2 Den internasjonale utviklingen
Konjunkturoppgangen internasjonalt har fått sterkere feste de siste månedene, se figur 2.1. Oppgangen er i hovedsak fortsatt konsentrert til USA, Asia og Øst-Europa. Veksten har også tatt seg noe opp i EU-landene, men oppgangen er klart mer moderat og ujevn enn i de øvrige regionene. Vi venter at veksten for handelspartnerne sett under ett vil tilta ytterligere, og at oppgangen blir bredere basert, se tabell 2.1. For handelspartnerne sett under ett, ventes produksjon å øke mer enn den trendmessige veksten først mot slutten av 2005, slik at det er ledig produksjonskapasitet gjennom hele prognoseperioden. Dette vil bidra til fortsatt lav prisstigning hos våre handelspartnere de nærmeste årene. Med moderat vekst og lav prisstigning, er det utsikter til at styringsrentene kan forbli lave i en forholdsvis lang periode framover.
Figur 2.1 Tabell 2.1
Sterk vekst i USA, men fortsatt svakt arbeidsmarked
Bruttonasjonalproduktet i USA vokste med 3,1 prosent i 2003. Privat etterspørsel er fortsatt den viktigste drivkraften, men også offentlig etterspørsel bidro til vekst. Mot slutten av året var veksten i private investeringer svært sterk, understøttet av bedret lønnsomhet i bedriftene, lave langsiktige renter og ulike skatteinsentiver. Veksttakten i privat konsum avtok noe. Industriproduksjonen har tatt seg opp fra sommeren 2003, og tillitsindikatorer for bedriftssektoren peker i retning av en fortsatt oppgang. Sterk produktivitetsvekst reduserer bedriftenes behov for arbeidskraft. Konjunkturoppgangen har foreløpig gitt vesentlig svakere sysselsettingsvekst enn det som har vært vanlig i tidligere oppganger, se figur 2.2. Arbeidsledigheten har avtatt noe, men det skyldes først og fremst at flere har trukket seg ut av arbeidsstyrken.
Figur 2.2
Forbrukernes tillit har likevel økt. Det private forbruket stimuleres fortsatt av den svært ekspansive finans- og pengepolitikken. Fra 2000 til 2003 snudde den offentlige strukturelle budsjettbalansen fra et overskudd på 0,9 prosent av BNP til et underskudd på 4,5 prosent av BNP, i hovedsak som en følge av betydelige skattelettelser og økte militærutgifter, se figur 2.3. Styringsrenten i USA er nå svært lav. Samtidig har den kraftige depresieringen av amerikanske dollar bidratt til en bedring av konkurranseevnen, og de langsiktige rentene er lave. Inflasjonen er lav og avtakende. Prisveksten målt utenom mat og energi er den laveste på over 40 år.
Figur 2.3
Veksten i BNP er anslått å øke ytterligere i år, understøttet av nye skattelettelser i første halvår og bedret konkurranseevne. Ekspansiv pengepolitikk og høyere aksjekurser vil også bidra positivt. Bedriftenes bedrede finansielle stilling trekker i retning av fortsatt investeringsvekst. Vi venter imidlertid at veksttakten etter hvert vil avta noe. Lav reallønnsvekst som en følge av det svake arbeidsmarkedet, kan dempe veksten i det private forbruket. Utover i prognoseperioden er det utsikter til at stimulansene fra penge- og finanspolitikken vil avta.
Sterkere euro demper veksten i euroområdet
Veksten i bruttonasjonalproduktet for euroområdet sett under ett var 0,4 prosent i 2003. Veksten tok seg noe opp i andre halvår, drevet av sterkere etterspørsel både internasjonalt og innenlands. Investeringene tok seg svakt opp i 4. kvartal. Veksten er fortsatt moderat, og styrkingen av euro har bidratt til svakere nettoeksport.
De siste månedene har utviklingen i bedriftene og i husholdningssektoren vært ulik. Industriproduksjonen har økt. Ulike tillitsindikatorer for bedriftene peker i retning av fortsatt vekst. Lønnsomheten i bedriftene har bedret seg. Det private forbruket vokser lite. Lav tillit i husholdningssektoren peker i retning av at det kan ta tid før husholdningenes etterspørsel tar seg opp igjen. Den svake utviklingen i det private forbruket må ses i sammenheng med utviklingen i arbeidsmarkedet. I 3. kvartal 2003 falt sysselsettingen for første gang siden 1994. Arbeidsledigheten har stabilisert seg for området sett under ett, men det skyldes i noen grad lavere yrkesdeltakelse. Lønnsveksten er lav, se figur 2.4.
Figur 2.4
Konsumprisveksten i området varierte rundt 2 prosent gjennom store deler av 2003, til tross for flere år med lav kapasitetsutnyttelse og en betydelig styrking av euroen. De siste månedene har imidlertid inflasjonen avtatt. Det har særlig vært en klar avdemping av inflasjonen i de mindre landene, se figur 2.5. For området sett under ett har den underliggende inflasjonen vært noe lavere enn veksten i den harmoniserte konsumprisindeksen. Det er utsikter til lavere inflasjon fremover, som en følge av svakere lønnsvekst, ledig kapasitet, styrkingen av euroen og økt konkurranse.
Figur 2.5
Veksttakten i BNP anslås å ta seg ytterligere opp gjennom året, drevet av økt eksport til blant annet Storbritannia, Øst-Europa og Asia. I tillegg ventes sterkere vekst i det private forbruket, som følge av skattelettelser og økt vekst i realinntektene, etter hvert som inflasjonen avtar. Bedret lønnsomhet i bedriftene vil ventelig bidra til at investeringene tar seg opp mot slutten av 2004.
Den økonomiske utviklingen i EU-landene utenfor euroområdet har variert. I Storbritannia har den ekspansive penge- og finanspolitikken de siste årene bidratt til vekst. BNP-veksten i 4. kvartal 2003 var den høyeste siden 1. kvartal 2000. Privat konsum har tatt seg opp igjen etter en forbigående periode med lav vekst. Boligprisene fortsetter å øke kraftig. Opprusting av helse- og utdanningsvesenet bidrar til fortsatt vekst i offentlige utgifter. Prisveksten er lav. Privat og offentlig konsum vil ventelig være de viktigste drivkreftene fremover. I Danmark var det ingen vekst i BNP i 2003, for første gang siden 1993. Arbeidsledigheten har steget med 1,5 prosentpoeng de siste to årene, til 6,5 prosent i januar. Prisveksten har avtatt markert det siste året. I Sverige tok veksten seg noe opp i tredje kvartal, som en følge av økt etterspørsel både internasjonalt og innenlands. Ledigheten har imidlertid fortsatt å øke gradvis. Inflasjonen har avtatt gjennom året, og tolvmånedersveksten i UND1X, Riksbankens målvariabel, var 1,1 prosent i januar 2004.
Asia viktig drivkraft i verdensøkonomien
Asia har samlet sett stått for i overkant av en tredjedel av veksten globalt de siste årene. Importen, spesielt av råvarer, men også andre varer, bidrar til å holde etterspørselen oppe i andre verdensdeler. Internasjonale råvarepriser har økt, se figur 2.6. Også skipsfarten har opplevd solid vekst drevet av utviklingen i Asia. Handelen mellom asiatiske land vokser mye.
Figur 2.6
I Japan har industriproduksjonen økt kraftig, i stor grad drevet av økt etterspørsel fra andre asiatiske land og USA. Forventningsindikatorer for husholdningene har vist en positiv tendens det siste halve året, og det er tegn til at privat konsum tar seg opp. Konsumprisene fortsetter å falle, men styrken i prisfallet har avtatt. Ledigheten er redusert, delvis som en følge av fallende arbeidsstyrke, men det er også tegn til noe sterkere sysselsetting.
I Kina var BNP-veksten i 2003 på hele 9,1 prosent, se figur 2.7. Det var kraftig vekst både i investeringene og i det private forbruket. Eksport til Kina har vært en viktig faktor bak veksten i flere av de øvrige asiatiske landene. Flere asiatiske sentralbanker intervenerer fortsatt med betydelige beløp for å hindre at valutakursene styrker seg. Intervensjonene har bare delvis blitt sterilisert og har derfor bidratt til sterk vekst i pengemengden i flere av de asiatiske landene, særlig i Kina. Dette gir igjen opphav til en kraftig kredittvekst. Faren for tiltakende inflasjon og overinvesteringer har økt. Kinesiske myndigheter har gjennomført tiltak for å begrense kredittveksten, men situasjonen i det innenlandske bankvesenet er fortsatt usikker.
Figur 2.7
Oljeprisutviklingen
Siden forrige inflasjonsrapport har oljeprisen ligget nær eller over 28 dollar per fat, som er øvre grense i OPECs målsone for oljeprisen. Gjennomsnittlig oljepris for hele 2003 ble 28,90 dollar, den høyeste på 20 år. Usikkerhet knyttet til Irak-krigen, relativt god kvotedisiplin i OPEC og tiltakende økonomisk vekst bidro til den høye prisen gjennom året. Samtidig som etterspørselen etter olje sesongmessig faller utover våren, er flere land utenfor OPEC i ferd med å øke oljeproduksjonen. Dette gjelder først og fremst Russland og landene rundt Det kaspiske hav, men også flere land i Afrika, samt Canada og Mexico. Produksjonsveksten i Irak har foreløpig stoppet opp, men kan nå nivået fra før krigen i løpet av første halvår. OPEC har vedtatt å kutte produksjonen fra 1. april for å holde oljeprisen oppe når etterspørselen etter olje sesongmessig faller.
Som en følge av de store valutakurssvingningene har oljeprisen variert betydelig målt i ulike valutaer, se figur 2.8. Empiriske undersøkelser kan tyde på at det er liten sammenheng mellom utviklingen i oljeprisen og dollarkursen. OPEC-landene har imidlertid gitt uttrykk for at dollarsvekkelsen fører til at oljeprisen må være i øverste del av målsonen for å motvirke en forverring i deres bytteforhold. På kort sikt trekker lave lagerbeholdninger, oppgang i verdensøkonomien og lite ledig produksjonskapasitet i retning av fortsatt høy oljepris, se figur 2.9.
Figur 2.8 Figur 2.9
Usikkerhetsmomenter
På kort sikt synes usikkerheten om utviklingen fremover å være noe mer balansert enn ved forrige inflasjonsrapport. De positive formueseffektene av oppgangen i aksjemarkedene og i boligmarkedene kan bli sterkere enn vi har lagt til grunn. På den annen side er det fortsatt en risiko for en markert avmatning i konsumet i USA, særlig knyttet til den svake utviklingen i arbeidsmarkedet. Etter flere år med relativt stabil inflasjon internasjonalt, se figur 2.10, er det en risiko for at prisveksten blir lavere enn lagt til grunn, selv om denne kan synes noe mindre enn i fjor høst. Særlig kan den lave kapasitetsutnyttelsen, og effektene av strukturelle forhold, virke mer dempende på prisveksten enn vi har lagt til grunn. Blant annet kan utvidelsen av EU og iverksettelse av tidligere fremforhandlede avtaler i Verdens handelsorganisasjon innen tekstiler og klær bidra til økt konkurranse i USA og euroområdet fremover. Økt konkurranse kan gi grunnlag for høyere vekst, men på kort sikt kan omstillingskostnadene ved ny internasjonal arbeidsdeling dempe den økonomiske veksten hos våre handelspartnere. Samlet kan disse forholdene føre til at prisstigningen blir lavere enn anslått.
Figur 2.10
På litt lengre sikt er det fortsatt betydelig usikkerhet om hvorvidt oppgangen vil vedvare. Anslagene for det amerikanske budsjettunderskuddet fremover er blitt oppjustert, og underskuddet på handelsbalansen er fortsatt stort. Et kraftigere fall i amerikanske dollar mot euro kan gi et nytt tilbakeslag i euroområdet.