Inflasjonsrapport 1/2004

Utskrift

Gjennomslaget fra kronekursen til prisene på importerte konsumvarer

Prisveksten på importvarene i KPI-JAE har vært negativ de siste årene. Det skyldes i stor grad at kronekursen styrket seg gjennom 2001 og 2002, men endringer i handelsmønsteret og internasjonalt prisfall på enkelte produkter, særlig lyd- og bildeutstyr, har også bidratt. Nye beregninger indikerer at prisene inn til Norge, målt i utenlandsk valuta, har utviklet seg svakere enn vi tidligere har lagt til grunn, se egen utdypning på side 38 i denne rapporten. Det tilsier at utenlandske priser kan forklare en større del av prisfallet på importvarer i KPI-JAE enn tidligere antatt. Motstykket er i så fall at utviklingen i kronekursen kan forklare en mindre del, og at gjennomslaget fra kronekursen til norske konsumpriser er svakere og/eller tregere enn vi tidligere har lagt til grunn.

Vi har undersøkt dette ved å modellere prisene på importerte konsumvarer i KPI-JAE basert på de nye beregningene for internasjonale prisimpulser. Foreløpige analyser indikerer at prisveksten på de importerte konsumvarene vil avta med ½ prosentpoeng det første året og med 2 prosentpoeng det neste året dersom kronekursen styrker seg permanent med 10 prosent.¹ Tidligere har vi lagt til grunn en sterkere og raskere effekt, se figur 1. Beregningene tilsier imidlertid at prisveksten vil avta noe mer i det 3. og 4. året enn det som følger av våre tidligere undersøkelser.

Figur 1

Analysene indikerer samtidig at endringer i utenlandske priser virker raskere på prisene på importerte konsumvarer enn endringer i valutakursen. Det kan ha sammenheng med at endringer i kronekursen i større grad kan oppfattes som midlertidige enn endringer i utenlandske priser og kostnader.²

Figur 2 dekomponerer prisveksten på de importerte konsumvarene i KPI-JAE i tråd med de nye analysene. Dekomponeringen viser at utviklingen i kronekursen er den viktigste faktoren bak prisfallet på importerte konsumvarer de siste årene, men at prisfallet også har klar sammenheng med negative prisimpulser utenfra og at produksjonsgapet i norsk økonomi har falt. Lavere produksjonsgap har bidratt til lavere priser på importvarene i KPI-JAE ved at forhandlerne har satt ned prisene, blant annet gjennom økt salgsaktivitet, som følge av svakere etterspørsel. Våre tidligere beregninger tilsa at utviklingen i kronekursen kunne forklare en større del av prisfallet på de importerte konsumvarene.

Figur 2

Beregningene er usikre. Det skyldes blant annet at de er basert på usikre tall for hva prisimpulsene fra utlandet har vært. De er også usikre siden vi har nokså kort erfaring med hvordan inflasjons- og prissettingsmekanismene virker når pengepolitikken er innrettet mot inflasjonsstyring.

Fotnoter