser vi for oss at prisveksten tar seg ytterligere opp, men nokså langsomt. Virkningen av depresieringen av kronen gjennom fjoråret uttømmes og den sterkere kursen nå vil etter hvert dempe prisveksten på importerte konsumvarer noe. Høyere priser på olje og andre råvarer vil bidra til økte internasjonale prisimpulser til norsk økonomi. Gjennomslaget fra økte råvarepriser til handelspartnernes eksportpriser synes imidlertid å ha være lavere enn ved tidligere oppganger i råvareprisene.
De norske importprisene dempes også av at en stadig større andel av vår import av konsumvarer kommer fra lavkostland i Asia og Sentral-Europa. I anslagene er det lagt til grunn at vridningen av importen mot lavkostland vil fortsette fremover, men at den avtar gradvis utover i prognoseperioden. Økt ressursutnyttelse internasjonalt vil også etter hvert bidra til noe økte prisimpulser til norsk økonomi.
De innenlandske prisimpulsene vil i stor grad avhenge av forholdet mellom etterspørselen etter varer og tjenester rettet mot norsk økonomi, og de ressursene som er tilgjengelige for å møte denne etterspørselen.
Flere forhold trekker i retning av at norsk økonomi kan tåle høy vekst i produksjon og etterspørsel den nærmeste tiden uten at den innenlandske prisveksten tiltar vesentlig. Økt konkurranse, som følge av nyetableringer og endringer i rammebetingelsene, berører stadig flere næringer. Mange bedrifter har effektivisert produksjonen og produktiviteten har økt.
Våre anslag innebærer forholdsvis høy vekst i produksjonen i flere år fremover. Vi anslår at produksjonsgapet vil bli klart positivt i løpet av 2005, og at det vil være positivt ut fremskrivningsperioden. Ledigheten faller til under 4 prosent. Vi legger til grunn at dette etter hvert vil slå ut i høyere lønnsvekst og økte marginer blant annet i varehandelen. Utsikter til forholdsvis lav lønnsvekst ute, og større arbeidsinnvandring gjennom EØS-utvidelsen bidrar til at økningen i lønnsveksten blir forholdsvis moderat. Sterk konkurranse kan begrense muligheten til å øke marginene.
Med de forutsetningene vi har lagt til grunn, anslås veksten i KPI-JAE å ta seg gradvis opp i årene fra 2005 til 2007. Først mot slutten av prognoseperioden er det utsikter til at prisstigningen kommer opp mot inflasjonsmålet.
Konsumprisindeksen inkludert avgifter og energi (KPI) har steget med 1,1 prosent siden september i fjor, se figur 4.3. Høyere vekst i KPI enn i KPI-JAE gjenspeiler blant annet økningen i bensinprisene. Vi legger til grunn at regjeringens forslag om å heve merverdiavgiften med 1 prosentpoeng vil øke KPI med om lag ½ prosentpoeng fra begynnelsen av 2005. I Statistisk sentralbyrås beregning av KPI-JAE vil det også bli forutsatt at økningen i merverdiavgiften slår fullt ut i KPI i januar. Hvor lang tid det tar før endringen i satsene slår ut i utsalgsprisene er imidlertid usikkert. Det er derfor større en normal usikkerhet knyttet til veksten i KPI og KPI-JAE i månedene etter årsskiftet. Utover i fremskrivningsperioden legger vi til grunn at KPI og KPI-JAE vokser i samme takt.
Figur 4.3
4.2 Nærmere om prisimpulsene
Økte prisimpulser fra internasjonale markeder
Prisveksten på importerte konsumvarer har vært betydelig lavere enn veksten i samlet KPI siden 1995, se figur 4.4. Dette skyldes dels lave prisimpulser fra utlandet, og dels høy produktivitet i varehandelen som har gitt lav vekst i distribusjons- og salgskostnader. Kronestyrkingen i 2002 dempet prisveksten på importerte konsumvarer ytterligere.
Figur 4.4
De internasjonale prisimpulsene til norsk økonomi, slik vi måler dem, har nå begynt å øke. Høyere priser på olje og andre råvarer har slått ut i økte produsentpriser hos våre handelspartnere. Våre anslag er basert på at dette vil bidra til høyere priser på varene Norge importerer. Inflasjonen ute vil også ta seg noe opp etter hvert som kapasitetsutnyttingen øker.
Prisimpulsene fra utlandet til norsk økonomi har blitt dempet som følge av økt andel import fra land med lave kostnadsnivåer, som Kina og land i Sentral-Europa. De siste årene har dette bidratt til fallende forbrukerpriser på blant annet klær og sko, se figur 4.5. Vårt regionale nettverk gir utrykk for at det fortsatt er et potensial for en økning i andelen import fra lavkostland. Vi har imidlertid få holdepunkter for å anslå hvor lenge denne utviklingen vil vare. I anslagene er det lagt til grunn at prisene på klær og sko mot slutten av prognoseperioden vil utvikle seg mer på linje med prisene på andre importerte konsumvarer.
Figur 4.5
Prisene på lyd- og bildeutstyr har hatt en markert nedadgående trend siden midten av 1990-tallet både i Norge og i andre land. Utviklingen gjenspeiler høy produktivitetsvekst og sterk internasjonal konkurranse. Det internasjonale prisfallet på varer innen IT og telekommunikasjon samt lyd- og bildeutstyr er trolig et mer vedvarende trekk. I anslagene har vi lagt til grunn at prisene på slike varer vil fortsette å falle gjennom hele prognoseperioden.
Etter flere år med fall i internasjonale priser på konsumvarer vi importerer, anslås disse prisene å øke med ¼ prosent i 2005. Dette gjenspeiler i hovedsak økte råvarepriser. I 2006 ser vi for oss om lag uendrede priser på disse varene under forutsetning av at råvareprisene flater ut, mens de ventes å øke med ½ prosent i 2007, se figur 4.6.
Figur 4.6
Prisene på importerte konsumvarer i KPI-JAE påvirkes også av innenlandske forhold. I gjennomsnitt utgjør varekostnaden anslagsvis om lag halvparten av prisen på importerte konsumvarer. Den resterende delen av prisen forbrukerne betaler består i hovedsak av marginer og kostnader knyttet til salg og distribusjon i Norge som trolig har vokst lite de siste årene. Det skyldes blant annet sterk konkurranse og høy produktivitetsvekst i varehandelen. I mange bransjer har sammenslåinger og kjedesamarbeid gitt lavere innkjøpskostnader og bedre utnytting av stordriftsfordeler i distribusjon og lagerhold. I anslagene legger vi til grunn at produktivitetsveksten etter hvert avtar noe også i varehandelen. Sammen med høyere lønnsvekst og økte marginer, vil det bidra til at utsalgsprisene på importerte konsumvarer tar seg opp.
Fortsatt positive bidrag til importerte priser fra valutakursen
Svekkelsen av kronekursen i fjor vil fortsatt en tid bidra til en økning i tolvmånedersveksten i prisene på importerte konsumvarer.
Målt ved den importveide indeksen I-44, er kronen om lag 2 prosent sterkere enn i slutten av juni i år. Terminvalutakursen innebærer tilnærmet uendret kurs gjennom prognoseperioden. Med en slik utvikling vil de positive bidragene fra valutakursen utømmes i løpet av våren neste år og etter hvert bli svakt negative, se figur 4.7.
Figur 4.7
Økt konkurranse demper prisveksten
Normalt vil kostnader og marginer øke mer i perioder med høy vekst i produksjon og etterspørsel. Nyetableringer og endrede rammebetingelser har imidlertid gitt skjerpet konkurranse i flere næringer. I en undersøkelse foretatt blant bedriftene i vårt regionale nettverk, angir 80 prosent av bedriftene at konkurrentenes priser er en viktig faktor for prissetting i egen bedrift. I enkelte næringer har sterkere konkurranse gitt økt press på marginene.
Veksten i lønnskostnader per produsert enhet har også falt det siste året, se figur 4.8. Det har bidratt til å trekke ned prisveksten på norskproduserte varer og tjenester. I anslagene har vi lagt til grunn at økt konkurranse og rasjonalisering medfører høyere vekst i produksjonspotensialet i år enn normalt. Dette vil bidra til fortsatt lav prisvekst på norskproduserte varer og tjenester en tid fremover.
Figur 4.8
Den lave prisveksten har ikke påvirket de langsiktige inflasjonsforventningene
Pristigningen målt ved KPI-JAE har ligget lavere enn inflasjonsmålet på 2,5 prosent siden august 2002. Også andre prisindekser viser lav prisvekst. Med de forutsetninger som er lagt til grunn i denne rapporten, vil prisveksten være under målet i størstedelen av prognoseperioden. Dersom inflasjonen blir liggende lavere enn målet i lengre tid, kan det påvirke inflasjonsforventningene. Om dette skjer, kan det bli vanskeligere å bringe inflasjonen tilbake til målet.
Inflasjonsforventningene kan måles på ulike måter. I en intervjuundersøkelse spør TNS Gallup ulike aktører om deres inflasjonsforventninger på 1, 2 og 5 års sikt. Undersøkelsen tyder på at inflasjonsforventningene er godt forankret omkring inflasjonsmålet på lang sikt, se figur 4.9. På kortere sikt ventes inflasjonen å være lavere enn inflasjonsmålet. I tredje kvartal i år ventet både ekspertpanelet og partene i arbeidslivet at konsumprisveksten vil bli lavere enn 2 prosent på 1 års sikt. På 2 års sikt venter de at konsumprisveksten vil øke noe, men at den fortsatt vil ligge under inflasjonsmålet, se figur 4.10.
Figur 4.9 Figur 4.10
Lønnsveksten tar seg noe opp
Årslønnsveksten i år ser ut til å bli om lag 3¾ prosent. Den nominelle lønnsveksten er lavere enn på flere år. Med den lave konsumprisveksten innebærer årets lønnsoppgjør likevel en forholdsvis høy vekst i reallønnen, se figur 4.11. Prisene norske bedrifter får for sine varer og tjenester øker mer enn KPI, som trekkes ned av lavere priser på importerte varer. Høy produktivitetsvekst i år innebærer også at bedriftenes lønnsomhet øker.
Figur 4.11
Anslagene innebærer at sysselsettingen etter hvert stiger og at arbeidsledigheten faller. Dette vil normalt resultere i økt lønnsvekst. Den foreslåtte økningen i merverdiavgiften vil kunne bidra til å øke KPI med om lag ½ prosentpoeng i 2005. Isolert sett vil dette redusere reallønnsveksten. På den annen side er det foreslått å redusere inntektsskattene. Dette kan dempe krav om lønnkompensasjon. Også utsiktene til forholdsvis lav lønnsvekst ute, og mulighetene for økt arbeidsinnvandring gjennom EØS-utvidelsen kan dempe lønnsveksten fremover.
Veksten i årslønnen i 2005 anslås til 4½ prosent, se figur 4.12. Arbeidsledigheten, målt ved AKU, ventes å falle til 3¾ prosent i 2006 og 2007. Årslønnsveksten ventes å ta seg opp til 4¾ prosent i disse årene som følge av strammere arbeidsmarked og forventninger om høyere inflasjon.
Figur 4.12
Regjeringen har uttrykt at den vil fremme forslag om å innføre visse minimumsstandarder for tjenestepensjon for alle lønnsmottakere som ikke allerede har bedre ordninger. Virkningen på bedriftenes kostnader er usikker. En innføring av tjenestepensjon som ikke motsvares av lavere lønnstillegg, vil kunne gi en vekst i arbeidskraftkostnadene som er høyere enn vi anslår.
4.3 Risikovurderinger
Det er knyttet usikkerhet til våre anslag. Våre fremskrivninger er basert blant annet på våre analyser av sammenhengene i økonomien, den valutakursen som er lagt til grunn og forutsetningen om terminrenten. Det er vesentlig usikkerhet knyttet til disse forholdene. Figur 4.13 og 4.14 viser usikkerheten i anslagene for inflasjonen og BNP for Fastlands-Norge beregnet ut fra tidligere avvik mellom anslag og faktisk utvikling.
Figur 4.13 Figur 4.14
Dersom kronekursen utvikler seg annerledes enn lagt til grunn i denne rapporten, vil det påvirke utsiktene for inflasjonen. Det beregnede gjennomslaget fra kronekursen til konsumprisene er også usikkert. Blant annet har vi nokså kort erfaring med hvordan aktørene setter sine priser når pengepolitikken er innrettet mot inflasjonsstyring.
Den markerte prisøkningen på olje og en del andre råvarer har slått ut i økte eksportpriser blant våre handelspartnere, men har foreløpig ikke ført til noen vesentlig økning i konsumprisene i Norge. Effektene kan komme senere, og med større styrke enn vi har lagt til grunn.
Høye olje- og råvarepriser kan dempe veksten internasjonalt. Kinesiske myndigheter har i år iverksatt tiltak for å dempe den økonomiske veksten og unngå overoppheting av økonomien. Dersom veksten ute bremser kraftig opp, kan det bidra til lavere etterspørsel og lavere råvarepriser. Dette kan bidra til lavere inflasjon også i Norge. På den annen side kan et markert fall i oljeprisen bidra til svakere krone som isolert sett gir en periode med sterkere inflasjon.
Med lav rente og god vekst i økonomien er det utsikter til økende og forholdsvis høy kapasitetsutnyttelse de neste årene. Virkningen av denne utviklingen på prisveksten er usikker. Sterk konkurranse kan ha gjort det vanskeligere for bedrifter å velte kostnader over i utsalgsprisene. Det kan dempe lønnsevnen i bedriftene. På den annen side viser erfaringene at lønns- og prisveksten kan ta seg raskt opp når konjunkturene snur.
Det er usikkert hvor ekspansivt pengepolitikken virker på realøkonomien. Vi har liten erfaring med så lave nominelle renter. Anslagene innebærer at husholdningenes gjeld etter hvert blir relativt høy. Det kan ikke utelukkes at de velger å spare mer enn vi har lagt til grunn. En slik konsolidering vil bidra til en svakere realøkonomisk utvikling og til lavere pris- og lønnsvekst enn anslått. På den andre siden kan høye boligpriser og forventninger om lave renter i en lengre periode føre til høyere konsumvekst enn anslått.
Anslagene for utviklingen i produksjonspotensialet er usikre. Dersom produksjonspotensialet vokser mindre enn vi legger til grunn, kan prisveksten øke mer enn anslått. På den annen side kan den høye veksten i produktiviteten og produksjonspotensialet i år fortsette i flere år fremover. Da kan prisveksten blir lavere enn vi nå legger til grunn.