Rektors blogg:

Denne uken har UiO besøk av universitetsledere og universitetpedagoger fra fremragende forskninguniversiteter i Europa, USA og Asia. Ekspertisen samles for å diskutere erfaringer med endringer i undervisning og læring. Hva er god undervisning? Hvilke indikatorer kan man bruke? Dette er helt sentrale spørsmål i vårt jubileumsår der studiekvalitet er vår hovedprioritet.

Network for Enhancing Teaching and Learning in Research-Intensive Environments ble startet på initiativ fra Graham Gibbs ved Oxford University i 2005 og det har i dag medlemmer fra USA (Standford og MIT), Asia (Hong Kong og Singapore), Australia (Sydney), Europa (Edinburg, Leuven, Oxford og Utrecht), og fra Skandinavia (Helsinki, København, Lund og Oslo).

Et av de sentrale temaene for årets møte er erfaringer med endringer i undervisning og læring. For UiO har endringer i studietilbudet vært mer regel enn unntak det siste tiåret, og det blir spennende å høre hvilke erfaringer andre universiteter har med slike prosesser. Spørsmål om studiekvalitet berøres også under et annet tema på møtet, nemlig hva som kan være indikatorer på god undervisning. Dette er utvilsomt komplekse spørsmål, og de er relevante for mye av det strategiske arbeidet som akkurat nå foregår ved UiO. Nettopp derfor er det verdifullt å få tilgang til og å kunne drøfte andre inistitusjoners erfaringer med slikt arbeide. Dessuten er det en kilde til motivasjon å se hvor sentralt spørsmål om undervisning og læring står ved noen av verdens fremste forskningsuniversiteter. Hva kan vi lære av våre rollemodeller?

UiO har som mål å tilby forskningsbasert utdanning på linje med de fremste internasjonale lærestedene. Vi skal tilby landets beste læringsmiljø gjennom klarere forventninger, tettere oppfølging, bruk av varierte læringsformer, læringsfremmende evaluering og god pedagogisk kompetanse. Det mangler ikke på ambisjoner. Nå skal vi diskutere hvordan vi skal realisere dem.

Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS) etablerte i går sitt Senter for islam- og midtøstenstudier. Jeg hadde æren av å foreta åpningen av senteret og aktivere senterets nettside.

Det siste halve året har mediene vært fylt med nyhetsoppslag fra den arabiske verden. Forskerne som nå inngår i det nye senteret har vært en stor ressurs for mediene og følgelig også seerne, lytterne og leserne. Igjen viser det seg hvor viktig universitetets kompetanse er når det oppstår konflikter under fjerne himmelstrøk.

Som utgangspunkt for opprettelsen av senteret ligger et bredt fagmiljø med historie-, kultur- og språkkompetanse innenfor arabisk, tyrkisk, persisk og hebraisk. Senteret vil konsentrere seg om området fra Marokko i vest til Iran i øst, fra Tyrkia i nord til Jemen i sør, men samtidig studeres islamsk tro og praksis også i andre deler av verden, inkludert Norge.

Miljøene som inngår i senteret har igangsatt flere eksternt finansierte forskningsprosjekter med midler fra Norges Forskningsråd og Utenriksdepartementet. Disse prosjektene har særlig hatt Midtøsten, Gulfregionen og den moderne islamismen som fokus. Det er hyggelig å se at senterets tematikk er attraktivt for studentene. IKOS har tiltrukket seg et stort antall PhD-stipendiater innenfor feltet islam- og midtøstenstudier – med spesialisering innenfor temaer som klassisk arabisk, islam og kjønn, politisk islam, islam og moderne media. Denne faglige bredden er også utgangspunkt for et omfattende studietilbud på BA- og MA-nivå i språk, litteratur, historie, politikk og religion. Samarbeidsavtaler er opprettet med flere sentrale universiteter i Midtøsten og Nord-Afrika.

Med sitt nye senter får IKOS enda bedre muligheter enn før til å synliggjøre sin meget brede kompetanse på islam og midtøsten. Jeg er ikke i tvil om at senteret vil bidra til å fremme mange av målsettingene i vår nye strategiske plan: internasjonalisering, samfunnsengasjement, tverrfaglig samarbeid samt forskning og utdanning av høyeste kvalitet.

Gratulerer med nytt senter!

I det siste har det vært stor oppmerksomhet rundt studiemobilitet blant studenter ved våre universiteter og høyskoler. Hvordan skal man redusere uønsket frafall? Først trenger man en presis diagnose.

Studieavdelingen ved Universitetet i Oslo har undersøkt studieforløp og mobilitet blant studenter som begynte på et bachelorprogram høsten 2006. Undersøkelsen tyder på at det finnes en rekke suksesskriterier for studenter som ønsker å gjennomføre studiene på normert tid. Her er fem av et titalls suksesskriterier:

• Tilstedeværelse på campus
  72 % av de som fullførte studieprogrammet, har nærmest daglig vært på campus – tilsvarende prosentandel for de som sluttet, var 60 %
• Ukentlig timebruk på studier
  25 % av de som fullførte studieprogrammet, har brukt 31 timer eller mer pr uke på studier – tilsvarende prosentandel for de som sluttet, var 10 %
• Samarbeid med andre studenter om oppgaver og pensum
  83 % av de som fullførte studieprogrammet, har involvert seg i stor eller middels grad i samarbeid med andre studenter om oppgaver og pensum – tilsvarende prosentandel for de som sluttet, var 68 %
• Middels til høy grad av kontakt med vitenskapelige ansatte
  50 % av de som fullførte studieprogrammet, har hatt middels eller stor grad av kontakt med de vitenskapelige ansatte – tilsvarende prosentandel for de som sluttet, var 27 %
• Sikkerhet i valg av studieprogram ved oppstart
  52 % av de som fullførte studieprogrammet, var mer enn middels sikker på valg av studieprogram ved oppstart – tilsvarende prosentandel for de som sluttet, var 30 %

Intet av dette er vel egnet til å overraske. Selv om tallene gir rom for tolkning sier de klart at ansvaret for å redusere uønsket frafall må deles på mange. Studentene må investere tid i studiene. Og de må oppsøke sine lærere som i sin tur må ha kapasitet og engasjement for studentkontakt. Samtidig tyder funnene på at det kan være mye å hente ved å styrke studieveiledningen på videregående skole slik at studentene blir mer treffsikre i sine valg. Og så må vi ikke glemme at også medstudentene har et ansvar ved å bidra til et godt faglig og sosialt nettverk. At studieprogrammene må være av høy kvalitet og svare til studentenes forventninger er selvsagt et grunnleggende premiss for det hele.

Hva kan så universitetet gjøre for bedre å ivareta sin del av ansvaret? Vi kan legge til rette for sosiale møtepunkter for studentene slik at det er attraktivt å tilbringe tid på campus. Vi kan kommunisere bedre med eksisterende studenter og potensielle søkere, satse på rekrutteringstiltak gjennom facebook og sende våre beste forelesere ut i videregående skoler. Vi kan styrke studieveiledningen og fadderordningen. Mange av disse tiltakene er allerede i gang. De som leser denne bloggen inviteres til å komme med innspill om ytterligere tiltak.

Du kan også lese hele rapporten her for å finne flere suksesskriterier

Undersøkelsen som publiseres i dag indikerer at en betydelig andel studenter bruker tid i studier for å komme frem til hva de egentlig vil studere. Denne bevisstgjøringsprosessen må et breddeuniversitet ta høyde for. Med andre ord: Vi må være villig til å se en del av frafallet som en nødvendig og ønsket mobilitet. Likevel, undersøkelsen avdekker et tydelig forbedringspotensial når det gjelder oppfølging av studentene og informasjon om hva programmene inneholder og innebærer. Dette er viktige konklusjoner i et år der studiekvalitet er universitetets hovedprioritet.

Snart halvveis i jubileumsåret er det hyggelig å konstatere at vi står foran en jubileumsbegivenhet som dreier seg om hjernen – mitt eget forskningstema. Begivenheten er et åpent symposium om hjernens sykdommer og aldring og foregår den 6. og 7. juni på Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet. Symposiet setter hjernens sykdommer og aldring inn i en bred sosial og samfunnsmessig sammenheng. Og i beste jubileumsånd vil trådene trekkes tilbake til Fridtjof Nansen og hans pionerarbeid som ung hjerneforsker. Universitetets jubileum faller jo sammen med 150-årsdagen for Fridtjof Nansens fødsel.

Som følge av den demografiske utviklingen i Norge vil sykdommer knyttet til hjernens aldring bli en voksende medisinsk, sosial og samfunnsøkonomisk utfordring. Kostnadene som hjernesykdommer påfører det norske samfunn er ikke lett å beregne, men ble for 2004 anslått å være i størrelsesorden 40 milliarder kroner (Stovner et al., Acta Neurol Scand Suppl. 2010;(190):1-5) . Dette er et stort tall som krever økende oppmerksomhet rundt denne sykdomsgruppen. Hvordan skal man sikre en vellykket aldring av hjernen? Hvordan skal man forbedre diagnose og behandling og sikre mer effektiv forebygging? Og hvordan skal vi komme videre i forståelsen av Alzheimers sykdom og andre demenssykdommer? Dette er spørsmål som vil bli diskutert under symposiet den 6. og 7. juni. Ledende internasjonale forskere er invitert til foredrag og debatter, sammen med representanter for norsk forskning og politikk. Etiske utfordringer vil bli belyst og diskutert. Med sin brede tilnærming henvender symposiet seg til alle som er opptatt av utviklingen av det norske helsevesenet.

Nettadresse: http://www.cmbn.no/healthybrain/

Så vil jeg minne om at vår neste Idéfestival er rett rundt hjørnet: ”Mangfold og historien om det nye Norge” er temaet for festivalen den 18. juni. Vår første Idéfestival (21. mai, om klimautfordringene) trakk 5000 mennesker til Blindern og vi håper på en like stor invasjon denne gang. Temaet angår oss alle. På festivalen vil du kunne møte fremtidens Oslo på Frederikkeplassen og høre Thomas Hylland Eriksen snakke om Norge som uenighetsfellesskap. Lord Giddens er invitert for å diskutere hvordan globaliseringen endrer verden og påvirker våre liv. Det er flere titalls poster på programmet. Som nevnt i tidligere blogg er filosofien bak idéfestivalene at de skal gi noe tilbake til det samme tverrsnittet av befolkningen som stod bak etableringen av Norges første universitet i 1811. Som ved forrige festival byr vi på et barneuniversitet på et eget festivalområde så Blindern skulle være et egnet sted for de som planlegger en familieutflukt den 18. juni.

Vel møtt, både til hjerne og mangfold!
 

Selskabet for Oslo Byes Vel feiret sitt 200-årsjubileum i går. Noen få dager før tiden. Oslo Byes Vel er altså eldre enn Grunnloven og eldre enn Det kgl. Frederiks Universitet.  Ja, Oslo Byes Vel spilte en avgjørende rolle for etableringen av et universitet i Norge. Selskapet satte i gang en innsamlingsaksjon som også fungerte som  en folkeavstemning. Innsamlingen og ”avstemningen” var med på å bane veien for et norsk universitet, slik jeg beskrev i min hilsningstale i Rådhuset.

Det maner til ettertanke å minnes hvordan Universitetet i Oslo sprang ut av offerviljen og entusiasmen til det norske folk. I jubileumsåret betaler vi tilbake – ikke bare ved å opprettholde vår forskning og utdanning – men ved nye måter å formidle på. Vi sender våre forelesere ut i samfunnet og vi inviterer samfunnet inn. På Idéfestivalen sist lørdag var det 5000 mennesker på Blindern. Disse representerte det samme tverrsnittet av befolkningen som engasjerte seg i innsamlingen i 1811.

Til Oslo Byes Vel: Gratulerer med dagen den 29. mai! Og takk for fødselshjelpen i 1811!

Tale ved Oslo Byes Vels 200-årsjubileum 26.5.2011

v. Ole Petter Ottersen, Rektor ved Universitetet i Oslo

Deres majestet

Ordfører

Venner av Oslo og av Oslo Byes Vel

Oslo Byes Vel har stått fadder for Universitetet i Oslo!

Da selskapet ble stiftet 29. mai 1811 gikk det straks i gang med innsamling av penger til et norsk universitet, etter initiativ av Det Kongelige Selskab for Norges Vel . Oslo Byes Vel tok innsamlingsarbeidet på alvor. Direksjonens medlemmer gikk fra hus til hus, og hadde på forhånd studert skatteligningen for å finne ut hvilket beløp man passende kunne be om. Ingen gave var for stor – og heller ingen for liten. Oslo Byes Vel favnet om alle samfunnslag, og både storkjøpmenn, håndverkere og småhandlere ble forventet å bidra til innsamlingen til det som lenge hadde vært et krav fra Norge: et eget universitet! Kongen i København ønsket ikke noe universitet i Norge som kunne gi grunnlag for norsk separatisme og politisk opposisjon. Nå tok nordmennene skjeen i egen hånd og organiserte en landsomfattende innsamling – både for å skaffe penger til anlegg av et universitet, og for å vise kongen at det var en samlet norsk opinion, fra øverst til nederst på samfunnsstigen, som stod bak dette kravet. Dette var innsamling og folkeavstemning i ett sveip! Det gikk over all forventning med innsamlingen –  antagelig har ingen nasjonal innsamlingsaksjon her i landet noen gang gitt et tilsvarende utbytte.

De som hadde mest å gi, gav mest. Trelasteksportørene hadde tjent godt under krigskonjunkturene, og det var Østlandets trelastbyer – med Christiania og Drammen i spissen – som gav mest til universitetet. Men også småfolk gav – det er rørende å se hvordan helt vanlige folk som sikkert ikke hadde mye å rutte med, bidro med noen daler og skillinger til å få reist et universitet i Norge.

Oslo Byes Vel  var også avgjørende for at universitetet ble lagt til Christiania og ikke til Kongsberg.

 Universitetet i Oslo er stolt av å ha en slik opprinnelse – det er folkets universitet, bygget på hele nasjonens offervilje og hele nasjonens tro på at universitetet  var den institusjon som Norge først måtte samle seg om å få bygget, for at det kunne bli ny vekst og fremgang her i landet. Det var en enorm tillitserklæring fra det norske folkets side, og Universitetet i Oslo har gjennom sine 200 års historie gjort sitt ytterste for å vise seg denne tilliten verdig!

I vårt jubileumsår betaler vi tilbake på mange måter. Vi sender våre forelesere ut i samfunnet og vi inviterer samfunnet til universitetet. Sist lørdag inviterte vi byens borgere og 75 000 tidligere studenter til Blindern, til vår første idé- og kunnskapsfestival noen sinne.  Heldigvis kom ikke alle! Men 5000 troppet opp, og det ble en stor dag for folk i alle aldre.

Som  jubileumsgave til Oslo Byes Vel fra jubilanten Universitetet i Oslo ønsker vi å sette opp (og dekke kostnadene for) et av Oslo Byes Vel karakteristiske blå skilt på en av  universitetets sentrumsbygninger.  Skiltet bør bære en tekst som viser til den store innsamlingen i 1811. Dette vil vi gjøre for å minne oss alle på at Oslo Byes Vel stod fadder for Universitetet i Oslo. 

Og så får vi håpe at vi finner en god praktisk løsning for at denne gaven kan bli realisert!

Takk for oppmerksomheten, og gratulerer med dagen! 

Professor John Peter Collett skal ha takk for gode innspill til denne talen.

Jeg har ennå ikke helt landet etter Idéfestivalen på lørdag. Blindern på lørdag er i utgangspunktet nærmest en selvmotsigelse – 5000 mennesker nær en umulighet. Men våre anslag tyder altså på at  omtrent 5000 mennesker var innom vår første idéfestival. Dette oppmuntrer til fortsatt innsats. De neste idéfestivalene – viet andre aktuelle emner  - er 18. juni, 17. september og 15. oktober.  Merk av i kalenderen!

Samfunnet skal inviteres inn på campus men samtidig må vi bringe Universitetet ut i samfunnet. Jubileumsåret startet med at 60 UiO-forelesere reiste rundt på videregående skoler på Østlandet. Som ambassadører for UiO holdt de foredrag og fortalte om spennende forskning ved vår jubilerende institusjon. Nå skal vi bringe Universitetet ut i samfunnet på en annen måte – ved hjelp av jubileumsmynten. Mynten er ingen minnemynt for peishylle eller skuff, men en mynt som skal settes i sirkulasjon som alle andre mynter. Symbolikken er klar.

Jeg har ti jubileumstikroner som jeg vil gi bort før jubileumshelgen i september. Målet er å finne ti personer som kan benytte seg av denne mynten på en god måte. Kanskje kan mynten få sin nye eier til å påvirke universitetspolitikken? Eller inspirere mottageren til å skrive en blogg om betydningen av forskning og høyere utdanning? Eller til å lese programmet for universitetsjubileet?

Jeg ga min første mynt til Venstres leder, Trine Skei Grande. Vi er spent på hvordan hun vil bruke den. Kanskje hun vil twitre om dette?

Jeg minner om at jubileumsmynten viser en jonisk søyle. Søylen er et klassisk universitetssymbol. Designeren Enzo Finger har valgt å "dele" søylen i en klassisk del og en modernisert del. Dette viser at universitetene må være seg bevisst sin stolte historie men samtidig vise vilje og evne til fornyelse. Nettopp dette er grunntanken for vårt jubileumsår.

Vil siste uke fremstå som et vannskille i UiOs historie? Denne tanken streifet meg etter å ha opplevd og deltatt i lørdagens Idé-festival – fulgt opp av Forsker Grand Prix i Chateau Neuf samme kveld.

For siste uke var fullstappet av begivenheter som i sum har løftet UiO opp på et nytt nivå når det gjelder synlighet i det norske samfunn. Det startet med en 17. mai-feiring der Universitetet og Universitetsplassen ble stående i sentrum for NRKs sendinger og der UiOs historikere med John Peter Collett i spissen fikk anledning til å formidle hvor tett Universitetets historie er koblet til vår historie som selvstendig nasjon. For første gang i moderne historie slapp UiO til i barnetoget med sine internasjonale studenter og nye fane. Begivenhetene 17. mai bekreftet det VM på ski innevarslet: At Universitetsplassen er et naturlig samlingssted i Oslo - ikke bare når vi skal hylle våre idrettshelter, men også (og viktigere!) når vi skal feire vår grunnlov og de frihetene som vi fikk gjennom denne

Så kom altså lørdagen med UiOs første festival noen sinne. En idé-festival om klimaendringer og veien mot en bærekraftig fremtid. Nærmere 60 forskjellige arrangementer ble avviklet i løpet av fem timer. NRK P2 sendte direkte. Blindern sydet av aktivitet med publikum i alle aldre – fra barn til godt voksne alumni. Alle like velkomne. Noen av auditoriene ble fylt til maksimal kapasitet. Og dette på en lørdag med godt vær og konkurranse fra mange andre aktiviteter.

Er det riktig å bruke ordet ”festival” om noe så alvorlig som forskning? Ordet ”festival” gir jo assosiasjoner til festlighet og feiring. Jeg mener at universitetetene må formidle forskning på en slik måte at det skaper engasjement og refleksjon i samfunnet i stort. ”Festival” er da et utmerket ord . Det er et uttrykk for raushet, lekenhet og kreativitet og signaliserer et klart brudd med den selvhøytideligheten som i et historisk perspektiv har preget mye av forskningsformidlingen. Formidling må være folkelig. Er det ikke det samme Edvard Munch signaliserer gjennom sitt aulamaleri ”Historien”? Denne assosiasjon fikk jeg den 17. mai. Da ga vi NRK lov til å vise bilder fra vår nyrestaurerte aula som gjenåpnes offisielt den 16. juni.

På lørdag, i forkant av åpningen av idé-festivalen, hadde vi invitert 75 000 av våre tidligere studenter til Tørteberg med våre 18000 jubileumstulipaner. Jeg vet ikke hvor mange som kom, men det var mange. Det er på tide at universitetene i Norge styrker kontakten med sine alumni, til felles nytte og glede. Kontakten med alumni vil gjøre UiO mer synlig. Og de tidligere studentene jeg snakket med var ganske samstemte om at vi bør bygge ut våre alumniorganisasjoner.

Vår jubileumskomité har jobbet døgnet rundt siste uke. Teknisk avdeling og Kommunikasjonsavdelingen har også vært sentrale i gjennomføringen av arrangementene, sammen med en rekke eksterne samarbeidspartnere. Hjertelig takk til alle for stor innsats.

Lørdag 21. mai er dagen for den første av fire idéfestivaler på Blindern i jubileumsåret. Første festival setter søkelyset på klimaendringer. Programmet er laget slik at det skal være interessant for alle - både for de som ønsker å sette seg inn i dette temaet og for de som allerede er godt kjent med de utfordringene vi står overfor.

Rodeløkka Småplantlag lager en egen festivalarena for planteentusiaster under festivalen og har forberedt små plantebokser med frø og jord i anledning festivalene på Blindern. I dag plantet jeg basilikum på kontoret. Jeg har bestemt meg for å sende en slik planteboks videre til Paul Chaffey med oppfordring om at han planter på sitt kontor, blogger om idéfestivalene og sender en planteboks videre ut i bloggosfæren. Dette vil gi flotte oksygenproduserende vekster på kontoret samt oppmerksomhet rundt våre idéfestivaler. Frøet er herved lagt i jorden.

Vi trenger gode idéer for å møte klimautfordringene. Ta turen til Blindern 21. mai og ta med deg dine beste idéer, eller se om du kan få nytte av de idéene vi skal presentere og diskutere.

Dagen i dag var spesiell. Klokken 15 ble en ny mynt satt i sirkulasjon. Og ikke en hvilken som helst mynt men en 10-krone som markerer at det i år er 200 år siden det første universitetet i Norge ble etablert. Alle Norges åtte universiteter var representert ved begivenheten som fant sted i Kulturhistorisk museum. Her ble den nye mynten plassert i museets myntkabinett etter at sentralbanksjefen hadde overlevert mynten til museumsdirektør Egil Mikkelsen.

Mynten viser en ionisk søyle som er et klassisk universitetssymbol. Designeren Enzo Finger har valgt å "dele" søylen i en klassisk del og en modernisert del. Dette grepet viser at universitetene må være seg bevisst sin stolte historie men samtidig vise vilje og evne til fornyelse.

Mynten skal settes i sirkulasjon som alle andre mynter. Vi håper at mynten med sin enkle men kraftige symbolikk vil minne alle brukerne på hvor viktig universitetene er for utvikling av samfunnet.

At dette skjer dagen etter Fagerbergutvalgets utredning ble offentliggjort er nok tilfeldig. Mer om denne utredningen i en senere blogg.

Vi takker Norges Bank for den nye mynten. Nå har vi - bokstavelig talt - fått våre egne penger!

På dette tidspunktet i vårt jubileumsår er det vel blitt klart for alle at vi ønsker å koble markeringen av våre første 200 år til markeringen av 150-årsdagen for Fridtjof Nansens fødsel. I bloggen min den 15. april skrev jeg om åpningen av utstillingen "Mind Gap" på Teknisk Museum og om utstillingen ”Arven etter Nansen – Vitenskap ved verdens ende” som nå er på besøk i St Petersburg. For den første av disse utstillingene danner Nansens hjerneforskning et bakteppe – for den sistnevnte utstillingen er Nansens forskning i Nordområdene selve hovedsaken.

Men vi gir oss ikke med dette. På samme dato som Nansen forsvarte sin doktorgrad i 1888 (28. april) åpnes denne uken et todagers symposium om Nansen som forsker. Symposiet er åpent for alle og holdes på Det Norske Videnskaps-Akademi. Symposiet organiseres av Vitenskapsakademiet i samarbeid med Universitetet i Oslo og Norsk Polarinstitutt.

Her er linken til The Fridtjof Nansen Science Symposium 2011.

Symposiet vil synliggjøre forskeren Nansen og den innflytelsen Nansen har hatt og fremdeles har i norsk akademia. Den første dagen er viet nevrovitenskap, den andre oseanografi og polarforskning.

Torsdag kveld bindes de to områdene sammen ved foredrag av Roland Huntford, kjent for sin biografi "Nansen - The Explorer as Hero" og for en rekke andre bøker, bl a Two Planks and a Passion, Scott & Amundsen (The Last Place on Earth), The Sayings of Henrik Ibsen og Shackleton.

Nansens forskning og humanitære innsats har hatt en tendens til å komme i skyggen av hans prestasjoner som skiløper og polarutforsker. Ett av målene for vårt jubileumsår er å rette opp denne balansen. Symposiet denne uken er et steg på veien.

Registration: eirik.lislerud@dnva.no +47 22121090
Venue: Det Norske Videnskaps-Akademi, Drammensv 78
Time: Thursday 28th April 2011 12:00 to Friday 29th April 2011 14:00.
Programme & summaries of talks