Inflasjonsrapport 1/2004

Utskrift

Lave utenlandske prisimpulser til norsk økonomi

Prisveksten i Norge er lav. Det er særlig prisveksten på importerte konsumvarer som har bidratt til den lave prisstigningen. Disse varene har en vekt på 28 prosent i konsumprisindeksen justert for avgifter og uten energivarer (KPI-JAE). Prisutviklingen på importvarer i Norge styres i stor grad av valutakursutviklingen og prisutviklingen i utlandet.

Norges Bank har tradisjonelt anslått de utenlandske prisimpulsene på bakgrunn av utviklingen i råvarepriser og aggregerte indekser for handelspartnernes konsumpriser, eksportpriser og produsentpriser for industriprodukter. Slike indekser vil ikke nødvendigvis fange opp den internasjonale prisveksten på vår import av konsumvarer. Det skyldes at Norges konsumvareimport har en annen sammensetning enn de aggregerte indeksene for utenlandske priser. I tillegg fanger ikke disse indeksene opp effekter av at importen vris fra høykostland til lavkostland. Slike handelsvridninger har bidratt til lavere priser for enkelte varegrupper, særlig de siste par årene. Indeksene for utenlandske konsum- og produsentpriser omfatter også leveranser til hjemmemarkedet. De utenlandske konsumprisindeksene er sterkt påvirket av varer og tjenester som ikke handles internasjonalt, og som har en annen prisutvikling enn de konsumvarene vi importerer.

Utenrikshandelsstatistikken viser utviklingen i norske importpriser. Importprisene måles i norske kroner og viser derfor ikke direkte de internasjonale prisimpulsene til norsk økonomi. En kunne i prinsippet korrigere seriene for valutakursendringer. Gjennomslaget fra valutakursen til importprisene er imidlertid usikkert, blant annet fordi utenlandske eksportører kan basere prissettingen på konjunktur- og konkurransesituasjonen i Norge.

Det er således betydelig usikkerhet om de internasjonale prisimpulsene til norsk økonomi. Vi har forsøkt å måle disse ved å konstruere en kvartalsindeks som mer direkte måler utviklingen i de internasjonale prisimpulsene til importvarene i KPI og KPI-JAE.¹ Denne indeksen skal blant annet fange opp viktige forhold som har påvirket de internasjonale prisimpulsene til norsk økonomi det siste tiåret:

• vridning av importen i retning av Kina og andre lavkostnadsland
• høy produktivitetsvekst i produksjonen av visse typer varer

Indeksen er sammensatt av utenlandske priser på klær, sko, biler, lyd- og bildeutstyr, møbler og hvitevarer og andre varer. Vektene i indeksen avspeiler disse gruppenes andel av importerte konsumvarer i KPI-JAE. For lyd- og bildeutstyr, møbler, hvitevarer, klær og skotøy er konsumpriser for disse varene hos handelspartnerne benyttet. For klær og skotøy er det i tillegg beregnet vridningseffekter som følge av økt import fra lavkostnadsland. Disse beregningene tar hensyn til at prisnivåene hos enkelte importland er vesentlig lavere enn hos andre handelspartnere.² For biler er produsentprisene for biler hos handelspartnerne benyttet. Prisene for andre varer er gitt den samme utviklingen som de samlede eksportprisene hos handelspartnerne.

Figur 1 viser utviklingen i de ulike undergruppene i indeksen. De utenlandske prisene på lyd- og bildeutstyr har falt siden begynnelsen av 1990-tallet. Prisene på klær og skotøy har også falt markert de siste årene. Prisene på biler, møbler og hvitvarer og andre varer har økt noe.

Figur 1

Figur 2 sammenligner utviklingen i gjennomsnittet for produsentprisene hos våre 25 viktigste handelspartnere med den nye indikatoren for internasjonale prisimpulser. Siden 1994 har produsentprisene økt med nær 15 prosent mer enn prisene målt ved den nye indikatoren. I gjennomsnitt i perioden 1993-2002 økte produsentprisene årlig med 1,2 prosent, mens veksten i den nye indikatoren var null.

Figur 2

De utenlandske prisimpulsene, målt ved den nye indikatoren, falt i perioden 1997 til 2001. Generelt var det lav prisvekst hos handelspartnerne i denne perioden, og Asia-krisen førte til prisfall på en del av varene vi importerer. Prisveksten ble også påvirket av tiltakende prisfall på lyd- og bildeutstyr. Dette gjenspeiler sterk produktivitetsvekst i produksjonen av slike varer. Videre falt prisene på klær som følge av økt import fra lavkostland. Fallet i de utenlandske prisimpulsene ble midlertidig dempet i 2001. Dette reflekterte blant annet økt oljepris og noe høyere lønnsvekst hos handelspartnerne. Vridningen av klesimporten var i tillegg lav i 2001. Den internasjonale nedgangskonjunkturen førte til forsterket fall i prisene ute fra 2002.

Det er betydelig usikkerhet knyttet til den nye indikatoren. Flere av beregningene er basert på skjønn. Blant annet er det vanskelig å anslå presist virkningen av at importen vris i retning av lavkostnadsland. Det er mulig at den nye indikatoren også overvurderer prisimpulsene fra utlandet. Dette har særlig sammenheng med at det for mange av varene er tatt utgangspunkt i konsumprisene hos handelspartnerne. Konsumprisene omfatter også påslag for lønn og andre innenlandske kostnader. Disse kostnadene vil gjennomgående øke mer enn innkjøpsprisene på de handlede varene. Samlet sett er det likevel grunn til å tro at indeksen bidrar til at vi på en bedre måte enn før fanger opp impulsene fra utlandet til prisutviklingen på konsumvarer i Norge.

Fotnoter