3 De økonomiske utsiktene i Norge
Veksten i norsk økonomi har tatt seg opp. Lavere renter har bidratt til å holde veksten i det private forbruket oppe. Svekkelse av kronen sammen med moderat lønnsvekst i fjor har bedret vilkårene for næringslivet. Sysselsettingen økte noe i siste halvår i fjor. Prisveksten er imidlertid fortsatt svært lav.
Anslagene for utviklingen fram til 2006 er basert på en forutsetning om at renten utvikler seg i tråd med terminrenten. Forutsetningen innebærer noe lavere rente på kort sikt, men at renten øker gradvis fra sommeren, se figur 3.1. Vi har lagt til grunn at kronekursen følger utviklingen i terminkursen, som tyder på forventninger om en nokså stabil kurs fremover, se figur 3.2.
Figur 3.1 Figur 3.2
Med disse forutsetningene vil pengepolitikken bidra til høyere vekst i etterspørselen i år, i første rekke gjennom det private forbruket. Veksten i norsk økonomi vil trolig bli noe sterkere enn vi anslo sist høst. Samtidig er det indikasjoner på nokså høy produktivitetsvekst slik at bedriftene kan produsere mer med den samme mengden arbeidskraft. Det høye kostnadsnivået i Norge og sterk konkurranse, vil trolig bidra til at innsatsen for å redusere kostnader og rasjonalisere fortsetter i mange næringer. På denne bakgrunn har vi lagt til grunn at produksjonspotensialet i norsk økonomi øker noe mer enn normalt i 2004. Etter hvert som etterspørselen øker, vil bedriftene få bedre lønnsomhet. Samtidig kan de møte kapasitetsskranker. Det er derfor utsikter til at investeringene etter hvert vil ta seg opp og bli en viktigere drivkraft i oppgangen.
Samlet sett anslår vi at veksten i BNP for Fastlands-Norge vil ta seg markert opp i år og holde seg forholdsvis høy i 2005 og 2006. Denne utviklingen i samlet produksjon vil føre til at produksjonsgapet, slik vi nå anslår det, blir svakt positivt i 2005 og 2006 etter å ha vært svakt negativt i år.
Høy vekst i husholdningenes forbruk
Det private forbruket ble stimulert av fallet i rentene gjennom fjoråret. Konsumveksten holdt seg oppe på tross av at sysselsettingen falt og arbeidsledigheten økte.
Virkningene av rentefallet på det private forbruket blir trolig sterkere i år enn i fjor. Det tar tid før endringer i Norges Banks styringsrente fullt ut slår igjennom i rentene husholdningene står overfor. Gjennomslaget fra Norges Banks styringsrente til husholdningens inntekter er nærmere drøftet i en egen utdyping på side 41.
Virkningen av rentefallet avhenger også av hvor lenge renten ventes å holde seg lav. Da foliorenten ble redusert i fjor høst, endret rentene med lengre løpetider seg forholdsvis lite. De to siste rentereduksjonene, i desember og januar, har sammen med nedgangen i inflasjonen slått sterkere ut i de langsiktige rentene, se figur 3.3. Det tyder på forventninger om at det lave rentenivået vil vare ved lenger.
Figur 3.3
Den reelle veksten i husholdingenes disponible inntekter ser ut til å bli høy i år, se figur 3.4. Veksten i inntektene var enda høyere i 2002, men var da påvirket av endringer i beskatningen av aksjeutbytte. I år vil lav prisvekst og reduserte renteutgifter bidra til høy vekst i husholdningenes realinntekter. Selv med et moderat lønnsoppgjør vil realinntektene kunne øke med vel 5 prosent. I tillegg vil et bedret arbeidsmarked gi grunnlag for større jobbtrygghet og forventninger om høyere inntektsvekst fremover. Husholdningenes forventningsindikator gir uttrykk for at situasjonen nå, og utsiktene fremover, vurderes som svært gode, se figur 3.5.
Figur 3.4 Figur 3.5
Høy vekst i realinntektene, redusert jobbusikkerhet og forventninger om fortsatt lav rente fremover gir grunnlag for sterk vekst i husholdningenes konsum. Vi venter at det private forbruket vil vokse med 5¼ prosent fra 2003 til 2004. Konsumet vil med dette vokse om lag på linje med realinntektene, slik at spareraten endres lite. Neste år blir realinntektsveksten trolig lavere. Konsumveksten anslås imidlertid å holde seg relativt høy, og vi anslår et visst fall i spareraten. Utviklingen i spareraten i år og neste år preges av at realinntektene vokser særlig sterkt i år, og at vi legger til grunn at husholdningene ønsker å jevne ut konsumet over tid. I 2006 venter vi at konsumet vil vokse mer på linje med veksten i realinntektene.
Etter et prisfall i fjor vår økte boligprisene gradvis utover høsten. Ved utgangen av fjoråret var veksttakten i boligprisene høy. Det er utsikter til at boligprisene kan øke nokså mye fra 2003 til 2004. Informasjon fra vårt regionale nettverk tyder på at salget av nye boliger går svært bra. Det er også økende rehabilitering av boliger. De lave rentene og veksten i boligprisene trekker i retning av høyere boliginvesteringer fremover.
Stor aktivitet i boligmarkedet og høye boligpriser bidrar til sterk vekst i kreditten til husholdningene. Gjeldsbelastingen for husholdningene har økt betydelig og anslås å øke ytterligere fremover. Høy gjeldsbelastning innebærer at en endring i renten opp mot et mer normalt nivå vil kunne slå relativt sterkt ut i husholdningenes inntekter, og dermed i forbruksveksten.
Gradvis økning i bedriftenes investeringer
Bedriftene i Fastlands-Norge har redusert kostnadene betydelig. I 2003 falt både sysselsettingen og investeringene. I industrien har flere år med høy lønnsvekst og tap av konkurranseevne ført til redusert lønnsomhet. I flere tjenesteytende næringer har nyetableringer og avreguleringer skjerpet konkurransen. Økt konkurranse har gjort det vanskeligere å velte økte kostnader over i prisene. Det har vært nødvendig å produsere mer effektivt for å bedre lønnsomheten. Vi venter at tiltak for å bedre effektiviteten fortsatt vil prege utviklingen i næringslivet i år. Det vil dempe etterspørselen etter arbeidskraft og veksten i investeringene i år. Etter hvert venter vi at økt etterspørsel fra husholdningene og fra utlandet, fører til at bedriftenes etterspørsel etter arbeidskraft og ny realkapital tiltar.
Varehandel og tjenesteyting rettet mot husholdninger opplever vekst som følge av høy vekst i det private forbruket. Disse bransjene har dratt fordel av at privat konsum har holdt seg relativt godt oppe gjennom konjunkturnedgangen. Varehandelen var en av de få sektorene der sysselsettingen økte i 2003. Produksjonen rettet mot bedriftsmarkedet falt gjennom fjoråret. Utviklingen i etterspørselen etter tjenester i denne delen av markedet vil ta seg opp i takt med økt produksjon i industrien og andre deler av næringslivet.
De siste årene har investeringer i næringsbygg utgjort over en tredel av de samlede investeringene i tjenesteyting og varehandel. De store investeringene i denne sektoren i siste halvdel av 1990-tallet har ført til at arealledigheten er høy, se figur 3.6. Denne situasjonen vil trolig dempe den samlede investeringsveksten de nærmeste årene.
Figur 3.6
Sterk konkurranse, særlig i bransjer som dagligvarehandel, flyreiser og teletjenester, har ført til store omstillinger. I blant annet post- og telesektoren og innen lufttransport har sysselsettingen falt og effektiviteten økt. Innen forretningsmessig tjenesteyting ser det ut til å ha vært høy vekst i produktiviteten de siste årene, selv om veksten i produksjonen har avtatt, se figur 3.7.
Figur 3.7
Samlet er investeringsnivået i varehandelen og tjenesteytende næringer fortsatt lavt. På kort sikt kan trolig økt etterspørsel møtes uten vesentlige kapasitetsutvidelser. I år kan trolig mange bedrifter ta ut gevinstene av de effektiviseringstiltakene som er blitt gjennomført. I 2005 og 2006 ventes økt investeringsaktivitet som følge av fortsatt god vekst i etterspørselen fra husholdningene.
Den kommende utvidelsen av EU med ti nye land fra 1. mai kan bidra til økt konkurranse i en del næringer, særlig innen tjenesteyting. Offentlige anskaffelser må ut på anbud i hele medlemsområdet. Det kan tilsi økt konkurranse for den norske tjenestesektoren og gi opphav til ytterligere effektivisering. Gjennomsnittlig lønnsnivå i de nye medlemslandene ligger på om lag 17 prosent av gjennomsnittlig lønnsnivå i EU.
Industriproduksjonen var nokså stabil gjennom 2003, etter å ha falt markert året før. Sysselsettingen falt med om lag 11 000 personer fra 2002 til 2003. Antallet åpnede konkurser i industrisektoren økte med 12 prosent fra 2002 til 2003. Investeringene faller. Målt som andel av bruttoprodukt ligger investeringsnivået om lag på gjennomsnittet de siste ti årene, se figur 3.8. Den svake utviklingen vi har bak oss må ses i sammenheng med lav økonomisk vekst internasjonalt, høy vekst i lønningene over flere år og styrkingen av kronen gjennom 2002.
Figur 3.8
I industrien ventes produksjonen å øke noe mer i årene fremover enn lagt til grunn sist. Svakere kronekurs virker positivt. Lønnsveksten ser ut til å komme ned på et mer opprettholdbart nivå, men er fortsatt høyere enn hos handelspartnerne. Konkurranseevnen målt ved relative lønnskostnader i felles valuta er likevel bedret, se figur 3.9. Fra vårt regionale nettverk meldes det om økning i eksporten til Europa. Lavere rente og høyere aksjekurser har redusert kapitalkostnadene.
Figur 3.9
Ifølge vårt regionale nettverk og Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer ser norske industriledere mer optimistisk på fremtiden. Vi venter at investeringene i industrien vil øke noe i år, etter å ha falt betydelig i 2003. Det er imidlertid tegn til at konkurransen fra utlandet har blitt mer intens de siste årene. Ifølge vårt regionale nettverk krever press på marginer omstilling og effektivisering, blant annet i næringsmiddelindustrien. Både fra Norge og andre land flyttes industriproduksjon til land med lavere kostnader, særlig til Asia. For visse deler av industrien, som for eksempel verftsindustrien, er det grunn til å tro at denne utviklingen kan fortsette. Det vil i så fall dempe den samlede investeringsaktiviteten.
Investeringene i oljevirksomheten vokste sterkt i 2003. Dette var i hovedsak drevet av investeringer i landanlegg. Leteaktiviteten var imidlertid lav. Veksten i oljeinvesteringene ser ut til å fortsette i 2004, men blir antakelig ikke like sterk som i 2003. Ormen Lange-prosjektet ble vedtatt i Stortinget i slutten av 2003, og de største delene av investeringene skal etter planen gjennomføres i 2005 og 2006. Dette er med på å trekke opp oljeinvesteringene mot slutten av prognoseperioden. Investeringene vil gi positive ringvirkninger for den norske leverandørindustrien.
Investeringene i landanlegg på Vestlandet og i Nord-Norge har gitt positive impulser til bygg- og anleggsbransjen. I landet for øvrig har aktiviteten i 2003 hovedsakelig blitt holdt oppe av offentlige investeringsprosjekter, som for eksempel veiprosjekter og bygging av sykehus. I årene fremover venter vi at også høyere boliginvesteringer og investeringer i næringslivet vil bidra. Informasjon fra vårt regionale nettverk tyder på at aktiviteten i bygg- og anleggsbransjen har tatt seg markert opp i de fleste delene av landet.
Finanspolitikken stimulerer aktiviteten
Retningslinjene for budsjettpolitikken innebærer at bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet over tid skal svare til den forventede realavkastningen av Petroleumsfondet. Samtidig skal finanspolitikken bidra til å jevne ut svingninger i produksjon og sysselsetting. I Nasjonalbudsjettet for 2004 la Regjeringen opp til å bruke 16½ milliarder kroner mer i 2004 enn det en mekanisk anvendelse av handlingsregelen tilsier.
I salderingen av statsbudsjettet for 2003 er den underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslått til 4,2 prosent fra 2002 til 2003. Dette er 0,3 prosentpoeng høyere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2004. Økningen skyldes høyere utgifter til folketrygden og innsatsstyrt finansiering av helseforetakene.
I budsjettavtalen for 2004 mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet ble det omdisponert om lag fem milliarder kroner. Selv om ikke budsjettbalansen er svekket, tyder sammensetningen av inntekts- og utgiftsendringene på at endringene samlet sett vil bidra til å øke etterspørselen etter varer og tjenester i norsk økonomi.
Budsjettavtalen styrker kommuneøkonomien. Kommunene fikk plusset på 2,2 milliarder kroner i frie inntekter i forhold til Regjeringens opprinnelige forslag. Veksten i kommuneforvaltningens samlede inntekter fra 2003 til 2004 ligger dermed an til å bli høy. Det kan gi grunnlag for økt aktivitet. Inntektene til kommunesektoren svinger imidlertid gjennomgående noe mer enn aktiviteten, se figur 3.10. Kommunenes utgifter til lønn og kjøp av varer og tjenester har siden 1996 gjennomgående vokst noe sterkere enn verdien av BNP for Fastlands-Norge. Som følge av relativt høy vekst i lønningene, og dermed i prisene på kommunenes utgifter, har likevel den reelle aktivitetsveksten i gjennomsnitt vært noe lavere enn den reelle veksten i fastlandsøkonomien.
Figur 3.10
Netto driftsresultat i kommunene regnet i prosent av inntektene har gjennomgående falt siden 1997, og er nå på et lavt nivå, se figur 3.11. Underskudd på kommunale budsjetter har de siste årene økt kommunenes netto gjeld. Gjeldsnivået målt i forhold til inntektene er imidlertid lavere nå enn på begynnelsen av 1990-tallet.
Figur 3.11
Bedring i arbeidsmarkedet
Sysselsettingen viste tegn til økning siste halvår i fjor. Det sterke fallet i sysselsettingen fram til sommeren 2003 ser dermed ut til å ha stoppet opp, se figur 3.12. Sysselsettingen i varehandelen har økt. Det er også tegn til økt sysselsetting innenfor tjenestesektorer som undervisning, offentlig administrasjon og helse- og sosialtjenester, etter svak utvikling første halvår i fjor. Industrisysselsettingen var i fjerde kvartal 2003 fortsatt godt under nivået fra året før, men faller ikke lenger like sterkt.
Figur 3.12
Siden i fjor sommer har arbeidsstyrken i stor grad utviklet seg i takt med sysselsettingen. Arbeidsledigheten har vært nokså stabil. Justert for sesongvariasjoner utgjorde de arbeidsledige 4,6 prosent av arbeidsstyrken målt ved Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) i 4. kvartal i fjor.
Tilgangen på utlyste stillinger i media er fortsatt lav. I februar var tilgangen 5 prosent lavere enn i februar i fjor. Utviklingen i siste halvdel av fjoråret kan tyde på en stabilisering, se figur 3.13. Rapporter fra vårt regionale nettverk gir et tilsvarende inntrykk. Fortsatt er det nokså få bedrifter som har planer om vesentlige økninger i sysselsettingen den nærmeste tiden.
Figur 3.13
Vekst i husholdningenes etterspørsel og produksjonsvekst i næringslivet skaper grunnlag for økt sysselsetting fremover. På den annen side vil økt konkurranse og fortsatt effektivisering i bedriftene kunne dempe etterspørselen etter arbeidskraft. I år venter vi at sysselsettingsveksten blir nokså moderat i forhold til veksten i etterspørsel og produksjon. Sysselsettingen anslås å vokse med ½ prosent i år, etter et fall på 0,7 prosent i 2003, se figur 3.14. Vi legger til grunn at også arbeidsstyrken vil ta seg ytterligere opp når arbeidsmarkedet bedres, og vi anslår bare en liten nedgang i ledigheten gjennom året. Som gjennomsnitt for 2004 anslås ledigheten til 4½ prosent av arbeidsstyrken målt ved AKU, det samme som i 2003.
Figur 3.14
Vi venter at høy konsumvekst og økt aktivitet i næringslivet etter hvert vil føre til økt etterspørsel etter arbeidskraft. Sysselsettingen vil trolig vokse nokså mye i 2005. Arbeidsledigheten anslås å falle noe i 2005 og 2006.