Virkninger av fallet i rentene på husholdningenes inntekter
Endringer i rentenivået påvirker husholdningenes forbruk og investeringer gjennom flere kanaler. I denne rammen drøftes virkninger på husholdningenes disponible inntekter av fallet i rentene de har stått overfor i kredittmarkedet siden 2002. Ved utgangen av 2003 utgjorde husholdningenes netto gjeld til banker, statlige låneinstitutt, kredittforetak, finansierings- og forsikringsselskaper om lag 600 milliarder kroner. Husholdningenes netto renteutgifter i 2003 var nesten 47 milliarder kroner eller 6 prosent av den disponible inntekten.
Siden desember 2002 har Norges Bank redusert sin foliorente fra 7,0 til 2,0 prosent. Virkningen på husholdningens netto renteutgifter avhenger av flere forhold:
- gjennomslaget fra foliorenten til rentene husholdningene står overfor i kredittmarkedet
- størrelsen på husholdningenes netto rentebærende gjeld
- i hvilken grad husholdningene endrer sin tilpassing i kredittmarkedet
Nedgangen i lånerentene til husholdningene har så langt vært mindre enn reduksjonen i Norges Banks renter, se figur 1. Det gjennomsnittlige rentenivået for utlån fra finansiell sektor ble redusert fra 7,8 prosent i 4. kvartal 2002 til 4,6 prosent i 4. kvartal 2003. I samme periode falt innskuddsrentene fra 5,8 prosent til 1,9 prosent.
Figur 1 viser at det tar tid før endringer i Norges Banks styringsrente får fullt gjennomslag i rentene husholdningene står ovenfor. Fallet i foliorenten har slått nokså direkte gjennom i de kortsiktige rentene i pengemarkedet. Markedsrentene på lån med lengre løpetider avhenger i større grad av forventninger om fremtidige renter. Da foliorenten ble redusert i fjor høst kan mange aktører ha lagt til grunn at rentefallet var midlertidig. Siden finansinstitusjonene også finansierer seg langsiktig, falt finansieringskostnadene således mindre enn utviklingen i foliorenten isolert sett kunne tilsi. Dette kan ha bidratt til å dempe fallet i utlånsrentene.
Figur 1
Spesielt har lånerentene i statlige låneinstitutt falt mindre enn rentene i de øvrige finansinstitusjonene. Dette skyldes blant annet at en stor andel av lånetakerne var bundet av fasterenteavtaler i 2003.
Når innskuddsrenten i bankene er nær null vil ytterligere reduksjoner i utlånsrenten innebære en nedgang i bankens rentemarginer. Når styringsrenten er svært lav kan det således være grunn til å vente at ytterligere reduksjoner vil gi mindre utslag i rentene som husholdningene står overfor.
Fallet i utlånsrenten fra desember 2002 reduserte husholdningenes renteutgifter fra 2002 til 2003 med 14,9 milliarder kroner, se tabell 1. Dette utgjør om lag 2 prosent av husholdningenes disponible inntekt. Renteinntektene falt samtidig med 8,1 milliarder kroner. Nettoeffekten av rentendringene – priseffekten – var at husholdningenes utgifter ble redusert med 6,8 milliarder kroner. Dette utgjør knapt 1 prosent av husholdningenes disponible inntekter.
Tabell 1
Denne prisvirkningen på netto renteutgiftene ble motvirket av vekst i husholdningenes lån – volumeffekten, se tabell 1. Dette gjenspeiler at husholdningene har disponert økte lån til forbruk og investering.
Gjennomsnittstallene for 2003 dekker i noen grad over at gjennomslaget fra foliorenten til utlåns- og innskuddsrenter i finansinstitusjonene i hovedsak først skjedde i andre halvår. Foliorenten er også satt ytterligere ned i inneværende år slik at finansinstitusjonenes renter trolig vil fortsette å falle noe inn i 2004. Siden rentene på flere typer innskudd i bankene nå er null eller nær null kan imidlertid gjennomslaget til bankenes renter bli mindre enn vanlig. Tabell 1 viser også et anslag for 2004. Det er tatt utgangspunkt i renteforutsetningene i denne rapporten. Videre er det tatt hensyn til et visst etterslep i finansinstitusjonene tilpasning til reduksjonen i foliorenten. Vi anslår at rentefallet isolert sett øker husholdningenes disponible inntekter med knapt 9 milliarder kroner eller vel 1 prosent av husholdningens disponible inntekter i 2004. Ser vi 2003 og 2004 under ett, kan rentevirkningen dermed se ut til å gi en samlet reduksjon i husholdningenes netto renteutgifter før skatt på om lag 15 milliarder kroner. Økningen i husholdningens nettogjeld fører imidlertid til at fallet i netto renteutgifter blir langt mindre enn dette.