I inflasjonsrapport 2/04 la vi til grunn at norsk økonomi var inne i en oppgangskonjunktur. Vi anslo at BNP-veksten i Fastlands-Norge ville bli sterkere enn veksten i produksjonspotensialet i 2004, som følge av den ekspansive pengepolitikken og internasjonal oppgang. Produksjonsgapet var ventet å bli svakt positivt fra og med 2005. Vi ventet at prisveksten ville tilta fra juni og deretter holde seg nokså stabil frem mot høsten. Inflasjonen, målt ved KPI-JAE ble anslått til 1½ prosent ved inngangen til 2005, og det var ventet at prisveksten ville nå inflasjonsmålet sommeren 2007.

Siden inflasjonsrapport 2/04 ble publisert i juli, har produksjonsutviklingen i norsk økonomi vært om lag som anslått, men veksten i sysselsettingen har vært noe mindre enn vi så for oss. Prisveksten var lavere enn ventet gjennom sommeren, men tok seg opp i september. Tolvmånedersveksten i KPI-JAE var i september om lag som anslått i Inflasjonsrapport 2/04. Prisene på importerte konsumvarer utviklet seg nokså godt i tråd med anslagene frem til juli, men i august falt prisene langt mer enn ventet. En kraftig prisøkning på klær og sko i september bidro til at prisveksten på importerte konsumvarer kom opp mot anslaget fra forrige rapport. Prisveksten på varer og tjenester produsert innenlands har vært litt svakere enn vi ventet, se figur 1. Særlig har prisveksten på matvarer avtatt de siste månedene.

Figur 1

I Figur 2 sammenlignes den faktiske prisveksten med inflasjonsanslaget fra Inflasjonsrapport 2/04, og prediksjoner fra en enkel tidsseriemodell som fanger opp trendvekst og sesongsvingninger i KPI-JAE. Prediksjonene fra tidsseriemodellen var om lag på linje med våre anslag, og ga en høyere tolvmånedersvekst fra juni til august enn den faktiske veksten i KPI-JAE.

Figur 2

Endringer i anslagene fra Inflasjonsrapport 2/04 til 3/04

Anslagene i Inflasjonsrapport 2/04 og Inflasjonsrapport 3/04 er basert på en forutsetning om at renten følger terminrentene i markedet. Vi legger videre til grunn at kronekursen følger terminvalutakursen. Terminrentene som ligger til grunn for anslagene i denne inflasjonsrapporten, er om lag 1 prosentpoeng lavere enn terminrentene i Inflasjonsrapport 2/04. I den forrige inflasjonsrapporten innebar terminvalutakursen tilnærmet uendret kronekurs. Kronekursen er 2 prosent sterkere enn i juni, og terminvalutakursen innebærer også nå tilnærmet uendret kronekurs gjennom prognoseperioden, se figur 3 og 4. En sterkere valutakurs bidrar isolert sett til lavere prisvekst.

Figur 3     Figur 4

Den internasjonale utviklingen har så langt i hovedtrekk vært som forutsatt i forrige inflasjonsrapport, men oljeprisen har økt kraftig. Det er også utsikter til at oljeprisen holder seg høyere enn ventet i forrige rapport. Økte råvarepriser har slått ut i økte eksportpriser hos våre handelspartnere. Dette vil isolert sett gi noe høyere prisvekst på norske importerte konsumvarer målt i utenlandsk valuta.

Hovedtrekkene i den økonomiske utviklingen fremover slik den blir anslått i denne inflasjonsrapporten er ikke vesentlig annerledes enn i Inflasjonsrapport 2/04. Anslagene peker nå i retning av et noe mer markert konjunkturforløp enn sist. Nedenfor gjennomgås de viktigste endringene i anslagene.

Lavere produksjonsgap i 2003

Norges Banks anslag på produksjonsgapet i 2003 er nedjustert med ¼ prosentpoeng, se figur 5. Produksjonsgapet er en usikker størrelse. Alternative metoder for å beregne produksjonsgapet gir ulike resultater. Noe svakere utviklingen i sysselsettingen enn antatt, kan peke i retning av at den ledige kapasiteten i bedriftene har vært noe større enn vi tidligere la til grunn. Den lave innenlandske prisveksten tilsier også at det har vært noe mer ledige ressurser i norsk økonomi enn vi antok i forrige inflasjonsrapport.

Figur 5

Høyere vekst i BNP Fastlands- Norge og lavere ledighet

Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås å bli noe høyere i 2004 – 2006, mens vurderingene av potensiell produksjon er om lag uendret. Produksjonsgapet, slik vi vurderer det, anslås dermed å bli høyere fremover enn tidligere. Høy igangsetting av boliger i år gir høyere boliginvesteringer enn tidligere lagt til grunn. Investeringstellingen for oljevirksomheten peker i retning av at oljeinvesteringene i år og neste år blir høyere enn tidligere anslått. Lavere renter trekker opp den anslåtte etterspørselveksten i 2005 og 2006 sammenlignet med anslagene i Inflasjonsrapport 2/04. Veksten i sysselsettingen er noe oppjustert i forhold til anslagene i Inflasjonsrapport 2/04.

Liten nedjustering av prisveksten

Sterkere realøkonomisk vekst og et større positivt produksjonsgap fremover enn anslått i forrige inflasjonsrapport, bidrar isolert sett til sterkere prisvekst fremover. Noe høyere internasjonale prisimpulser som følge av økte olje- og råvarepriser vil også bidra til sterkere konsumprisvekst. Det er imidlertid flere forhold som bidrar til å dempe prisveksten:

• Produksjonsgapet for 2003 er nedjustert noe. Det innebærer at presset i økonomien i utgangspunktet var mindre enn vi la til grunn sist.
• Prisveksten på norskproduserte varer og tjenester har utviklet seg noe svakere enn lagt til grunn i forrige inflasjonsrapport. Økt konkurranse har holdt prisveksten nede på varer og tjenester som er produsert innenlands. Prisveksten på matvarer har for eksempel avtatt betydelig siden i vår. Økt konkurranse vil trolig fortsette å dempe prisveksten også en tid fremover.
• Anslagene for lønnsveksten er ikke endret fra forrige inflasjonsrapport, selv om det anslås en større nedgang i arbeidsledigheten fremover i denne inflasjonsrapporten. Dette skyldes dels utsikter til at prisveksten øker noe saktere enn tidligere anslått. Vi har lagt til grunn at generelt lav lønnskostnadsvekst internasjonalt vil bidra til å dempe lønnsveksten i Norge. Økt konkurranse fra nye EU-land kan også bidra i samme retning.
• Prisfallet på lyd- og bildeutstyr antas nå å vedvare gjennom hele prognoseperioden. Dette innebærer en liten nedjustering av de anslåtte prisimpulsene, særlig mot slutten av prognoseperioden i forhold til i Inflasjonsrapport 2/04.
• Noe sterkere kronekurs bidrar til nedjusterte anslag for prisveksten på importerte konsumvarer i 2006 og 2007, se figur 6.

Figur 6

Andre institusjoners anslag

Finansdepartementet, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank anslår alle høy vekst i økonomien og tiltakende prisvekst det kommende året. Finansdepartementet har i Nasjonalbudsjettet for 2005 anslått veksten i BNP for Fastlands-Norge til 3,2 prosent i 2004, se figur 7. Dette er det samme som anslått i Revidert Nasjonalbudsjett som ble lagt fram våren 2004. Statistisk sentralbyrå og Norges Bank har begge oppjustert sine anslag på veksten i BNP for Fastlands-Norge siden i sommer, og venter noe høyere vekst i år enn Finansdepartementet.

Figur 7

Norges Bank anslår nå at BNP for Fastlands-Norge øker med 3½ prosent i 2005. Dette er ½ prosentpoeng høyere enn anslått i forrige inflasjonsrapport. Statistisk sentralbyrå har justert ned sitt anslag for veksten i BNP i Fastlands-Norge i 2005 fra 3,3 prosent til 2,9 prosent. Finansdepartementet har i Nasjonalbudsjettet for 2005 anslått veksten i BNP for Fastlands-Norge til 3,1 prosent, det samme som i Revidert Nasjonalbudsjett for 2004.

Prisveksten har vært lavere enn alle de tre institusjonene har anslått, og alle nedjusterte sine anslag for veksten i KPI-JAE i 2004, se figur 8. Finansdepartementet har i Nasjonalbudsjettet anslått veksten i KPI-JAE til 1¾ prosent i 2005. Dette er ½ prosentpoeng lavere enn anslått i Revidert Nasjonalbudsjett for 2004. Statistisk sentralbyrå har justert ned sine prisprognoser omtrent like mye, og anslaget for veksten i KPI-JAE i 2005 er nå 1,3 prosent. I denne inflasjonsrapporten anslår vi at KPI-JAE øker med 1½ prosent i 2005. Dette er det samme som i forrige inflasjonsrapport.

Figur 8

Finansdepartementets anslag er fra 11. mai og 6. oktober 2004. Statistisk sentralbyrå publiserte anslag 17. juni og 16. september. Inflasjonsrapport 2/04 ble lagt frem 1. juli i år. Ettersom de tre institusjonene publiserer anslag på ulike tidspunkter, kan informasjonsgrunnlaget som ligger til grunn for anslagene være ulikt.