Etterprøving av Norges Banks anslag for 2003
1)
Konsumprisveksten justert for avgifter og uten energivarer ble 1,1 prosent i 2003. Dette var vesentlig lavere enn vi anslo to år tidligere. Figur 1 viser hvordan Norges Banks anslag for inflasjonen i 2003 har utviklet seg over tid, sammen med den faktiske utviklingen. Inflasjonsanslagene er blitt gradvis nedjustert siden høsten 2001. Andre institusjoner nedjusterte sine anslag for inflasjonen i 2003 omtrent som Norges Bank.
Figur 1
Anslagene i inflasjonsrapportene er basert på beregningstekniske forutsetninger for rente og valutakurs. Disse forutsetningene behøver ikke å avspeile den mest sannsynlige utviklingen. Formålet med anslagene er ikke nødvendigvis å treffe best mulig, men å gi et best mulig beslutningsgrunnlag for pengepolitikken. Pengepolitikken vil normalt bli endret om anslagene ikke er i tråd med inflasjonsmålet på to års sikt.
Prognosefeil kan være et resultat av at de beregningstekniske forutsetningene, eller andre viktige forutsetninger som lå til grunn for analysen, var gale. En annen kilde til prognosefeil er at økonomien kan ha blitt utsatt for uventede hendelser som det ikke var mulig å forutse på prognosetidspunktet. En tredje kilde til prognosefeil kan være at analyseapparatet eller skjønnet som ble nyttet var dårlig. Anslagene fremover vil også avhenge av situasjonen i økonomien når anslagene lages. Dersom den løpende statistikken, eller vår tolkning av den, ikke gir et korrekt bilde av den økonomiske utviklingen kan anslagene også bli dårlige.
For å kunne vurdere avviket mellom faktisk og anslått prisvekst i 2003 må vi se på utviklingen i de økonomiske variablene som påvirker prisveksten. De ulike variablene påvirker prisveksten med ulikt tidsetterslep. Inflasjonen bestemmes i hovedsak av utviklingen i valutakursen, prisimpulser fra utlandet, lønnsveksten i Norge og konkurransesituasjonen i norsk økonomi. Utviklingen i disse variablene har nær sammenheng med den økonomiske veksten internasjonalt og i Norge. Tabell 1 viser anslått og faktisk utvikling for en del variable som påvirker prisveksten.
Tabell 1
Avviket mellom faktisk og anslått prisvekst i 2003 kan i hovedsak forklares med kraftig prisfall på importerte konsumvarer, se figur 2. Dette må sees i sammenheng med kronekursstyrkingen i 2002 og lave priser – målt i utenlandsk valuta – på varene vi importerer:
- Valutakursen ble vesentlig sterkere enn anslått i 2002, se tabell 1. En viktig årsak til kronestyrkingen i 2002 var den svake utviklingen internasjonalt. I 2003 ble veksten vesentlig svakere enn IMF, OECD, andre analytikere og observatører samt Norges Bank ventet i 2001 og 2002. Den svake utviklingen har sammenheng med blant annet stor politisk usikkerhet internasjonalt knyttet til terrorangrep og krig i Irak, lungesykdommen SARS, nedgang i investeringene etter investeringsboblen på slutten av 1990-tallet og aksjekursfall etter nedjustering av vekstutsikter og finansskandaler. Tilbakeslaget førte til en serie av rentereduksjoner og nedgang i renteforventningene internasjonalt. Rentene i Norge ble holdt oppe fordi presset i norsk økonomi var høyt og lønnsoppgjøret våren 2002 kom ut overraskende høyt. Økende renteforskjell overfor utlandet bidro til at kronekursen styrket seg markert. Særskilte forhold i internasjonal økonomi førte dessuten til en sterkere krone enn en i utgangspunktet ville vente ut fra høyere rentedifferanse alene.2
- De internasjonale prisimpulsene, målt ved produsentprisene, ble lavere enn anslått i 2002 og i 2003. Det gjenspeiler den svake veksten internasjonalt. Prisveksten på konsumvarene som vi importerer målt i utenlandsk valuta har imidlertid vært enda lavere de siste årene enn det som kommer fram av utviklingen i produsentprisene. Vridning av handel fra høykostland til lavkostland har ført til fall i prisene på klær. Prisene på audiovisuelt utstyr har falt i de fleste land, inkludert Norge, som følge av sterk produktivitetsvekst i produksjonen av disse varene. Nye beregninger som tar hensyn til disse forholdene viser at de internasjonale prisimpulsene falt med 1½ prosent i 2003.3
Figur 2
Prisveksten på norskproduserte varer og tjenester ble også noe lavere i 2003 enn antatt, se figur 2. Økt konkurranse og effektivisering i flere næringer sammen med svakere vekst i norsk økonomi kan ha bidratt til dette:
- Innen næringer som telekommunikasjon og luftfart har konkurransen økt de siste årene gjennom avreguleringer og nyetableringer. Mange aktører har kuttet kostnader gjennom nedbemanninger og omstruktureringer. Høyere produktivitet har trolig gitt grunnlag for lavere priser. Prisene på teletjenester og flyreiser har falt. Prisene på enkelte dagligvarer har også falt. Prisene på disse varene kan ha blitt satt ned som et mottrekk til etableringen av den internasjonale lavpriskjeden Lidl i Norge.
- Veksten i norsk økonomi ble lavere enn anslått i 2003. Mange tjenesteytende næringer ble påvirket av situasjonen i internasjonal økonomi. Høy kostnadsvekst bidro til lav vekst i offentlig produksjon og sysselsetting. Utviklingen i industrien var svak som følge av lav internasjonal etterspørsel etter industrivarer og svak konkurranseevne etter flere år med høy lønnsvekst og den sterke kronen i 2002. Høye strømpriser gjennom vinteren 2002 ga en inndragning av kjøpekraft fra husholdningene. Dette kan ha dempet etterspørselen etter enkelte varer. Deler av klesbransjen og lyd- og bildebransjen opplevde svikt i etterspørselen i begynnelsen av 2003 med påfølgende salgsaktivitet.
- Svakere økonomisk vekst bidro til at lønnsveksten ble lavere enn ventet i 2003. Effekten av dette på prisene ble imidlertid små, ettersom høyere lønnsvekst enn ventet i 2002 virket positivt på prisene også i 2003.
I tabell 2 har vi forsøkt å henføre avviket mellom faktisk og anslått prisvekst til de ulike forklaringsvariablene. Vi har tatt utgangspunkt i nye beregninger av internasjonale prisimpulser og nye beregninger av gjennomslaget fra valutakursen.4
Tabell 2
Etterprøving av anslagene har blant annet som siktemål å bedre grunnlaget for prognoser i fremtiden. Det er særlig på tre punkter hvor vi mener vi har gjort fremskritt i anslagsarbeidet det siste året:
- Vi vil nå forsøke å mer direkte fange opp prisutviklingen i utlandet på de konsumvarene vi importerer, fremfor å se på aggregerte internasjonale indekser for produsent- og eksportpriser. Dette gir trolig et bedre utgangspunkt for å lage prognoser for de internasjonale prisimpulsene i fremtiden.
- Nye beregninger kan tyde på at virkningen av kronestyrkingen på konsumprisene er noe mindre og kommer noe senere enn våre modeller har tilsagt. Beregninger av kursgjennomslag er imidlertid usikre siden vi har nokså kort erfaring med hvordan inflasjons- og prissettingsmekanismene virker når pengepolitikken er innrettet mot inflasjonsstyring.
- Effekten av endringer i konkurranse-forholdene på prisene kan være betydelige, men er vanskelige å kvantifisere. Erfaringene fra 2003 fører imidlertid til at vi nå er mer oppmerksomme på denne type forhold. Vi benytter nå aktivt vårt regionale nettverk til å forsøke å fange opp endringer i konkurransetrykket og hvilke effekter det eventuelt kan få på priser i de ulike næringene.
Fotnoter