|
|
Vedlegg III: Detaljerte anslag og forutsetninger
 Tabell 7 - BNP-vekst i utlandet | | Prosentvis vekst fra foregående år | | | USA | Japan | Tyskland | Frankrike | UK | Sverige | | | | | 1995 | 2,5 | 1,9 | 1,7 | 1,8 | 2,8 | 4,1 | 2,9 | 2,3 | | 1996 | 3,7 | 3,5 | 0,8 | 1,0 | 2,8 | 1,3 | 2,3 | 1,4 | | 1997 | 4,5 | 1,8 | 1,4 | 1,9 | 3,3 | 2,4 | 3,1 | 2,3 | | 1998 | 4,2 | -1,2 | 2,0 | 3,6 | 3,1 | 3,6 | 2,8 | 2,9 | | 1999 | 4,4 | 0,2 | 2,0 | 3,2 | 2,9 | 4,6 | 3,5 | 2,8 | | 2000 | 3,7 | 2,8 | 2,9 | 3,8 | 3,9 | 4,3 | 4,0 | 3,5 | | 2001 | 0,8 | 0,4 | 0,8 | 2,1 | 2,3 | 0,9 | 1,4 | 1,6 | | 2002 | 1,9 | -0,3 | 0,1 | 1,2 | 1,8 | 2,1 | 1,5 | 0,6 | | 2003 | 3,0 | 2,5 | -0,1 | 0,5 | 2,2 | 1,6 | 1,4 | 0,5 | | | Anslag | | | | | | | | | | 2004 | 4¼ | 4¼ | 1½ | 2½ | 3¼ | 3¼ | 2¾ | 2,0 | | 2005 | 3,0 | 2,0 | 1¾ | 2¼ | 2½ | 2¾ | 2½ | 2,0 | | 2006 | 3,0 | 1¾ | 2,0 | 2½ | 2½ | 2¼ | 2½ | 2¼ | | 2007 | 3,0 | 1½ | 2,0 | 2½ | 2½ | 2¼ | 2½ | 2½ | |
1) Eksportvekter, Norges 24 viktigste handelspartnere
2) Vekter fra Eurostat Kilde: OECD og Norges Bank Tabell 8 - Konsumpriser i utlandet | | Prosentvis vekst fra foregående år | | | USA | Japan | | | | Sverige | | | | | 1995 | 2,8 | -0,1 | 1,7 | 1,8 | 2,7 | 2,5 | 2,3 | 2,9 | | 1996 | 2,9 | 0,1 | 1,2 | 2,1 | 2,5 | 0,5 | 1,8 | 2,4 | | 1997 | 2,3 | 1,7 | 1,5 | 1,3 | 1,8 | 0,7 | 1,6 | 1,7 | | 1998 | 1,5 | 0,7 | 0,6 | 0,7 | 1,6 | 0,3 | 1,1 | 1,2 | | 1999 | 2,2 | -0,3 | 0,6 | 0,6 | 1,3 | 0,5 | 1,3 | 1,2 | | 2000 | 3,4 | -0,7 | 1,4 | 1,8 | 0,8 | 0,9 | 2,0 | 2,1 | | 2001 | 2,8 | -0,6 | 1,9 | 1,8 | 1,2 | 2,4 | 2,4 | 2,4 | | 2002 | 1,6 | -0,9 | 1,3 | 1,9 | 1,3 | 2,2 | 1,9 | 2,3 | | 2003 | 2,3 | -0,3 | 1,0 | 2,2 | 1,4 | 1,9 | 1,8 | 2,1 | | | Anslag | | | | | | | | | | 2004 | 2¾ | -¼ | 2,0 | 2¼ | 1¼ | ¾ | 1½ | 2,0 | | 2005 | 2¼ | 0,0 | 1½ | 1¾ | 1¾ | 1½ | 1¾ | 1¾ | | 2006 | 2½ | ¼ | 1½ | 1¾ | 2,0 | 2,0 | 1¾ | 1¾ | | 2007 | 2½ | ½ | 1¾ | 1¾ | 2,0 | 2,0 | 2,0 | 2,0 | |
1) HICP, Harmonized Indices of Consumer Prices 2) Importvekter, Norges 23 viktigste handelspartnere 3) HICP. Vekter fra Eurostat (landets andel av eurolandenes forbruk) Kilde: OECD og Norges Bank Handlingsregelen for budsjettpolitikken og våre forutsetningerHandlingsregelenRetningslinjene for budsjettpolitikken (handlingsregelen), som ble innført våren 2001 (St.meld. nr. 29 (2000-2001)), innebærer at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet over tid skal svare til forventet realavkastning av Petroleumsfondet. Forventet realavkastning av Petroleumsfondet er anslått til 4 prosent. Retningslinjen om å bruke forventet realavkastning av fondskapitalen tar utgangspunkt i en normal konjunktursituasjon. Det er presisert at i en situasjon med høy aktivitet i økonomien, bør en holde tilbake i budsjettpolitikken i forhold til dette, mens det ved et konjunkturtilbakeslag kan være behov for noe større bruk av oljeinntekter. Videre er det presisert at ved særskilt store endringer i fondskapitalen eller i faktorer som påvirker det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet fra ett år til det neste, må en endret innfasing av petroleumsinntekter fordeles over flere år, basert på et anslag på størrelsen på realavkastningen i Petroleumsfondet noen år fram i tid. Regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2005 innebærer et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd i 2005 på 66,4 milliarder kroner. Dette er vel 24 milliarder kroner over forventet realavkastning av kapitalen i Statens petroleumsfond ved inngangen til 2004. Bruken av oljeinntekter i 2004 ble høyere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2004. Anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet er økt med 7,5 milliarder kroner i forhold til Nasjonalbudsjettet for 2004, og med 3 milliarder kroner i forhold til Revidert nasjonalbudsjett. Forutsetningene i inflasjonsrapportenVi har lagt anslagene i Nasjonalbudsjettet 2005 til grunn for våre anslag. I følge Nasjonalbudsjettet 2005 vil impulsen fra finanspolitikken til norsk økonomi neste år være lavere enn de tre foregående årene. For årene 2004 og 2005 anslås den underliggende nominelle utgiftsveksten over statsbudsjettet å øke med nesten 11 prosent, mens den nominelle inntektsveksten til kommunene anslås å vokse med litt over 11 prosent. Dette er noe høyere enn verdiveksten i BNP for Fastlands-Norge i samme periode. Som en teknisk forutsetning legger vi til grunn en årlig reell vekst i det offentliges kjøp av varer og tjenester på 2 prosent i år, 1¾ prosent i 2005 og 1½ prosent i 2006 og 2007. Tabell Tabell 9 - Beregningstekniske forutsetninger| Historisk utvikling | | | Foliorente | | | | 1997 | 99,2 | 3,4 | | 1998 | 101,7 | 5,5 | | 1999 | 100,4 | 6,3 | | 2000 | 103,3 | 6,2 | | 2001 | 100,2 | 7,0 | | 2002 | 91,6 | 6,7 | | | | | | 2003 1.kv | 88,7 | 6,0 | | 2.kv | 91,9 | 5,1 | | 3.kv | 95,7 | 3,4 | | 4.kv | 94,7 | 2,5 | | | | | | 2004 1.kv | 98,1 | 2,0 | | 2.kv | 94,9 | 1,8 | | 3.kv | 96,1 | 1,8 | | | | Beregningstekniske forutsetninger | Terminkurs | | | 2004 4.kv | 93,6 | 1,7 | | | | | | 2005 1.kv | 93,5 | 1,8 | | 2.kv | 93,4 | 1,9 | | 3.kv | 93,2 | 2,1 | | 4.kv | 93,1 | 2,3 | | | | | | 2006 1.kv | 93,0 | 2,6 | | 2.kv | 93,0 | 2,8 | | 3.kv | 92,9 | 3,1 | | 4.kv | 92,9 | 3,3 | | | | | | 2007 1.kv | 93,0 | 3,5 | | 2.kv | 93,0 | 3,7 | | 3.kv | 93,1 | 3,9 | | 4.kv | 93,1 | 4,0 | | |
1) Importveid valutakursindeks, 44-land. Vektene er beregnet på grunnlag av import fra 44 land, som dekker 97 prosent av total import. Vektene er løpende og basert på årlige importandeler.
2) Tremåneders terminrenter er beregnet ut fra rentene i penge- og swaprentemarkedet observert 28. oktober. Vi har trukket 0,25 prosentpoeng fra terminrentene for å få et uttrykk for forventet foliorente. Dessuten er rentebanen justert for
at kredittrisikoen øker med tid til forfall. Kilde: Norges Bank Figur Figur Tabell 10 - Anslag på makroøkonomiske hovedstørrelser
med terminrente og terminkurs | | | Milliarder
kroner | Prosentvis endring fra foregående
år
(der ikke annet fremgår) | | | | | | Anslag | | | | | 2003 | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 | 2007 | | | Realøkonomi | | | | | | | | Etterspørsel fra Fastlands-Norge1) | 1270,0 | 1,7 | 4¼ | 4,0 | 3½ | 2¼ | | - Privat konsum | 722,0 | 3,8 | 5,0 | 4½ | 3¾ | 2½ | | - Offentlig konsum | 353,0 | 1,4 | 2,0 | 1¾ | 1½ | 1½ | | - Bruttoinvesteringer i Fastlands-Norge | 195,0 | -4,7 | 5¾ | 5,0 | 5,0 | 2¾ | | Oljeinvesteringer2) | 63,0 | 15,8 | 12½ | 15,0 | 5,0 | -7½ | | Tradisjonell eksport | 189,0 | 2,6 | 4,0 | 4½ | 3,0 | 3,0 | | Import | 433,0 | 2,2 | 8½ | 6,0 | 4,0 | 1¾ | | BNP | 1564,0 | 0,4 | 2¾ | 3¼ | 2¾ | 2,0 | | BNP Fastlands-Norge | 1246,0 | 0,6 | 3¾ | 3½ | 2¾ | 2,0 | | Potensielt BNP Fastlands-Norge | 1258,0 | 2½ | 3,0 | 2½ | 2½ | 2½ | | Produksjonsgap Fastlands-Norge | -12,0 | -1,0 | -¼ | ¾ | 1,0 | ½ | | | Arbeidsmarkedet | | | | | | | | Sysselsetting | | -0,6 | ¼ | 1¼ | 1¼ | ½ | | Arbeidsstyrke, AKU | | -0,1 | ¼ | 1,0 | 1,0 | ½ | | Registrert ledighet (rate) | | 3,9 | 4,0 | 3½ | 3¼ | 3¼ | | AKU-ledighet (rate) | | 4,5 | 4½ | 4,0 | 3¾ | 3¾ | | | Priser og lønninger | | | | | | | | KPI3) | | 2,5 | ½ | 2¼ | 1¾ | 2¼ | | KPI-JAE4) | | 1,1 | ¼ | 1½ | 1¾ | 2¼ | | Årslønn5) | | 4,5 | 3¾ | 4½ | 4¾ | 4¾ | |
1) Privat og offentlig konsum og brutto realinvesteringer i Fastlands-Norge
2) Utvinning og rørtransport
3) Ikke korrigert for innføring av maksimalpris på barnehageplasser.
4) KPI-JAE: KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer. Ikke korrigert for innføring av maksimalpris på barnehageplasser.
5) Årslønnsveksten er basert på TBUs definisjoner og beregninger. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, Aetat Arbeidsdirektoratet og Norges Bank
|
|