|
|
Vedlegg IV: Detaljerte anslag og forutsetninger
 Tabell 7 - BNP-vekst i utlandet | | Prosentvis vekst fra foregående år | | | USA | Japan | Tyskland | Frankrike | UK | Sverige | | | | | 1995 | 2,7 | 1,9 | 1,8 | 1,8 | 2,8 | 4,0 | 2,9 | 2,3 | | 1996 | 3,6 | 3,4 | 0,8 | 1,0 | 2,7 | 1,3 | 2,3 | 1,4 | | 1997 | 4,4 | 1,8 | 1,5 | 1,9 | 3,3 | 2,4 | 3,1 | 2,4 | | 1998 | 4,3 | -1,1 | 1,7 | 3,6 | 3,1 | 3,6 | 2,8 | 2,8 | | 1999 | 4,1 | 0,1 | 1,9 | 3,2 | 2,8 | 4,6 | 3,4 | 2,8 | | 2000 | 3,8 | 2,8 | 3,1 | 4,2 | 3,8 | 4,4 | 4,0 | 3,7 | | 2001 | 0,3 | 0,4 | 1,0 | 2,1 | 2,1 | 1,1 | 1,4 | 1,7 | | 2002 | 2,4 | 0,2 | 0,2 | 1,3 | 1,7 | 1,9 | 1,4 | 0,9 | | | Anslag | | | | | | | | | | 2003 | 3 | 2¾ | 0 | ¼ | 2 | 1½ | 1¼ | ½ | | 2004 | 4 | 2¾ | 1½ | 1½ | 2¾ | 2½ | 2½ | 1½ | | 2005 | 3 | 1½ | 2 | 2 | 2½ | 2½ | 2½ | 2¼ | | 2006 | 3¼ | 1½ | 2 | 2½ | 2½ | 2¼ | 2½ | 2½ | |
1) Eksportvekter, Norges 25 viktigste
handelspartnere 2) Vekter fra Eurostat
Kilde: OECD og Norges Bank Tabell 8 - Konsumpriser i utlandet | | Prosentvis vekst fra foregående år | | | USA | Japan | | | | Sverige | | | | | 1995 | 2,8 | -0,1 | 1,7 | 1,8 | 2,6 | 2,9 | 2,3 | 2,4 | | 1996 | 2,9 | 0,1 | 1,2 | 2,1 | 2,5 | 0,8 | 1,8 | 2,2 | | 1997 | 2,3 | 1,7 | 1,5 | 1,3 | 1,8 | 0,9 | 1,6 | 1,6 | | 1998 | 1,5 | 0,7 | 0,6 | 0,7 | 1,6 | 0,4 | 1,1 | 1,1 | | 1999 | 2,2 | -0,3 | 0,6 | 0,6 | 1,3 | 0,3 | 1,2 | 1,1 | | 2000 | 3,4 | -0,7 | 1,4 | 1,8 | 0,8 | 1,3 | 2,0 | 2,1 | | 2001 | 2,8 | -0,7 | 1,9 | 1,8 | 1,2 | 2,6 | 2,3 | 2,4 | | 2002 | 1,6 | -0,9 | 1,3 | 1,9 | 1,3 | 2,4 | 1,9 | 2,3 | | 2003 | 2,3 | -0,2 | 1,0 | 2,2 | 1,4 | 1,9 | 1,7 | 2,1 | | | Anslag | | | | | | | | | | 2004 | 1½ | -¼ | ¾ | 1½ | 2 | ¾ | 1¼ | 1½ | | 2005 | 2¼ | -¼ | 1½ | 1½ | 2 | 2 | 1¾ | 1¾ | | 2006 | 2½ | -¼ | 1¾ | 1¾ | 2 | 2 | 1¾ | 1¾ | |
1) HICP, Harmonized Indices of Consumer Prices 2) Importvekter, Norges 25 viktigste handelspartnere 3) HICP. Vekter fra Eurostat (landets andel av eurolandenes forbruk) Kilde: OECD og Norges Bank Handlingsregelen for budsjettpolitikken og våre forutsetningerHandlingsregelenI mars 2001 (St.meld. nr. 29 (2000-2001)) ble det innført nye retningslinjer
(handlingsregelen) for budsjettpolitikken. I følge handlingsregelen
skal det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet over tid svare
til forventet realavkastning av Petroleumsfondet. Forventet realavkastning
av Petroleumsfondet anslås med utgangspunkt i en realrente på
4 prosent. Retningslinjen om å bruke forventet realavkastning av fondskapitalen
tar utgangspunkt i en normal konjunktursituasjon. Det er presisert at i
en situasjon med høy aktivitet i økonomien, bør en
holde tilbake i budsjettpolitikken i forhold til dette, mens det ved et
konjunkturtilbakeslag kan være behov for noe større bruk av
oljeinntekter. Videre er det presisert at ved særskilt store endringer
i fondskapitalen eller i faktorer som påvirker det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet fra ett år til det neste, må en endret innfasing
av petroleumsinntekter fordeles over flere år, basert på et
anslag på størrelsen på realavkastningen i Petroleumsfondet
noen år fram i tid. Regjeringens forslag til Nasjonalbudsjett innebærer et strukturelt,
oljekorrigert budsjettunderskudd i 2004 på 50,7 milliarder kroner.
Dette er 16,4 milliarder kroner over forventet realavkastning av kapitalen
i Statens petroleumsfond ved inngangen til 2004. Bruken av oljeinntekter
i 2003 ble høyere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2003. Anslaget
for det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet er økt
med 9,7 milliarder kroner i forhold til Nasjonalbudsjettet for 2003, og
med 2,8 milliarder kroner i forhold til Revidert Nasjonalbudsjett. Tabell Forutsetningene i inflasjonsrapportenVåre anslag tar utgangspunkt i det vedtatte statsbudsjettet for i år og anslagene i Nasjonalbudsjettet 2004. I det vedtatte budsjettet for i år fikk kommunene plusset på 2,2 milliarder kroner i frie inntekter i forhold til Regjeringenes opprinnelige forslag. Den reelle veksten i kommunenes samlede inntekter fra 2003 til 2004 kan anslås til rundt 3 prosent. Vi antar at om lag halve inntektsveksten i år blir brukt til konsum. Som en teknisk forutsetning legger vi til grunn en årlig vekst i det offentliges kjøp av varer og tjenester på 2¼ prosent i år og 1½ prosent i 2005 og 2006. Forutsetningen innebærer at verdiveksten i offentlige utgifter for 2005 og 2006 vil være om lag på linje med verdiveksten i inntektene. Tabell Tabell 9 - Beregningstekniske forutsetninger| Historisk utvikling | | | Foliorente | | | | 1996 | 99,6 | 4,5 | | 1997 | 99,2 | 3,4 | | 1998 | 101,7 | 5,5 | | 1999 | 100,4 | 6,3 | | 2000 | 103,3 | 6,2 | | 2001 | 100,2 | 7,0 | | 2002 | 91,6 | 6,7 | | | | | | 2002 1.kv | 97,3 | 6,5 | | 2.kv | 92,5 | 6,5 | | 3.kv | 89,1 | 7,0 | | 4.kv | 87,7 | 6,9 | | | | | | 2003 1.kv | 88,7 | 6,0 | | 2.kv | 91,9 | 5,1 | | 3.kv | 95,7 | 3,4 | | 4.kv | 94,7 | 2,5 | | | | Beregningstekniske forutsetninger | Terminkurs | | | 2004 1.kv | 98,9 | 1,9 | | 2.kv | 99,6 | 1,5 | | 3.kv | 99,4 | 1,7 | | 4.kv | 99,3 | 1,9 | | | | | | 2005 1.kv | 99,1 | 2,0 | | 2.kv | 99,0 | 2,2 | | 3.kv | 98,9 | 2,4 | | 4.kv | 98,8 | 2,7 | | | | | | 2006 1.kv | 98,7 | 2,9 | | 2.kv | 98,6 | 3,1 | | 3.kv | 98,6 | 3,3 | | 4.kv | 98,5 | 3,5 | | |
1) Importveid valutakursindeks, 44-land. Vektene er beregnet på grunnlag av import fra 44 land, som dekker 97 prosent av total import. Vektene er løpende og basert på årlige importandeler. 2) Tremåneders terminrenter er beregnet ut fra fire pengemarkedsrenter og fire statsobligasjonsrenter med ulik løpetid observert 4.
mars. Vi har trukket 0,25 prosentpoeng fra terminrentene for å få et uttrykk for forventet foliorente. Kilde: Norges Bank Figur Figur Tabell 10 - Anslag på makroøkonomiske hovedstørrelser
med terminrente og terminkurs | | | Milliarder
kroner | Prosentvis endring fra foregående
år
(der ikke annet fremgår) | | | | | | Anslag | | | | | 2002 | 2002 | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 | | | Realøkonomi | | | | | | | | Etterspørsel fra Fastlands-Norge1) | 1211 | 2,1 | 1¼ | 4 | 3½ | 3 | | - Privat konsum | 685 | 3,6 | 3¼ | 5¼ | 4 | 2¾ | | - Offentlig konsum | 332 | 3,2 | 1¼ | 2¼ | 1½ | 1½ | | - Bruttoinvesteringer i Fastlands-Norge | 194 | -4,6 | -6¼ | 1¾ | 6 | 6 | | Oljeinvesteringer2) | 53 | -4,6 | 18 | 8 | 3 | -5 | | Tradisjonell eksport | 200 | 1,3 | 1 | 3 | 3½ | 3½ | | Import | 415 | 1,7 | 1½ | 5½ | 3¼ | 1¾ | | BNP Fastlands-Norge3) | 1207 | 1,3 | ¾ | 3¼ | 3¼ | 2¾ | | BNP | 1521 | 1,0 | - | - | - | - | | | Arbeidsmarkedet | | | | | | | | Sysselsetting | | 0,2 | -0,7 | ½ | 1¼ | ¾ | | Arbeidsstyrke, AKU | | 0,7 | -0,1 | ½ | 1 | ½ | | Registrert ledighet (rate) | | 3,2 | 3,9 | 4 | 3¾ | 3½ | | AKU-ledighet (rate) | | 3,9 | 4,5 | 4½ | 4¼ | 4 | | | Priser og lønninger | | | | | | | | KPI4) | | 1,3 | 2,5 | 0 | 2¼ | 2½ | | KPI-JAE5) | | 2,3 | 1,1 | ½ | 2¼ | 2½ | | Årslønn6) | | 5,7 | 4½ | 3¾ | 4¾ | 5 | |
1) Privat og offentlig konsum og brutto realinvesteringer i Fastlands-Norge 2) Utvinning og rørtransport 3) I anslagene har vi sett bort fra svingninger i kraftproduksjonen. I 2003 bidrar lavere kraftproduksjon til å trekke ned BNP-veksten med anslagsvis ¼ prosentpoeng. 4) Ikke korrigert for innføring av maksimalpris på barnehageplasser. 5) KPI-JAE: KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer. Ikke korrigert for innføring av maksimalpris på barnehageplasser. 6) Årslønnsveksten er basert på TBUs definisjoner og beregninger. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, Aetat Arbeidsdirektoratet og Norges Bank
|
|