4 Inflasjonsanslag
4.1 Prisimpulser
4.2 Inflasjonsutsiktene
4.3 Risikovurderinger
Den underliggende prisveksten avtok gjennom fjoråret og er nå svært lav. Pengepolitikken er rettet inn mot å bringe prisveksten opp. Den lave prisveksten skyldes først og fremst fall i prisene på de konsumvarene vi importerer. Fallet har sammenheng med styrkingen av kronekursen fram til begynnelsen av 2003, men prisfall målt i utenlandsk valuta på mange av de varene vi importerer har også bidratt.
Samtidig har prisveksten på en del norskproduserte varer og tjenester avtatt, selv om lønnsveksten har vært høy over flere år. Økt konkurranse har bidratt til lavere priser på blant annet flyreiser, teletjenester og enkelte dagligvarer. Økt konkurranse har samtidig ført til høyere produktivitet i mange virksomheter. Det har trolig dempet virkningene av den høye lønnsveksten på inflasjonen.
Flere av de forholdene som ga lav prisvekst i 2003 vil trolig fortsette å virke i år. Rasjonaliseringene som fortsatt pågår i næringslivet gjør bedriftene i stand til å øke produksjonen uten sterk vekst i sysselsettingen. Høyere produktivitetsvekst gjør at økonomien kan vokse mer uten at det oppstår press på realressursene. Det ventes å dempe lønns- og prisveksten det nærmeste året.
Prisimpulsene fra utlandet ser ut til å ha vært negative de siste årene, og lavere enn vi tidligere har lagt til grunn, se egen utdyping på side 38. Endringer i handelsmønsteret har gitt lavere priser på vår import av klær målt i utenlandsk valuta. Samtidig synes en del internasjonalt handlede konsumvarer å ha vedvarende fallende priser. Det gjelder særlig lyd- og bildeutstyr. Prisfallet på vår import av slike varer målt i utenlandsk valuta ventes å fortsette.
Lavere internasjonale prisimpulser enn tidligere anslått tilsier at utenlandske priser kan forklare en større del av prisfallet på importerte varer i konsumprisindeksen. Motstykket er at utviklingen i kronekursen trolig forklarer en mindre del. Foreløpige analyser kan indikere at virkningene fra kronekursen til prisene på de importerte konsumvarene er noe mindre, og kommer noe senere, enn våre tidligere beregninger har vist, se egen utdyping på side 40. Det kan derfor ta noe lenger tid enn vi tidligere har lagt til grunn før svekkelsen av kronen siden begynnelsen av 2003 slår ut i prisene. Kronekursen er imidlertid fortsatt den viktigste faktoren bak fallet i prisene på importerte konsumvarer.
For å bringe prisveksten opp til inflasjonsmålet har Norges Bank satt ned renten med i alt 5 prosentpoeng, til 2 prosent, i løpet av et drøyt år. Kronekursen målt ved den importveide indeksen I-44 har svekket seg med om lag 12 prosent siden desember 2002. Kronekursen er tilbake på det samme nivået som på midten av 1990-tallet.
Anslagene for utviklingen fram til 2006 er basert på en teknisk forutsetning om at renten utvikler seg i tråd med terminrenten. Forutsetningen innebærer noe lavere rente på kort sikt, men at renten øker gradvis fra sommeren, se figur 4.1. Vi har lagt til grunn at kronekursen følger utviklingen i terminkursen, som tyder på forventninger om en nokså stabil kurs fremover, se figur 4.2.
Figur 4.1 Figur 4.2
Vi venter at prisstigningen vil ta seg opp fra sommeren 2004. Styrkingen av kronen i 2002 er nå fullt ut snudd. Isolert sett vil det bidra til at inflasjonen tar seg opp igjen. Prisveksten på importerte konsumvarer vil imidlertid dempes av fortsatt fall i prisene på disse varene målt i utenlandsk valuta. Den innenlandske prisveksten, som normalt vil ta seg opp når produksjons- og sysselsettingsveksten tiltar, dempes av økt konkurranse og høy produktivitetsvekst i flere næringer. Med de forutsetningene vi har lagt til grunn for renten og kronekursen, tilsier anslagene at inflasjonen vil komme opp til inflasjonsmålet på 2½ prosent våren 2006. Produksjonsgapet ser ut til å bli negativt også i år, men anslagene tilsier nokså høy vekst i realøkonomien gjennom året. Vi venter at produksjonsgapet vil være positivt fra neste år, se figur 4.3.
Figur 4.3
4.1 Prisimpulser
Impulser fra internasjonal økonomi
De internasjonale prisimpulsene til norsk økonomi har trolig vært negative de siste årene, og lavere enn vi tidligere har lagt til grunn. Prisene på konsumvarer som importeres til Norge målt i utenlandsk valuta falt med anslagsvis 1½ prosent i fjor.
Selv om det er tegn til at veksten tar seg opp internasjonalt, vil det ta tid før den ledige kapasiteten er bygget ned. De nærmeste årene er det utsikter til lav lønnsvekst hos våre handelspartnere. Sammen med sterk internasjonal konkurranse vil det ventelig bidra til at produsentprisene avtar noe i år. Etter hvert som oppgangen i internasjonal økonomi får feste, anslår vi at veksten i produsentprisene ute tar seg gradvis opp til et mer normalt nivå på rundt ¾ prosent i 2006.
De siste årene har prisimpulsene fra utlandet til de norske konsumprisene vært lavere enn veksten i produsentprisene ute skulle tilsi. Denne utviklingen vil trolig fortsette. Prisene på en del av de varene vi importerer, ser ikke ut til å følge utviklingen i produsentprisene ute. Klær og lyd- og bildeutstyr utgjør til sammen nærmere 30 prosent av de importerte konsumvarene. Slik vi har målt det, har prisene på disse varene i utenlandsk valuta falt i flere år, se figur 4.4. I det siste har også prisene på sko falt. En viktig grunn er trolig endringer i den internasjonale arbeidsdelingen. Stadig flere konsumvarer importeres fra land med svært lave kostnadsnivåer. Blant annet har importen fra Kina til Norge økt vesentlig etter 2001, da Kina ble medlem av WTO, se figur 4.5. Andelen av Norges import som kommer fra Kina vil trolig fortsette å øke fremover. Importandelen fra land i Sentral-Europa med lave kostnadsnivåer øker også. Disse endringene bidrar til at importørenes kostnader reduseres. Det slår ut i lavere priser til forbrukerne. I tillegg dempes prisveksten i Norge ved at prisveksten på import fra andre handelspartnere enn Kina og sentraleuropeiske land også avtar.
Figur 4.4 Figur 4.5
En annen forklaring på de negative prisimpulsene fra utlandet til norsk økonomi, er at høy produktivitetsvekst og sterk internasjonal konkurranse har bidratt til vedvarende prisfall på varer innen IT og telekom samt i lyd- og bildebransjen. Prisene på lyd- og bildeutstyr i den norske konsumprisindeksen har falt med 8 prosent det siste året. Siden midten av 1990-tallet har prisene på disse varene falt med 5,5 prosent per år i gjennomsnitt. Vi ser en liknende utvikling i andre land, se figur 4.6. Prisfallet ser ut til å ha skjedd nokså uavhengig av utviklingen i valutakursene.
Figur 4.6
Prisfallet på klær, sko og lyd- og bildeutstyr anslås å vedvare gjennom hele prognoseperioden, se egen utdyping på side 38. For de andre konsumvarene vi importerer, anslås prisveksten i utenlandsk valuta å ta seg gradvis opp, etter hvert som kapasitetsutnyttingen internasjonalt øker. For alle importerte konsumvarer sett under ett, anslår vi at prisene målt i utenlandsk valuta faller med 1½ prosent i år og noe mindre neste år, se figur 4.7. Vi legger til grunn at om lag halvparten av dette fallet slår gjennom i konsumprisene på importvarer i Norge.
Figur 4.7
Valutakursutviklingen vil bringe prisveksten opp
Kronekursen har svekket seg markert siden januar i fjor. Målt ved den importveide indeksen I-44 er kronen tilbake på nivået den hadde på midten av 1990-tallet. Likevel dempes prisveksten fortsatt av styrkingen av kronen fra 2000 til og med 2002.
Endringer i kronekursen virker på konsumprisveksten med et tidsetterslep. Det er usikkert hvor langt dette tidsetterslepet er. Styrken i gjennomslaget fra kronekursen til konsumprisene er også usikkert. De internasjonale prisimpulsene har trolig vært lavere de siste årene enn vi tidligere har lagt til grunn. Det tilsier at utenlandske priser kan forklare en større del av prisfallet vi har sett på de importerte varene i konsumprisindeksen enn vi tidligere har antatt. Motstykket er at utviklingen i kronekursen trolig forklarer en mindre del. Ved å ta hensyn til lavere internasjonale prisimpulser enn tidligere antatt, indikerer foreløpige empiriske undersøkelser at gjennomslaget fra kronekursen til konsumprisene i Norge er noe mindre, og kommer noe senere enn vi tidligere har lagt til grunn, se egen utdyping på side 40.
Selv om det er betydelig usikkerhet om gjennomslaget fra endringer i valutakursen til konsumprisene, venter vi at prisene på de importerte konsumvarene i KPI etter hvert vil stige. Kronekursen har falt vesentlig det siste året. Svekkelsen av kronen reflekteres i importprisene slik de måles i utenrikshandelsstatistikken, se figur 4.8. Disse prisene, som registreres når importvarene kommer til landet, og før de når forbrukerne, har økt siden midten av 2003. Erfaringsmessig kan det se ut til at endringer i valutakursen slår ut i importprisene om lag et halvt år før konsumprisene blir påvirket. Vår vurdering tilsier likevel at vi først får vesentlige positive prisbidrag fra valutakursen mot slutten av 2004.
Figur 4.8
Våre beregninger av gjennomslaget fra kronekursen til prisstigningen er usikre. Skulle prisene på importerte konsumvarer ta seg raskere opp gjennom våren enn vi anslår, kan det være tegn på at gjennomslaget fra valutakursen er sterkere, eller kommer raskere, enn vi nå legger til grunn.
Økt konkurranse kan dempe prisveksten fremover
Kapasitetsutnyttingen i økonomien har falt fra de høye nivåene rundt årtusenskiftet. Det bidrar trolig til at prisveksten nå er lav. Når etterspørselen tar seg opp og den ledige kapasiteten tas i bruk, vil kostnadene normalt øke igjen. Konkurransen er imidlertid skjerpet i flere næringer som følge av nyetableringer og endringer i rammebetingelser. Disse endringene har presset prisene ned i flere næringer. Økt konkurranse gjør det vanskeligere enn før for bedriftene å velte økte kostnader over i prisene. Luftfart, dagligvarehandel og telekom er eksempler på bransjer der nye aktører har etablert seg eller er i ferd med å gjøre det. Det bidrar til å dempe prisstigningen. Prisene på flyreiser falt med nærmere 20 prosent fra januar i fjor til januar i år, se figur 4.9.
Figur 4.9
Tilpasningen til en ny konkurransesituasjon synes ikke å være over. Vi legger til grunn at den høye veksten i produksjonen som anslås i år vil gi relativt moderate inflasjonsimpulser. Prisveksten på norskproduserte varer og tjenester i år anslås å bli dempet av økt konkurranse og rasjonalisering. Vi har imidlertid ikke klare holdepunkter for å vente at effektiviteten i næringslivet vil øke raskere enn før i mange år fremover. For 2005 og 2006 legger vi til grunn en normalisering, slik at veksten i etterspørselen etter hvert vil bidra til høyere inflasjon gjennom økt press i økonomien.
Lav inflasjon holder lønnsveksten nede i år
Etter flere år med høy lønnsvekst, ble det gitt mer moderate tillegg i fjorårets oppgjør. Likevel ble årslønnsveksten 4½ prosent ettersom det i hovedoppgjøret i 2002 ble avtalt vesentlige tillegg med virkning fra 2003. Økende arbeidsledighet og redusert lønnsevne i mange bedrifter og offentlige virksomheter bidro trolig til å dempe lønnsveksten i fjor. Vi har lagt til grunn at det i hovedsak vil være stramheten i arbeidsmarkedet samlet sett som påvirker lønnsutviklingen fremover.
Produksjonen i norsk økonomi anslås å vokse mer enn normalt i årene fremover. I år ventes produktiviteten å øke mer enn normalt, slik at veksten i sysselsettingen blir moderat. Neste år venter vi nokså sterk vekst i sysselsettingen og lavere arbeidsledighet. I 2006 anslås arbeidsledigheten å falle ytterligere, til 4 prosent målt ved AKU.
I 2004 ser veksten i konsumprisene ut til å bli vesentlig lavere enn tidligere antatt. Vi legger nå til grunn at KPI ikke vil øke fra 2003 til 2004. Inflasjonen målt ved KPI-JAE vil også bli svært lav. Det legger grunnlag for høy vekst i reallønnen, selv med moderate nominelle lønnstillegg i år. Dette gjelder i særlig grad i industrien, der lønnsoverhenget er nokså høyt. I 2005 og 2006 ventes inflasjonen å være vesentlig nærmere inflasjonsmålet på 2½ prosent.
Vi anslår at lønnsveksten vil reduseres til 3¾ prosent i år, se figur 4.10. Arbeidsmarkedet ser ut til å bedre seg noe raskere enn vi ventet i høst. Det kan isolert sett bidra til å trekke lønnsveksten opp i forhold til tidligere anslag. Vi anslår imidlertid at dette blir mer enn motvirket av utsiktene til svært lav inflasjon i år.
Figur 4.10
I 2005 og 2006 anslås lønnsveksten å øke i takt med et strammere arbeidsmarked og høyere inflasjon. I disse årene anslår vi at ledigheten vil være noe lavere enn den var i gjennomsnitt på 1990-tallet. Det kan tilsi at lønnsveksten blir noe høyere enn den var da.
Tendensen de siste årene har vært at en større andel av lønnsveksten avtales det første året av den toårige perioden en hovedavtale gjelder. Ser vi slike toårige perioder under ett, er den anslåtte sammenhengen mellom lønnsveksten og utviklingen i arbeidsmarkedet om lag på linje med det vi har sett siden midten av 1990-tallet, se figur 4.11.
Figur 4.11
Inflasjonsforventningene på lang sikt avviker ikke vesentlig fra inflasjonsmålet
I Norge har prisstigningen den siste tiden beveget seg stadig lenger bort fra inflasjonsmålet. Fortsatte virkninger av kronestyrkingen i 2002 og lave prisimpulser både utenfra og hjemme, gir utsikter til lav prisvekst også i en periode fremover. Dersom inflasjonsforventningene får feste på et for lavt nivå, vil det bli mer krevende å bringe inflasjonen tilbake til inflasjonsmålet.
Inflasjonsforventningene kan blant annet måles gjennom forventningsundersøkelsen til TNS Gallup, der ulike aktører blir spurt om inflasjonsforventninger på 1, 2 og 5 års sikt. Den siste undersøkelsen tyder på at inflasjonsforventningene fortsatt er godt forankret rundt inflasjonsmålet på lang sikt, se figur 4.12. På kortere sikt er det imidlertid tegn til at aktørene i økonomien forventer at inflasjonen vil være noe lavere enn inflasjonsmålet på 2½ prosent. I 1. kvartal i år ventet både ekspertpanelet og partene i arbeidslivet som deltar i undersøkelsen at konsumprisveksten vil ligge under 2 prosent på 1 års sikt. På 2 års sikt ventes det at konsumprisveksten vil øke noe, men ikke komme helt opp til inflasjonsmålet, se figur 4.13.
Figur 4.12 Figur 4.13
Utviklingene i langsiktige renter kan også gi informasjon om aktørenes inflasjonsforventninger. Forskjellen mellom terminrentene i Norge og Tyskland på lang sikt bør gjenspeile den forventede forskjellen i inflasjonen mellom Norge og euroområdet. Denne terminrenteforskjellen har de siste månedene vært noe lavere enn det som følger av målene for pengepolitikken i Norge og i euroområdet. Terminrentene kan imidlertid i perioder være påvirket av spesielle tilbuds- og etterspørselsforhold i obligasjonsmarkedet.
4.2 Inflasjonsutsiktene
Basert på forutsetningene om terminrente og terminkurs anslås prisveksten å ligge betydelig under inflasjonsmålet den nærmeste tiden. Avviket fra inflasjonsmålet anslås imidlertid å bli vesentlig redusert i løpet av 2004. Årsveksten i KPI-JAE ventes å være nær 2 prosent i begynnelsen av 2005. Med de forutsetningene vi har lagt til grunn anslås prisveksten om to år å bli 2½ prosent.
Forløpet for prisveksten i år bestemmes i stor grad av valutakursutviklingen vi har bak oss. Selv om vi legger til grunn et noe mindre gjennomslag fra valutakursen enn før, ventes svekkelsen av kronekursen å føre til at prisfallet på importerte konsumvarer etter hvert avtar nokså markert, se figur 4.14. Norskproduserte varer og tjenester blir påvirket av valutakursutviklingen med et større tidsetterslep enn importerte konsumvarer. Samlet sett vil valutakursutviklingen bidra til å holde veksten i KPI-JAE lav i år.
Figur 4.14
Negative internasjonale prisimpulser, høy produktivitetsvekst i norsk økonomi og lavere lønnsvekst vil også bidra til lav prisvekst i år. Den siste tiden har KPI-JAE falt på månedsbasis. Fremover venter vi høyere månedsvekst. Dette vil etter hvert trekke tolvmånedersveksten i KPI-JAE opp, se figur 4.15. Årsveksten i KPI-JAE anslås til ½ prosent i år.
Figur 4.15
I 2005 ventes høyere kapasitetsutnytting i norsk økonomi å bidra til at prisveksten tar seg opp. Vekst i sysselsettingen vil bidra til noe høyere lønnsvekst. Valutakursutviklingen vil trolig også trekke prisveksten opp. De importerte prisimpulsene ventes å bli lave også neste år. Som følge av oppgangen i internasjonal økonomi anslås imidlertid fallet i prisene på importerte konsumvarer målt i utenlandsk valuta å avta noe. Vi anslår en årsvekst i KPI-JAE på 2¼ prosent i 2005.
Det er utsikter til at prisveksten vil komme opp til 2½ prosent i løpet av våren 2006. De innenlandske prisimpulsene ventes å øke ytterligere fra 2005 til 2006. Veksten i produksjonen vil ventelig holde seg forholdsvis høy, og produksjonsgapet øker. Med et noe strammere arbeidsmarked venter vi at lønnsveksten tiltar i 2006. Den internasjonale oppgangskonjunkturen vil bidra til økte importerte prisimpulser.
Spesielle forhold som reduserte foreldrebetalinger i barnehagene og lavere vekst i husleiene som følge av rentereduksjonene vi har bak oss, kan gi lavere konsumprisvekst enn vi anslår. Reduserte foreldrebetalinger i barnehagene har en engangsvirkning på konsumprisene, og kan betraktes som en særskilt midlertidig forstyrrelse som Norges Bank skal se bort fra i utøvelsen av pengepolitikken. Norges Bank skal også se bort fra direkte effekter av renteendringer på konsumprisene. De isolerte virkningene av renten på husleiene kan betraktes som en slik direkte effekt, se egen utdyping i Inflasjonsrapport 3/03. Lavere foreldrebetaling i barnehager vil kunne trekke ned veksten i KPI-JAE i år med rundt 0,1 prosentpoeng. Rentereduksjonene vil kunne trekke ned veksten med 0,1 - 0,2 prosentpoeng som følge av direkte renteeffekter på husleiene. I våre anslag for prisveksten fremover har vi sett bort fra slike effekter.
Konsumprisindeksen inkludert avgifter og energi falt med 1,8 prosent fra januar i fjor til januar i år, se figur 4.16. Dette har sammenheng med at elektrisitetsprisene steg kraftig ved inngangen av fjoråret. Hittil i år har elektrisitetsprisene falt. Etter hvert som effekten av de store svingningene i elektrisitetsprisene fases ut, vil veksten i KPI ta seg opp. Fra 2003 til 2004 ventes imidlertid KPI å være uendret.
Figur 4.16
4.3 Risikovurderinger
Anslagene for utviklingen i KPI-JAE er forbundet med usikkerhet. Figur 4.17 illustrerer usikkerheten rundt anslaget beregnet ut fra historiske avvik mellom anslag og faktisk prisutvikling.
Figur 4.17
Flere forhold kan bidra til at de innenlandske prisimpulsene blir annerledes enn vi har anslått. Lettelsene som er gjennomført i pengepolitikken, gir nokså kraftige stimulanser til norsk økonomi. Vi anslår en rask økning i aktiviteten i økonomien. Vi har imidlertid liten erfaring med så store og raske lettelser i pengepolitikken. Det er mulig at vi undervurderer virkningen stimulansene har på den samlede etterspørselen. Samtidig er virkningen på prisstigningen usikker, selv om etterspørselsveksten skulle bli som vi anslår. Vi har lagt til grunn at økt konkurranse i mange næringer gjør at norsk økonomi den nærmeste tiden tåler høy vekst uten at det oppstår vesentlig prispress. Anslag for produktivitet og potensiell vekst er imidlertid særlig usikre. Det kan oppstå knapphet på arbeidskraft raskere enn vi venter. Da kan lønnsveksten tilta mer enn vi har lagt til grunn.
På den annen side har flere år med høy lønnsvekst og tap av konkurranseevne ført til redusert lønnsomhet i norsk industri. Dersom utviklingen i industrien skulle bli tillagt større vekt i lønnsoppgjøret enn vi har lagt til grunn, kan lønnsveksten bli lavere enn anslått. Det samme gjelder dersom den unormalt lave prisveksten i år tillegges større vekt i lønnsforhandlingene enn vi legger til grunn.
I tjenestesektoren kan utvidelsen av EU med ti nye land fra 1. mai få konsekvenser for aktivitetsnivået og lønnsomheten. Mange bedrifter vil trolig møte økt konkurranse fra bedrifter i nye medlemsland med langt lavere kostnadsnivå. Det kan dempe det anslåtte oppsvinget i produksjonen. Det kan også presse fram ytterligere rasjonaliseringstiltak i bedriftene som vil dempe prisstigningen i større grad enn vi venter.
Dersom konkurransen fortsetter å øke og den høyere produktivitetsveksten vedvarer også i 2005 og 2006, vil produksjonsgapet kunne bli lavere enn vi anslår. Det vil i så fall dempe prisveksten.
Det beregnede gjennomslaget fra kronekursen til prisene på importerte konsumvarer er usikkert. Blant annet har vi nokså kort erfaring med hvordan inflasjons- og prissettingsmekanismene virker når pengepolitikken er innrettet mot inflasjonsstyring.
Prisimpulsene utenfra kan også bli annerledes enn vi anslår. Vridninger i handelsmønsteret fra høykostland til lavkostland har bidratt til nedgangen i importprisene de siste årene. Spesielt har økt import fra Kina gitt grunnlag for prisnedgang på klær. Vi har lagt til grunn at dette fortsetter i årene fremover, men at prisfallet vil avta noe. Det kan imidlertid hende at effektene av handelsvridninger begynner å tømmes ut. Vårt regionale nettverk har tidligere rapportert at potensialet for ytterligere prisfall på klær som følge av handelsvridning er redusert. På den annen side kan handelsvridningen øke for andre varer enn klær.
Inflasjonen hos våre handelspartnere vil kunne holde seg lavere enn vi har anslått fremover. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til varigheten av oppgangen internasjonalt. Blant annet er det fortsatt betydelige ubalanser i amerikansk økonomi. Styrkingen av euro mot amerikanske dollar kan dempe den begynnende oppgangen i euroområdet mer enn vi venter.
På den annen side har særlig sterk vekst i en del asiatiske land gitt høy vekst i de internasjonale prisene på en del metaller og andre råvarer. Det kan bidra til at prisimpulsene utenfra til norsk økonomi blir høyere enn vi har lagt til grunn.