Inflasjonsrapport 3/2004

Utskrift

1 Utviklingen den siste tiden

Ramme:
- Prisutviklingen den siste tiden

Prisveksten om lag som ventet

Prisstigningen i sommer, målt ved KPI-JAE, var lavere enn anslått i forrige inflasjonsrapport. Det var særlig prisene på klær og skotøy som utviklet seg svakere enn antatt. I september tok prisveksten seg opp til en årsvekst på 0,5 prosent, om lag som ventet, se figur 1.1. Korrigeres KPI-JAE for innføring av maksimalpris i barnehagene, som har en engangsvirkning på konsumprisveksten, og virkningen av rentene på husleien, var prisstigningen i september om lag ¾ prosent.

Figur 1.1

Lav prisstigning gjenspeiles også i prisindeksene i nasjonalregnskapet, i produsentprisene og i priser for førstegangsomsetning. Enkelte av disse prisene er imidlertid påvirket av økningen i råvarepriser og viser noe sterkere vekst, se figur 1.2. Informasjon fra Norges Banks regionale nettverk indikerer også svært moderat vekst i næringslivets utsalgspriser, se vedlegg 1.

Figur 1.2

Inflasjonen i Norge holdes fortsatt nede av lave prisimpulser fra utlandet. Dette gjenspeiler lav prisvekst internasjonalt og økt import fra lavkostland. Prisveksten på importerte varer har også blitt dempet av sterk konkurranse i varehandelen. Det negative bidraget fra internasjonale priser har imidlertid avtatt det siste året som følge av svekkelsen av kronekursen i 2003 og økte råvarepriser.

Prisveksten på norskproduserte varer og tjenester har avtatt og har de siste månedene ligget i overkant av 1 prosent. Økningen i prisene på tjenester med lønn som dominerende kostnadsfaktor har holdt seg forholdsvis høy. Prisveksten på andre tjenester har falt det siste året, blant annet som følge av økt konkurranse og høy produktivitetsvekst. Veksten i husleiene er også redusert. Prisene på norskproduserte varer kan ha blitt dempet av en økt andel vareinnsats fra utlandet. Dette kan igjen ha bidratt til økt konkurranse for norske underleverandører.

Se nærmere omtale av konsumprisutviklingen de siste månedene.

Høy vekst i norsk økonomi

Veksten i norsk økonomi er høyere enn vårt anslag for veksten i potensiell produksjon. I første halvår var BNP for Fastlands-Norge 3,6 prosent høyere enn ett år tidligere. Fortsatt ligger den samlede produksjonen trolig litt under nivået for potensiell produksjon, se figur 1.3.

Figur 1.3

Økonomien blir stimulert av lav rente, oppgangen internasjonalt og økte oljeinvesteringer. Økt import har dempet virkningen av høy innenlandsk etterspørsel på produksjonen.

Husholdningenes samlede etterspørsel vokser sterkt. Lavt rentenivå, sterk reallønnsvekst og økende boligformue stimulerer privat konsum. Igangsettingen av boliger har økt markert. Husholdningenes lånevekst holder seg på et høyt nivå.

Realinvesteringene i bedriftene i Fastlands-Norge har også begynt å ta seg opp, særlig i tjenesteytende sektorer. Høy aktivitet og nyetableringer i varehandelen har bidratt til oppgang i investeringer i næringsbygg. Informasjon fra Norges Banks regionale nettverk tyder også på at bedriftsinvesteringene øker. Bedriftenes inntjening er bedret, og etterspørselen etter kreditt øker fra et lavt nivå. Flere forventningsundersøkelser viser økt optimisme blant bedriftene.

Veksten i sysselsettingen har tatt seg opp, men noe mindre enn ventet i forrige inflasjonsrapport, se figur 1.4. Den moderate oppgangen i sysselsettingen, sammen med sterk økning i produksjonen, tyder på at bedriftene fortsatt høster gevinster av effektiviseringstiltak. Informasjon fra det regionale nettverket tyder på vekst i sysselsettingen i bygg og anlegg, varehandel og annen tjenesteyting i den nærmeste tiden. Flere forventningsundersøkelser peker også i retning av at sysselsettingen vil ta seg opp i tiden fremover, spesielt innen tjenesteytende næringer.

Figur 1.4

Lave internasjonale prisimpulser

Aktiviteten internasjonalt er fortsatt høy. Den globale veksten det siste året har vært den sterkeste på flere tiår. Det har vært særlig sterk vekst i USA og Kina. Oppgangen har etter hvert blitt bredere basert.

I flere land er styringsrentene satt opp siden forrige inflasjonsrapport. Den amerikanske sentralbanken har hevet styringsrenten to ganger med til sammen ½ prosentpoeng. Sentralbanken i Storbritannia har økt renten med et ¼ prosentpoeng siden forrige rapport. I Canada og New Zealand er styringsrenten satt opp med henholdsvis ½ og ¾ prosentpoeng.

Høy etterspørsel ute har bidratt til økte råvarepriser. Oljeprisen er høy. Prisene på olje for fremtidig levering har også økt markert de siste månedene, se figur 1.5. Sterk prisvekst på olje og andre råvarer har så langt ikke ført til vesentlig økning i den underliggende inflasjonen internasjonalt. Utenlandske produsent- og eksportpriser har også steget mindre enn i tidligere perioder med høy vekst i råvareprisene. Lav lønnsvekst, sterk konkurranse, samt mindre bruk av olje og andre råvarer i produksjonen kan være årsaker til dette.

Figur 1.5

De høye råvareprisene har imidlertid dempet forventningene til vekst fremover. Sammen med lavere vekst i sysselsettingen i USA enn forventet, har dette bidratt til at renteforventningene i USA og euroområdet er nedjustert siden forrige inflasjonsrapport. De lange rentene har også falt, se figur 1.6.

Figur 1.6

For norsk økonomi bidrar høy oljepris til at oljeinvesteringene i år og neste år trolig blir høyere enn tidligere lagt til grunn. Økningen i råvareprisene har bedret lønnsomheten for mange norske eksportbedrifter. Svekkelsen av amerikanske dollar den siste tiden kan i noen grad motvirke effekten på overskuddene av økte råvarepriser.

Lav prisvekst hos våre handelspartnere innebærer trolig fortsatt moderat vekst i deres eksportpriser og dermed forholdsvis beskjedne prisimpulser til norsk økonomi.

Lavere terminrenter

Anslagene for utviklingen fremover er basert på en forutsetning om at renten utvikler seg i tråd med terminrentene. Terminrentene har falt markert og ligger i gjennomsnitt 1 prosentpoeng lavere enn forutsatt i forrige inflasjonsrapport. Forutsetningen innebærer at renten øker gradvis fra et lavt nivå gjennom prognoseperioden, se figur 1.7.

Figur 1.7

Vi legger videre til grunn at kronekursen følger utviklingen i terminvalutakursen. Siden juni har kronekursen styrket seg med om lag 2 prosent. Terminvalutakursen innebærer en om lag uendret kurs gjennom prognoseperioden, se figur 1.8.

Figur 1.8

Rentene har falt noe mer i Norge enn internasjonalt. Markedet venter nå første renteheving i Norge på ¼ prosentpoeng sommeren 2005, se figur 1.9. Det ventes en rente i underkant av 2½ prosent ved utgangen av 2005. Dette er en nedjustering i forventningene med om lag 1 prosentpoeng siden juli.

Figur 1.9

I likhet med de internasjonale hovedvalutaene var norske kroner forholdsvis stabil fra slutten av juni frem til midten av oktober. Den siste tiden har imidlertid amerikanske dollar svekket seg mot de fleste valutaer, inkludert norske kroner. Renteforventningene i Norge fram i tid er redusert. Isolert sett kunne dette ha bidratt til noe svakere krone. Forventninger om at rentebunnen er nådd, sammen med høy oljepris og forventninger om en vedvarende høy oljepris, har imidlertid understøttet kronekursen.
 
Den høye oljeprisen bidrar til at overskuddet på driftsbalansen øker fra 2003 til 2004. Isolert sett trekker dette i retning av en sterkere krone. Virkningen på kronekursen motvirkes imidlertid av økt langsiktig kapitalutgang via Statens petroleumsfond. I perioden juli til november vil det bli kjøpt 47 milliarder kroner til fondet, se egen utdypning side 53. Dessuten beholder trolig oljeselskapene en stor del av sitt økte kontantoverskudd i utenlandsk valuta, se utdyping side 54. Samtidig bidrar en svekkelse av handelsbalansen for Fastlands-Norge fra 2003 til 2004 til økt kommersiell etterspørsel etter valuta og redusert etterspørsel etter kroner.