Rektors blogg:

De siste ukene har våre forskere vært svært etterspurt av mediene. Sent og tidlig har mange stilt opp i radio- og TV-studioer, på nettmøter og for trykte medier. Fra de første demonstrasjonene i Tunisia og ikke minst de siste ukene med tsunami i Japan og krise i Libya. Våre eksperter setter situasjonen i sammenheng, kommer med gode analyser og øser av sine bakgrunnskunnskaper. Noe som gir økt forståelse for alle.

Dette gjør våre ansatte i tillegg til faste viktige oppgaver som forskning og undervisning. Jeg er svært glad for at vi byr på vår ekspertise og for at vi oppfattes som et universitet som gir svar. UiO ønsker å være et engasjert universitet som tar formidlingsoppgaven alvorlig. Stor takk til alle som engasjerer seg - jeg håper på mye mer av det samme.

Disse listene har UiO formidlet til sentrale redaksjoner:

UiO-forskere på krisen i Japan.

Forskere på Midtøsten.

Søndag 20. mars hadde undertegnede og direktør ved Naturhistorisk museum, Arne Bjørlykke, en kronikk i VG om utviklingen av Tøyenområdet.

Les en full versjon på Naturhistorisk museums nettsider

Så er universitetsrangeringene over oss igjen. Denne gang er det URAP-rangeringen som skal si noe om hvordan verdens universiteter skal sorteres langs en endimensjonal skala. URAP-rangeringen er ny, og utføres av Middle East Technical University. METU regnes som det beste universitetet i Tyrkia.

Rangeringens fokus er forskningskvalitet, men begrenser seg til resultater hentet fra publiseringsdatabasen ISI World of Science og søketjenesten Google Scholar. Av de norske universitetene kommer Universitetet i Oslo best ut på en 106. plass og Universitetet i Bergen på 204. plass.

I tillegg til at slike rangeringer bare måler en del av de oppgavene et universitet skal ivareta, er det ofte metodologiske svakheter som gjør tolkning vanskelig. Vi er iferd med å se nærmere på den metodikken som URAP-rangeringen benytter seg av.

Rangeringer er kommet for å bli og det må vi ta innover oss. Men endimensjonale rangeringer gir intet godt bilde av den komplekse virksomheten som et universitet er. Vi ser derfor fram til utarbeidelsen av flerdimensjonale rangeringer som lettere kan synliggjøre de sterke og svake sidene ved et universitet. Uansett må vi ikke glemme at det er mye av det et universitet arbeider med som ikke så lett kan måles eller evalueres. Derfor må aldri en god plassering bli et mål i seg selv.

Her er rangeringen

Artikkel om URAP i Teknisk Ukeblad

I dag var jeg på lanseringen av Arbeidsgiverundersøkelsen. Undersøkelser som viser hvordan våre kandidater mottas i arbeidslivet er viktige fordi de gir Universitetet tilbakemeldinger som vi kan bruke for å gjøre vår utdanning enda bedre. I vårt jubileumsår 2011 har vi satt studiekvalitet som vår førsteprioritet. Og da skal vi være ekstra lydhøre for det arbeidslivet sier om oss.

Det var hyggelig å representere Universitetet i Oslo i dag. For undersøkelsen viser at "Nyutklekkede akademikere fra Blindern er populære", slik det ble fremstilt i Aftenposten sist søndag. Ikke minst er det fint å høre at våre nyutdannete lærere får god vurdering. Undersøkelsen gir nyanser til debatten om kvaliteten på Universitetets lærerutdanning. Men også her kan vi selvsagt forbedre oss. I vår Strategiplan 2020 sier vi at ”Lektorutdanningen skal heves til et internasjonalt nivå.” Ambisjonene er på plass.

Det er interessant at kandidatene undervurderer egen kompetanse. Javisst er det "kledelig" med en viss beskjedenhet, men det er også viktig at vi gir våre kandidater et realistisk bilde av hva de faktisk kan etter endt utdanning. Pilotprosjekt med SV og karrieresenteret i 2011 skal se på dette ved å finne ut hvordan man kan gi forståelse av egen kompetanse underveis i studieløpet. Og hvordan man kan sikre innsikt i hvordan denne kompetansen kan brukes.

Selvsagt skal vi ha et godt samarbeid med arbeidsgiverne slik at våre utdanningsprogrammer er relevante og møter arbeidslivets behov. Men samtidig er det helt avgjørende at vi husker på hva et universitetet er og bør være. Universitetet skal utdanne og danne kandidater som har evne til kritisk refleksjon og som kan koble kunnskap fra forskjellige fagfelt. Disse egenskapene er like viktige – eller viktigere - enn spesifikk bransjekunnskap.

I dette vårt jubileumsår la oss minnes diskusjonen som gikk forut for etableringen av Universitetet for 200 år siden. Spørsmålet var om vi skulle opprette en læreanstalt tilpasset til vår næringslivsprofil eller om det skulle være et ”fuldstændigt Universitet”. Nicolai Wergeland gikk for det siste alternativet og hevdet med styrke at i et universitet måtte alle vitenskaper være representert siden de befruktet hverandre gjensidig. Evnen til å tenke tverrfaglig – ”to connect the dots”, slik Steve Jobs uttrykte det – er viktig.

Vår evne til å respondere på arbeidslivets ønsker må balanseres mot Universitetets ansvar for å utvikle programmer som er så framtidsrettet at de peker utover dagens definerte behov. Vi skal bruke vår autonomi til å lage nye utdanningsløp koblet til våre mest fremragende forskningsmiljøer og vi skal utdanne og danne kandidater som kan tenke på tvers av faggrensene – i respekt for det som var grunntanken for et universitet slik Nicolai Wergeland så det.

Og la oss lytte til John Henry Newman. Han skrev at universitetets mest fornemme oppgave er å gi “….the force, the steadiness, the comprehensiveness and the versatility of intellect, the command over our own powers, the instinctive just estimate of things as they pass before us, which sometimes indeed is a natural gift, but commonly is not gained without much effort and the exercise of years.” Hans syn er høyst relevant selv i dag.

Arnt Maasø, førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon har også blogget om undersøkelsen.

Les arbeidsgiverundersøkelsen (pdf)

Det er tragisk det som har skjedd i Japan. Man føler seg maktesløs når naturkreftene slår til. Kunnskap og forskning kan ikke forutsi når jordskjelv kommer. Dette maner til ydmykhet. Nå er det viktig at vi er solidariske og hjelper der det er mulig. Og vi må huske på at vi har mange japanske studenter og forskere blant oss som trenger vår støtte og omtanke i disse dagene. Våre egne studenter i Japan synes å være i god behold. Det skal vi være takknemlige for.

Statsministeren i Japan omtaler katastrofen som den største siden 2. verdenskrig. Franz Kafka skrev i sin dagbok den 2. august 1914 (dagen derpå): »Tyskland har erklært krig mot Russland. Jeg dro for å svømme på ettermiddagen.« Kafka var nok ikke så likegyldig til verdensbegivenhetene som dette sitatet tyder på. Det må heller ikke vi være.

Her er en oversikt over forskere ved UiO med kompetanse relatert til Japan og situasjonen landet er i.

Kvinnedagen ble markert på Blindern - først med åpningen av utstillingen ”Reale damer” og så med en debatt om likestilling i akademia. Begge deler i Georg Sverdrups hus. Statsråd Tora Aasland stilte opp både på utstillingen og som innleder for debatten. Utstillingen ble åpnet av prorektor Inga Bostad.

Universitetsbiblioteket og Museum for universitets- og vitenskapshistorie (MUV) har som vanlig gjort en grundig og god jobb. Det var flott å kunne vise fram våre første kvinnelige realister på kvinnedagen og i UiOs jubileumsår. De representerer en viktig og underkommunisert del av universitetets historie.

Våre første realister var pionerer og gode rollemodeller. Deres innsats er dagsaktuell. I debatten ble det referert til en ny amerikansk forskningsrapport som konkluderer med at det ikke lenger er formell diskriminering av kvinner i akademia, men at det er mangel på rollemodeller og at kombinasjonen av familie og karriere er en vanskelig utfordring å takle. Et av funnene i denne rapporten er at kvinner velger bort matematikk og realfag av mangel på forbilder. Mer enn noen gang trenger vi altså reale damer og gode rollemodeller.

Studentene bidro aktivt til debatten med utgangspunkt i kravene og ønskene som er nedfelt i ”Studentdeklarasjonen 2011”. Denne deklarasjonen ble utarbeidet av studenter ved UiO i anledning 200års- jubileet. Studentene ønsker at det innføres kjønnspoeng ved inntak til studieprogrammer med mer enn 70% av det overrepresenterte kjønn og radikal kjønnskvotering av kvinner i vitenskapelige stillinger der det er over 70% menn. Klare krav som må diskuteres og som selvsagt må vurderes i forhold til de begrensningene som settes av gjeldende regelverk. Studentenes engasjement når det gjelder mangfold i akademia og UiOs strategi generelt er meget viktig og helt avgjørende for at UiO skal kunne nå de ambisiøse målene som er nedfelt i vår nye strategiplan.

2011 er ikke bare et jubileumsår for UiO men også for vårt Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK). Dette senteret fyller 25 år i år. Og STK ved senterets direktør Jorunn Økland fortjener en stor takk for initiativet til og gjennomføringen av et viktig debattmøte.

Universitetsplassen fortsetter å være i sentrum. Titusener av mennesker samlet seg på plassen og områdene rundt for å hylle medaljevinnerne i kvinnestafetten i går kveld. Og jeg fikk æren av å dele ut premiene. Samtidig fikk jeg gleden av å gå på en catwalk for første gang i mitt liv.

I Universitetets jubileumsår er det spesielt hyggelig at Universitetsplassen ble valgt som arena for premieutdeling og konserter. På få dager har Universitetsplassen blitt ensbetydende med musikk, jubel og høy stemning. Men etter at VM er over og scenelysene slukket, hva så? Vil det bli stående et fotavtrykk etter VM på Universitetets historiske plass?

Ja, jeg er sikker på det! Samfunnet har fått en klar påminnelse om at det ikke bare er en Universitetsplass i sentrum men også et Universitet i sentrum. Tyngdepunktet for Universitetet i Oslo ble flyttet til Blindern da den store studenttilstrømningen gjorde at sentrumsbygningene ble for trange. Men nå er det på tide at vår campus i sentrum får en renessanse. Det juridiske fakultet trenger å samle sin undervisning samtidig som området rundt Tullinløkka må revitaliseres. Universitetet, studentliv og formidling bør få lov til å sette sitt preg på sentrum. VM har vist at vår gamle campus kan være et godt og levende sentrum og samlingssted.

Jeg har én bønn til arrangørene. Før flomlyset slukkes for siste gang på Universitetsplassen – la det skinne en liten stund på de to som har vært til stede på plassen under alle arrangementene, like bak den belyste catwalken. Jeg snakker selvsagt om de to statuene som har stått som silhuetter mot de opplyste veggene og dekorasjonene gjennom hele VM. P.A. Munch og A.M. Schweigaard var også enere og presterte på aller høyeste nivå. Ikke i sport, men i forskning og formidling. Et glimt av lys på disse to vil vise at samfunnet trenger både sportslige og intellektuelle idealer. Og vil peke framover mot en by som i høyere grad enn før har et universitet i sitt sentrum.

Det er ganske spesielt å se hvordan Universitetsplassen kveld etter kveld er samlingsplass for tusener av mennesker som gleder seg over sport, medaljeutdelinger og konserter. Kommentatorene som formidler begivenhetene på TV gjør en god jobb, og Universitetet og Universitetets 200-årsjubileum ble behørig nevnt i talene under åpningsseremonien .

Men kanskje kunne de samme kommentatorene og journalistene som elegant fanger opp de lange linjene i sporten, også formidle Universitetsplassens interessante historie? Universitetsplassen er noe langt mer enn VM på ski, Bjørgen og Northug. Plassen er selve symbolet på høyere utdanning og forskning i Norge. Siden 1923 – med unntak av krigsårene - har tusener av nye studenter blitt tatt imot på Universitetsplassen ved semesterstart hvert år. Og går vi enda lengre tilbake i historien er det verdt å minnes at Stortinget møttes i Domus Academica – i bygningen på østsiden av plassen – fra 1852 til Stortingsbygningen ble ferdig i 1866. Når ”Ja vi elsker” avspilles etter hvert Bjørgen-gull så ville det kanskje være interessant for publikum å høre at Norges nasjonalsang ble sunget første gang 17. mai 1864 – på Universitetstrappen. På samme trapp (eller var det i Aulaen?) holdt Winston Churchill en tale etter frigjøringen. Og når idrettsenerne våre hylles er jeg sikker på at både de og publikum ville sette pris på å bli minnet på at 2011 ikke bare er et jubileumsår for universitetet men også et Nansen-år - og at en æresportal ble reist på Universitetsplassen da Fram-ekspedisjonen ble ønsket velkommen hjem fra Polhavet i 1896.

Vi er glade for og stolt av at de staselige universitetsbygningene – tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch – benyttes som ramme rundt medaljeutdelinger og konserter. Men denne rammen ville fungere enda bedre dersom den ble levendegjort gjennom referanser til historien. Jeg er sikker på at Peter Andreas Munch ville være enig med meg. Som statue like til høyre for hovedscenen på Universitetsplassen har han vært anonym tilskuer til alle medaljeutdelingene. Som forfatter av ”Det norske folks historie” ville han nok ha vært desperat etter å formidle Universitetsplassens historiske linjer. Til ekstra glede for alle de fremmøtte.

Og så må vi ikke glemme at Universitetsplassen lenge har vært det faste møtepunktet for demonstrasjoner mot undertrykkelse, overgrep og brudd på menneskerettigheter over hele verden. Jubelbruset burde blandes med bevisstheten om at det går et historiens sus over Universitetsplassen 

Aftenposten hadde 30. januar et stort oppslag hvor de slo fast at Høyskolen i Narvik ”slår landets universiteter ned i støvlene” og topper listene over publikasjonspoeng i Norge. Mine første tanker etter å ha lest dette var en kombinasjon av at dette var bra for Høyskolen i Narvik og at dette kan da ikke stemme. Etter at jeg har fått våre folk fra avdelingene for forskningsadministrasjon og økonomi og plan til å se nærmere på dette ser jeg at mine første tanker var ganske så treffsikre. Her har Fagerbergutvalget tullet med tall.

Vi har selv kikket på hvordan slike målinger gjøres og kort kan det sies at Fagerbergutvalgets beregninger har en rekke svakheter. Her kan du lese vår gjennomgang av dette.

Her kan du kan lese vårt innlegg i Aftenposten om saken.

I figuren under er grafen som etter vårt syn gir et riktigere bilde av forskningsproduksjonen i Norge. Den er basert på offentlige tilgjengelige tall. Universitetet i Oslo har intet å skamme seg over – tvert imot. De tre største universitetene er alle nær toppen av listen når man beregner forskningsproduktivitet på denne måten. Riktignok er dette en av flere måter, men en måte vi mener gir et representativt bilde av situasjonen.

Som nevnt i våre oppslag i Aftenposten og Uniforum: Det er svært viktig at man i sin iver etter å måle og veie ikke trekker våre høyere utdanningsinstitusjoner i feil retning. Vi skal publisere internasjonalt (og vi skal måles på dette), men sannelig har vi andre oppgaver også. Ikke minst skal vi danne og utdanne. Og vi skal formidle. Vår innsats på disse feltene kan ikke måles så lett.

I dagens målstyrende samfunn kan det være på sin plass å minne om et sitat som har kommet i mange varianter og som jeg ikke vet hvor kommer fra opprinnelig: ”Det synes å være en utbredt oppfatning at grisen blir feitere desto oftere man veier den.”
 

Det var neppe idrettsstjerner professor Christopher Hansteen og hans samtidige tenkte på da de fikk skrevet ”et nos petimus astra” ( 'også vi søker stjernene') på en sølvplate festet til grunnsteinen til Observatoriet ved Solli løkke – landets første universitetsbygning. Men nå har altså universitetets studenter og ansatte muligheter til å møte verdens skiidrettsstjerner på egen grunn. VM på ski har valgt å legge åpningsseremonien og prisutdelingene til Universitetsplassen i sentrum. Dette gir oss en unik mulighet til å vise fram våre flotte bygninger til et internasjonalt publikum – og til å sette Oslo ”på kartet” slik Hansteen gjorde på 1800-tallet da han i Observatoriet bestemte byens lengde- og breddegrad.

Og så får vi håpe at Norges store idrettslige ambisjoner etter hvert smitter over på Norges ambisjoner innen høyere utdanning og forskning! Norge har ressurser til å ta langt flere gullmedaljer i utdanning og forskning enn det vi tar i dag.

Informasjon om programmet finner du på Ski-VMs nettsider