Sammendrag
Prisveksten er svært lav og vesentlig under inflasjonsmålet på 2½ prosent. Det er særlig fall i prisene på importerte konsumvarer som trekker prisveksten ned under inflasjonsmålet, men prisveksten på norskproduserte varer og tjenester har også avtatt.
Kapasitetsutnyttingen i fastlandsøkonomien er om lag som på midten av 1990-tallet. Lønnsveksten har kommet ned, og var i fjor på et nivå som er forenlig med inflasjonsmålet på lang sikt. Det er utsikter til et moderat hovedoppgjør i år, det første på åtte år. Kronekursen er på linje med nivået på midten av 1990-tallet. Rentenivået er på linje med nivået hos våre handelspartnere.
Verken arbeidsledigheten, lønnsveksten eller kapasitetsutnyttingen i fastlandsøkonomien avviker vesentlig fra gjennomsnittet de siste ti årene. Forklaringen på den lave prisveksten er dermed å finne i andre forhold. Styrkingen av kronekursen gjennom 2002 har gitt prisfall på de konsumvarene vi importerer. I tillegg ser det ut til at lave prisimpulser fra utlandet og økt konkurranse i en del næringer har bidratt til lavere inflasjon.
Pengepolitikken er rettet inn mot å bringe inflasjonen tilbake til inflasjonsmålet. Siden desember 2002 er Norges Banks styringsrente redusert fra 7 prosent til 2 prosent. Den importveide kronekursen har svekket seg med om lag 12 prosent i den samme perioden. Det vil bidra til å øke prisveksten.
Aktiviteten i norsk økonomi er på vei opp. Løpende statistikk tyder på god vekst i den samlede produksjonen i Fastlands-Norge i annet halvår i fjor. Det er, som ventet, god vekst i husholdningenes forbruk. Investeringsnivået i næringslivet er lavt. Forventningsundersøkelser gir tegn til økt optimisme i næringslivet. Aksjekursene i Norge har økt vesentlig. Det er sterk vekst i boligprisene, men overkapasitet av næringseiendommer. Antall personer som er sysselsatt, har steget noe siden i sommer, men vært omtrent uendret de siste månedene. Arbeidsledigheten målt ved AKU har de siste månedene vært om lag 4½ prosent.
Norges Banks regionale nettverk rapporterer at aktivitetsnivået er økende i de fleste næringer, og markedsutsiktene er gode for det neste halvåret. Til tross for bedret konjunktursituasjon, er det få innen privat sektor som har planer om økte investeringer. Sysselsettingen ser ikke ut til å øke i takt med økningen i etterspørsel og aktivitet.
Konjunkturoppgangen internasjonalt har fått sterkere feste, men veksten er fortsatt svak i euroområdet. Oppgangen er i hovedsak konsentrert til USA, Asia og Øst-Europa. Verdensøkonomien synes fortsatt sårbar for nye forstyrrelser. Inflasjonen er lav i de fleste land.
Renteutviklingen ute har vesentlig betydning for utviklingen i kronekursen. Rentenivået i USA, Europa og Japan er historisk lavt. Markedsaktørene ser ut til å forvente fortsatt lave renter en tid fremover.
I denne rapporten presenteres anslag basert på at renten følger terminrentene i markedet. Det innebærer at den kortsiktige pengemarkedsrenten vil gå noe ned fram mot sommeren. Deretter øker terminrentene gradvis, i det vesentlige parallelt med økningen i rentene hos våre handelspartnere. Vi har lagt til grunn at kronekursen følger utviklingen i terminkursen, som tyder på forventninger om en nokså stabil kurs fremover.
Aktiviteten i norsk økonomi vil trolig ta seg opp de nærmeste årene. Etter hvert anslås det å gi høyere utnytting av kapasiteten i norsk økonomi.
Selv om aktiviteten øker, venter vi at prisveksten vil holde seg lav en tid fremover. Flere av de forholdene som ga lav prisvekst i 2003, vil kunne fortsette å virke i år. Mange bedrifter har rasjonalisert. På kort sikt kan det gjøre det mulig å øke produksjonen uten tilsvarende vekst i sysselsettingen. Vi har lagt til grunn at slike ekstra effektivitetsgevinster hentes ut i 2004. Det tilsier at det er rom for sterkere vekst i økonomien uten at det oppstår press på realressursene. Produksjonsgapet anslås å holde seg svakt negativt i år, se figur 1. Det ventes å dempe lønns- og prisveksten det nærmeste året.
Figur 1
Prisimpulsene fra utlandet kan se ut til å være lavere enn vi tidligere har lagt til grunn. Endringer i handelsmønsteret og internasjonalt prisfall på enkelte varer trekker veksten i konsumprisene ned. Slike forhold ventes å dempe inflasjonen gjennom prognoseperioden.
Basert på disse forutsetningene anslås prisveksten å holde seg lav i år, men så å ta seg opp. Svekkelsen av kronekursen siden januar i fjor gir utsikter til høyere priser på de konsumvarene vi importerer, se figur 2. Samtidig legger vi til grunn at den internasjonale oppgangskonjunkturen vil bidra til at prisimpulsene fra utlandet gradvis blir mindre negative.
Figur 2
I takt med veksten i produksjonen anslås produksjonsgapet å bli positivt i 2005 og 2006. Sterkere vekst i sysselsettingen ventes etter hvert å føre til lavere arbeidsledighet. Sammen med høyere inflasjon tilsier det at lønnsveksten tiltar noe i årene fremover. Inflasjonen målt ved KPI-JAE anslås å bli liggende noe under inflasjonsmålet neste år. På to års sikt, i løpet av våren 2006, er det utsikter til at inflasjonen kommer opp til inflasjonsmålet på 2½ prosent.