Rektors blogg:

I Universitets og høyskoleloven står det at institusjonene skal "bidra til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid". Formidling er en del av vårt samfunnsoppdrag og dette tar vi på alvor.

Men formidling av egen forskning er en øvelse som ikke nødvendigvis er lett selv om man har jobbet i årevis med et tema. Kanskje er det nettopp de årelange studiene som gjør det vanskelig å formidle sin innsikt til andre? Hvordan skal man kunne komprimere en doktorgradsavhandling på 150 000 ord eller mer til en fire minutters muntlig presentasjon?

Ja, dette er oppgaven i Forsker Grand Prix. Deltakeren skal formidle sin doktoravhandling på fire minutter foran et publikum og en jury. Veien fra avhandling til presentasjon på scenen kan være smertefull og utfordrende men samtidig utrolig lærerik! Dersom du ønsker å delta vil du få opplæring og individuell coaching. En forsker som kan formidle har mange fortrinn i en universitetshverdag der det stadig blir større konkurranse om forskningsmidler. Jeg vil derfor oppfordre ph.d.-kandidater i Oslo til å søke om deltakelse på Forsker Grand Prix. Fristen er 8. mars.

- Les mer om Forsker Grand Prix på UiOs nettsider

- Søk Forsker Grand Prix innen 8. mars (nettskjema)

- Se video av vinneren av fjorårets vinner i Bergen (ekstern lenke)

Forskningsrådet arrangerte idag et seminar om fremtiden for EU-forskningen. Clara de la Torre, Direktør for Forskning og Innovasjon i Europakommisjonen, holdt et foredrag om planene for en europeisk innovasjonsunion.

I min inviterte kommentar etter de la Torres innlegg påpekte jeg at "innovasjon" må defineres bredt. Begrepet innovasjon må favne samfunnsvitenskap og humaniora og må ikke begrenses til produkter og prosesser men også omfatte fremskritt som kan gi en smartere og mer effektiv forvaltning. Planene for innovasjonsunionen må ta inn over seg at en rekke land - og Norge ikke minst - har en demografisk utvikling som vil kreve store endringer i helsetjenesten i årene som kommer. Her trengs innovativ kraft!

I mitt innlegg presiserte jeg at innovasjon må bygge på en plattform av grunnforskning av høy kvalitet. "Scientific excellence" i bunnen er en forutsetning for et effektivt innovasjonssystem. Og planene om en innovasjonsunion bør utformes slik at utdanning kommer i sentrum. Innovasjonsånden må styrkes tidlig i studiene og innovasjonsoppdraget bør få en større plass i doktorgradsutdanningen. Jeg henviste til UiOs planer for et masterprogram i entreprenørskap som skal lede studentene fram til bedriftsdannelse.

Og jeg tillot meg en advarsel: Et innovasjonssystem må ikke bli så monolittisk at man risikerer at spennende prosjekter med høy risiko faller ut! Columbus hadde aldri gjenfunnet Amerika hvis han ikke hadde hatt muligheten til å "shoppe rundt" med sine ideer i et pluralistisk Europa.

Clare de la Torres foredrag ga inntrykk av at planene for en europeisk innovasjonsunion fremdeles er på et meget overordnet plan. Men det er tydelige forventninger til at universitetene skal ha en sentral rolle. Debatten er såvidt i gang. Og UiOs forskere bør delta!

Litt mer om bakgrunnen for seminaret:

"The European Innovation Union” er ett av sju flaggskipinitiativ i EUs strategi for økt økonomisk vekst og arbeidsplasser i Europa. Samtidig med lanseringen av dette initiativet er det lagt fram en høring om grønnboka - et nytt strategisk rammeverk for EUs finansiering av forskning og innovasjon etter 2013. Det strategiske rammeverket vil være utgangspunktet for utformingen av EUs nye rammeprogram.

Bakteppet for den europeiske innovasjonsunionen er at det kriserammede Europa må hevde seg bedre i den globale konkurransen. I forhold til andre land som USA, Japan og Kina, investerer ikke Europa like mye i kunnskapsutvikling og utdanning. Samtidig klarer ikke EU å omsette forskningsresultater til produkter og tjenester. Forskning, utdanning, teknologi og innovasjon er ansett som nøkkelen til et innovativt og konkurransedyktig Europa.

I den europeiske innovasjonsunionen signaliserer EU en større satsing på innovasjon, og en større integrering av forsknings- og innovasjonspolitikk. Forskning og innovasjon skal i enda sterkere grad konsentrere seg om å løse de store samfunnsutfordringene som Europa står overfor de neste 10 årene: klima, energi, matsikkerhet, helse og en aldrende befolkning. Flaskehalser i hele innovasjonskjeden, fra forskning via utvikling til lansering i markedet, skal identifiseres og fjernes.

Kommisjonen har åpnet en høring om det strategiske rammeverket for de kommende rammeprogrammene med frist 20. mai 2011. Til høringen vil det bli sendt offisielle innspill både fra Norge og UiO. Det er også mulighet for å sende individuelle inspill. Jeg oppfordrer UiOs forskere til å engasjere seg i høringen om det nye rammeverket for finansiering av forskning og innovasjon. Det er viktig at UiOs forskere får fram sine synspunkter om hvordan Europa skal finansiere forskning og innovasjon i årene framover.

Forøvrig er det interessant at vår nye sentralbanksjef etterlyser en mer kraftfull og langsiktig satsing på forskning og utdanning i Norge. Nå har vi en unik mulighet til å påvirke og investere i EUs fremtidige forsknings- og innovasjonslandskap.

Forskningsrådets seminar om ”EUs nye innovasjons- og forskningspolitikk”

EUs portal for innspill til grønnboka

Kunnskapsdepartementet ønsker innspill til EUs grønnbok

Den europeiske innovasjonsunionen

Green Paper: From Challenges to Opportunities: Towards a Common Strategic Framework for EU Research and Innovation funding

Jeg hadde gleden av å være til stede ved den nye sentralbanksjefens foredrag igår. Gleden ble ikke mindre ved at Øystein Olsen i sin tale understreket det som var intensjonen bak handlingsregelen:

”Da handlingsregelen ble innført i 2001, ble det lagt vekt på at deler av det økte handlingsrommet som oljeinntektene gir, skulle brukes til å styrke den langsiktige vekstevnen til norsk økonomi, for eksempel gjennom investeringer i infrastruktur, forskning og utdanning. ”(…).

”Myndighetene har brukt handlingsrommet til å gjennomføre standardøkninger og øke utgiftene på en rekke områder. Prioritering av tiltak som styrker produktiviteten og vekstevnen på lengre sikt, herunder justeringer i skattesystemet, synes derimot å ha kommet noe i bakgrunnen.” (sitat fra sentralbanksjefens tale 17.2, 2011).

Ifølge sentralbanksjefen har altså norsk politikk lidd under mangel på langsiktighet og en for svak prioritering av forskning og utdanning i forhold til det som var målet da handlingsregelen ble innført i 2001.

Også utenlandske eksperter stusser over at Norge ikke bruker avkastningen av oljefondet til en langsiktig og kraftfull investering i forskning og høyere utdanning. Økonomiprofessor Michael Hudson fra University of Missouri har analysert bruken av de norske oljepengene. Han har vært rådgiver på Wall street og i FN. I et intervju i NRK P2 igår morges (17/2) sa Hudson at Norge har brukt oljepengene feil ved å satse så mye i utlandet. Det verste er at landet ikke bruker pengene på infrastrukturen og universitetene, sa han. Politikerne har skremt befolkningen med at dette ville være inflasjonsskapende.

Sterke ord fra en økonomiprofessor. Det skal bli spennende å høre mer fra denne mannen når han kommer til Oslo i neste uke.

Informasjon om Michael Hudsom, klikk her

Hele talen til Øystein Olsen, klikk her

Les mitt innlegg i Dagens Næringsliv 24. februar:

Det er opprettet et fond for å styrke forskningssamarbeidet med University of Minnesota (UMN). Sammen med Universitetet i Oslo er Universitetet for Miljø og biovitenskap (UMB) med fra norsk side.

Planen er å utlyse midler til samarbeidsprosjekter, primært prosjekter der det inngår utdanningselementer på master- og doktorgradsnivå.

Sammen med kolleger fra UiO og UMB var jeg nettopp på et todagers besøk i Minneapolis for å diskutere strategien for samarbeidet. Det er ingen tvil om at det er et betydelig potensial for å styrke de allerede eksisterende samarbeidsaksene til UMN og å etablere nye. I møtene var det et særlig fokus på feltene fornybar energi, teknologifag, IKT og biomedisin.

Slik jeg ser det er det en meget god komplementaritet mellom forskningen ved UMN og prioriterte forskningsområder ved UiO og UMB. En komplementaritet som vi nå bør utnytte på beste måte.

Fra Minneapolis gikk turen til Decorah, Iowa. Der var jeg invitert til å holde talen ved semesteråpningen ved Luther College, som feirer 150-årsjubileum i år. Luther College er et av fem Norsk-Amerikanske colleges i Midtvesten og ble grunnlagt av akademikere fra Det Kongelige Frederiks Universitet. Det er helt enestående å se hvordan disse utdanningsinstitusjonene søker å opprettholde kontakten med norsk språk og kultur. Mange av studentene jeg møtte hadde studert i Norge eller hadde ambisjoner om dette.

Gjennom mitt opphold i Midtvesten hadde jeg meget god støtte fra det norske æreskonsulatet i Minneapolis. Det er svært viktig at våre myndigheter opprettholder og støtter aktiviteten ved dette æreskonsulatet. For det finnes knapt andre områder i verden hvor det er så sterk motivasjon for, og så opplagte forutsetninger for, et samarbeid med norske interesser – det være seg innen forskning, utdanning, næringsliv eller kultur. Her finner vi muligheter vi ikke må gå glipp av.

Tale holdt ved Luther College

Det var stor stemning i storsalen i Chateau Neuf idag da Universitetet i Oslo inviterte elever og lærere fra Katedralskolen til en dag med foredrag og historiske tiilbakeblikk. 200-års jubilanten UiO ønsket med dette å gi noe tilbake til Katedralskolen som ga Universitetet en "flying start" i 1811 da syv av skolens lærere ble rekruttert til det nye lærestedet. Samtidig ville UiO markere at Katedralskolen i en årrekke har sendt noen av sine aller beste elever til UiO.

En av disse er våre egen statsminister, Jens Stoltenberg, som holdt dagens innledningsforedrag. Han snakket varmt om kunnskap og kunnskapens betydning og understreket at man i diskusjonen rundt "kunnskapsøkonomien" ikke må glemme at kunnskap har verdi i seg selv.

Statsministerens tale ble meget godt mottatt og vi er glade for at han stilte opp. Samarbeidet mellom Katedralskolen og UiO har alltid vært godt (selv om rekrutteringen av de syv lærerne for 200 år siden skapte visse problemer!). UiO ønsker å utvide samarbeidet med skolene, ikke minst for å styrke rekrutteringen til realfagene og lærerutdanningen.

Initiativtager til arrangementet var Jan B. Ommundsen fra det Utdanningsvitenskapelige fakultet. Han skal ha takk for et kreativt påfunn i UiOs jubileumsår!

Her finner du min tale fra Chateau Neuf i dag.

I uken som gikk ble det arrangert en stor utdanningsmesse på Lillestrøm. Nesten 20 000 besøkte ”Jobb & Utdanning” der det var 200 utstillere inklusive Universitetet i Oslo. Og det var hyggelig å høre at UiOs utstilling ble kåret som den beste av alle! Jeg gratulerer alle de som har bidratt til denne messen på en så fin måte. Slike messer er et av de viktigste rekrutteringstiltakene vi har. Det gjelder å vise fram alle de mulighetene som UiO kan tilby. Jeg mener at det å satse på slike messer og direkte kontakt med studiesøkende er en mye bedre bruk av ressurser enn å investere i dyre annonser i avisene.

Jeg forstår at vår minister Tora Aasland besøkte messen. Og rektor var til stede hele tiden, men i pappversjon!

Trykk her for flere bilder på UiOs Facebook-sider

Ja, mottoet for UiO200 skulle vel være velkjent nå.

I dag – på Andenes – ble ”Også vi søker stjernene” satt inn i en mer konkret sammenheng. Det dreier seg om romforskning og ”rocket science” – men også om høye ambisjoner.

For sjelden har jeg møtt et miljø med så mye entusiasme og ambisjoner som her på Andøya Rakettskytefelt. Jeg ble invitert hit i anledning av studentutvekslingsavtalen mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø på norsk side, og U. Calgary, U. Alberta and U. Saskatchewan på kanadisk side. Partneruniversitetene signerte i dag en avtale med Andøya Rakettskytefelt og Nasjonalt senter for romrelatert utdanning (NAROM) for oppskyting av to studentraketter hvert år i tre år. Denne CaNoRock-avtalen, som jeg i dag signerte på vegne av UiO, har en samlet kapasitet til å trene 120 bachelorstudenter over en treårsperiode.

Canadas Ambassadør i Norge Mr. John F. G. Hannaford var til stede ved begivenheten, og det samme var Mrs. Marylin Steinberg fra Canadian Space Agency. Fra norsk side deltok ledelsen og representanter for Norsk Romsenter, og representanter for dekanatet ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet. Vi overvar utskytingen av den første av de seks studentrakettene. Raketten tok av som planlagt kl 11:07 og nådde en høyde på 11 km, og høstet observasjoner helt til den forsvant i havet 90 sekunder senere.

I løpet av en intensiv uke har 11 kanadiske og 10 norske studenter gjennomført et eget rakettprosjekt; i team har de instrumentert, testet, og skutt opp raketten, lest ned data, og de fortolker nå observasjonene før de i morgen starter hjemreisen. Studentene hadde ”hands on” under hele nedtellings- og oppskytingsprosessen. Det å bli inkludert og få ansvar på denne måten må virke utrolig stimulerende.

Prosjektet er en satsning på rekruttering til romfysikk og romteknologi gjennom studieprogrammene FAM og ELDAT, og er et tiltak for internasjonalisering og økt studentutveksling mellom Norge og Canada. Norge og Canada har felles utfordringer, muligheter og ansvar knyttet til overvåkning, forvaltning og operasjoner i nordområdene.

Tuftet på stolte tradisjoner fra Kristian Birkeland, har Universitetet iOslo høye ambisjoner innen atmosfære-, klima- og romforskning, og utviklingsmiljøet STAR (Space Technology and Research development center) kobler teori, eksperiment, instrumentering og nanoelektronikk ved UiO. Dette er tverrvitenskapelig forskning på høyt nivå. Et viktig mål er å forstå turbulens i øvre deler av atmosfæren (ionosfæren) som under solstormer i verste fall kan blokkere kommunikasjons- og GPS-signaler i nordområdene. Det dreier seg altså om grunnforskning som har direkte nytteverdi. Universitetene i Norge har utfordringer når det gjelder rekruttering til realfagene. Måtte det komme flere av denne typen prosjekter! 

Link: www.rocketrange.no

Oslo kommune og Tora Aasland har i disse dager en disputt om hva som er forskning og hva som er konsulentoppdrag. Dette i forbindelse med at Oslo kommune ønsker å kartlegge religiøs mobbing. Når Byrådsleder Stian Berger Røsland omtalte dette i mars 2010 var det tydelig et forskningsoppdrag han så for seg:

- Vi kommer nå til å lage et opplegg som vi kan bruke i forhold til et forskningsinstitutt, å få et forskningsbasert arbeid på kunnskap og holdning i Osloskolen. Så kan vi ta med oss det, og fatte tiltak etterpå, sier Røsland.   

Nå tviholder Oslo kommune på retten til å endre i rapporten og dermed kan avdelingsdirektør Elin Reite i utdanningsetaten i Oslo kommune fortelle at oppdraget ikke er et forskningsoppdrag.

Tora Aasland gir i dagens Aftenpost Oslo kommune ”stryk” og sier at det er vanskelig å forstå at Oslo kommune mener kartlegging av holdninger til rasisme i Oslo-skolen ikke er forskning.

La det være sagt: Jeg skal ikke fortelle Oslo kommune hva dette oppdraget skal være eller ikke være, men støtter Tora Aasland i at det er dumt å stille seg slik at man kan stille spørsmål ved konklusjonene i rapporten som arbeidet skal munne ut i.

Jeg vil benytte anledningen til å minne om hvorfor det er så viktig at vi holder fast på prinsippet om forskningens uavhengighet. Det er et ufravikelig krav at forskning må være uavhengig i den forstand at konklusjonene ikke skal påvirkes eller sensureres av oppdragsgivere eller myndigheter. Tilliten til forskningen er uløselig knyttet til dens uavhengighet. Viktige politiske beslutninger fattes på grunnlag av forskning og da er det avgjørende at det ikke kan sås tvil om konklusjonene. Det dreier seg faktisk om et viktig prinsipp for et fungerende demokrati.

Jeg kommer akkurat fra Bergen etter å ha åpnet utstillingen ”Arven etter Nansen”, i Bryggen Museum. Ikke uventet: Det er stor interesse for Nansen i Bergen. Og den debatten som raser i mediene om Maria Amelie viser tydelig at Nansen er aktuell også i dag – 150 år etter hans fødsel. Dette kommer jeg også inn på den talen jeg holdt ved åpningen og som er gjengitt nedenfor.

Her er link til info om Nansen-utstillingen på UiOs nettsider:
http://www.uio.no/om/aktuelt/uio200/arrangementer/utstillinger-teater/nansen_bergen.html  

Åpningstalen:

Kjære alle sammen – venner og beundrere av Fridtjof Nansen!

Jeg takker for anledningen til å gi mitt bidrag til seminaret i dag og takker også Havforskningsinstituttet som står for arrangementet i anledning åpningen og presentasjonen av utstillingen ”Arven etter Nansen”. Jeg ser virkelig frem til å høre alle innleggene som følger. Det blir spennende å få en samlet oversikt over alle spor det store mennesket Nansen har satt etter seg i Bergen og høre hva hans virke har ført til godt over hundre år senere.

For det var her i Bergen at Nansen ble inspirert til å ta de første stegene inn i vitenskapens verden!

Derfor er det både naturlig og hyggelig at utstillingen presenteres i Bergen aller først. Så får Tromsø ha oss unnskyldt at vi tjuvstarter NansenAmundsen-året 2011 her, og med vitenskapsmannen Nansen i fokus.

Nansen er høyst relevant den dag i dag. Som forsker. Som inspirator. Men han var stor nok og allsidig nok til at han også fungerer som et korrektiv for dagens politikk. Når vi dette året skal leve oss inn i Nansens verden vil vi måtte spørre oss om vi har staket ut en riktig kurs i dette landet. Benytter vi våre store oljerikdommer i Nansens ånd? Og setter vi menneskeverdet foran nasjonale grenser? Dagens debatt rundt den meget tunge symbolsaken om Maria Amelie viser med all tydelighet at arven etter Nansen er viktig og at det er vårt ansvar å forvalte den godt.

Det er mitt håp at Nansenåret blir en motgift mot den likegyldighet som lett sniker seg inn i et så ressursterkt og nyrikt samfunn som vårt. At markeringen av Nansen gjør at vi ser verdien av å strekke oss – som samfunn og som individer. Og at vi tar internasjonalt ansvar gjennom humanitær innsats og gjennom forskning. De globale utfordringene er annerledes i dag enn på Nansens tid. Men som for hundre år siden må disse utfordringene møtes med forskning på høyt nivå. I dag er ikke Arktis viktig som uutforsket geografi – men som viktig nøkkel til forståelse av klimaendringenes natur. Med sine store ressurser og med Arktis utenfor dørstokken har Norge et spesielt ansvar for å bidra til den globale kunnskapsalmenningen om klimaendringene.

Sammenfallet i tid mellom Nansens 150-årsdag og 200-årsdagen for Universitetet i Oslo og norsk akademia er en meget potent mikstur som vil sette forskning på kartet i året som kommer.

Vitenskapsmannen Nansen er mindre kjent enn polfareren, diplomaten og den nasjonale strategen Nansen. Nansens innsats som vitenskapsmann var betydelig. I utstillingen som åpner her i dag presenterer fire av dagens fremstående norske forskere sitt arbeid i lys av de observasjoner, mål og resultater Nansen la frem om studier av is og hav etter strabasiøse ekspedisjoner for over hundre år siden.

Han var en mann med et ukuelig pågangsmot – og med en ulik evne til å kombinere innsikt fra ulike fagfelt og til å forene teori og praktisk erfaring. Sånn sett kan han stå som et forbilde for forskere innen alle fag.

Jeg er selv nevrobiolog. Og jeg er ganske sikker på at hvis Nansen hadde fulgt opp sitt forskningsarbeid på hjernen ville han ha blitt tildelt Nobelprisen i medisin i 1906, sammen med Golgi og Ramon y Cajal.

Er min og andres lovprising av Nansen som hjerneforsker et utslag av nasjonal selvforherligelse? Langt ifra. Hør hva redaktøren for det internasjonalt ledende nevrobiologitidsskriftet Brain skriver i en av sine siste ledere:

“When he disembarked at Vardö (Norway) on 21 August 1896, after completing a journey by sledge and open kayak lasting 17 months, Fridtjof Nansen (1861–1930) travelled to Bergen, where in 1887 he had altered the course of neuroscience.”

Han hadde ”endret nevrovitenskapens kurs”, intet mindre. Og dette skriver en person som ser Norge og Nansen fra utsiden.

Den praktiske kunnskapsutviklingen sto sentralt i Nansens virke. Etter grundig planlegging av både utstyr og reiserute, var han i 1893 klar for det som er en av historiens mest spektakulære ekspedisjoner og som lederen ovenfor henviste til. Etter å ha fått bygget Fram satte han kurs for Barentshavet med et håndplukket lag. Planen var dristig og omdiskutert: Fram skulle fryse inne i isen utenfor De nysibriske øyer og drive med havstrømmen over Nordpolen. Nansen beregnet driften til å ta 3-5 år. Det som fulgte er velkjent.

Trolig like enestående som selve ferden er Nansens forberedelser. Teknisk sett baserte han seg på utstyr utviklet av datidens moderne norske skikultur, på skipsteknologi og fangstmannserfaring. Han nyttiggjorde seg kunnskaper fra kulturhistorie, kartografi og en rekke naturvitenskaper, og kunnskaper om ernæring og konservering av mat . Nansen hadde selv oversikten over dette vell av informasjon, imponerende i sin kompleksitet, utvilsomt nordområdekunnskapens mest originale intellektuelle ”byggverk”.

Det var i 1889 – etter tilbakekomsten fra Grønland - at Nansen sto frem nasjonalt og internasjonalt som kartlegger av det ukjente nord. I dag er krysningen av Grønlands innlandsis redusert til en lang skitur, i 1888 var det en imponerende ekspedisjon. Underveis ble det foretatt nitide meteorologiske, glasiologiske og geografiske observasjoner som dels avlivet grunnløse myter, dels brakte kunnskap om et område som man tidligere manglet innsikt i. Ekspedisjonen ga Nansen et utgangspunkt for enda dristigere foretak i Arktis, og regnes av mange som starten på Norges æra som polarnasjon. Roland Huntford trekker i sin bok linjen enda lenger og sier at Nansens polarutforskning var ”a prelude to the leap into space”.

Huntford påpeker også Nansens suverene talent for formidling – også dette relevant for dagens universitetsdebatt. Aldri har et norsk populærvitenskapelig verk blitt møtt med større begeistring enn den ”Fram over Polhavet” bind 1 og 2 ble møtt med, hjemme og internasjonalt. Det sies at ”Fram over Polhavet” hadde et førsteopplag på 20 000, det dobbelte av Ibsens bestselger ”Lille Eyolf”.

Nansen fikk et professorat ved det som i dag er Universitetet i Oslo, han ble også valgt til rektor, men tiltrådte aldri. Det er talende at da Universitetet i Oslo feiret sine første 100 år i 1911, deltok professor Fridtjof Nansen ikke i festlighetene. Han prioriterte sin egen forskning og var i båt utenfor Flødevigen i Arendal mens rektor Brøgger inviterte til fest i hovedstaden. I planleggingen av vårt 200-årsjubileum har vi hele tiden hatt følgende tanke i bakhodet: Feiringen skal være så faglig tung og visjonær at hadde Nansen levd i dag ville han ha foretrukket Oslo framfor Flødevigen – i hvert fall så lenge feiringen pågikk.

Men har vi noe å lære av Nansen i dag?

Nansens klima- og miljørelaterte forskning har vært viktig for utviklingen av kunnskap om nordområdene, og inspirerer fortsatt forskere. Men Nansens betydning strekker seg utover det rent faglige, for gjennom sine vellykkede fremstøt mot nord bidro han til å gi det moderne Norge retning. Som nasjonal strateg og senere diplomat medvirket han til at Norge vendte Sverige ryggen, som forsker bidro han avgjørende til at den nye retning for landet ble havet og nordområdene.

”Nord og ned” er et uttrykk fra tidligere tiders forestillinger om hvordan det gikk dem som fulgte kompassets nål, men for Nansen ble det ”nord og opp”, eller til topps på berømmelsens tinder. Det skjedde ikke ved tilfeldigheter eller flaks. Den målrettede kunnskapsutviklingen han la til grunn, ga ikke bare andre polfarere et langt bedre utgangspunkt; det bidro til å skape retning for det moderne Norge.

Det er ikke tilfeldig at verdens første polarinstitutt er norsk. Eller at sentrale politikere som C. J. Hambro holdt fast ved fokuset på Nordområdet. Havrettsminister Jens Evensen og hans folk sikret Norge råderetten over store havområder på 1960 – tallet. Ville dette vært mulig uten den innsikten som var tuftet på Nansens kunnskapsbidrag mange år tidligere?

Også dagens regjering satser sterkt på Nordområdene. I fjor ble endelig det vanskelige delelinjespørsmålet løst. Dette åpner for en enda sterkere forskningsinnsats i nord, og et tettere forskningssamarbeid med vår nabo i øst.

For fortsatt er vår kunnskap om nordområdene mangelfull. Enn så lenge kan ikke satelittene avdekke hva som skjer under isen. De mest presserende miljøproblemene er i Arktis. Det er behov for tilstedeværelse og datainnhenting hele året om vi skal lære det vi trenger for å løse fremtidens problemer.

I en tid da klima- og miljøproblemene er helt sentrale, må vi dessverre konstatere at det i Norge ikke har vært bygd et dedikert isgående forskningsskip siden Fram og Maud.

For å sikre gode data trenger Norge et forskningsskip som kan utforske polare farvann med det nyeste i teknologi. Skulle jeg ønske meg noe akkurat i dag, ville det være at Norge hedret Nansen med et slikt skip og at planene om dette nå blir realisert! Og at skipet så blir drevet i det nasjonale samarbeidets ånd.

I den nye strategiplanen for Universitetet i Oslo har et hovedkapittel fått tittelen ”Det grensesprengende universitet”. Bak denne tittelen ligger arven etter Nansen – og hans iver etter å overgå seg selv. Men det vi først og fremst skal formidle i 2011 er den sterke koblingen det er mellom forskning på den ene siden og det å ta et internasjonalt ansvar på den andre siden. Nansen legemliggjør denne koblingen . Og et nytt forskningsskip – og større satsing på forskning generelt – ville styrke denne koblingen ytterligere. Vi har gjennom vår forskning en plikt til å bidra til den globale kunnskapsallmenningen. Våre store rikdommer må ikke gjøre oss politisk snøblinde. For å knytte tråden til min innledning: Vi må ikke miste av synet den kursen Nansen staket ut for oss. Denne utstillingen skal minne oss om dette.

Tusen takk for oppmerksomheten!

Det er velkjent at Universitetet i Oslo hvert år deler ut priser for forskning, læringsmiljø og formidling. Nytt av året er at Universitetet også vil dele ut en pris for innovasjon. Innføringen av den nye prisen henger sammen med lovendringene som presiserer at innovasjon inngår i universitetenes samfunnsoppdrag, sammen med forskning, utdanning og formidling. Innovasjon er nå et viktig satsingsområde for Universitetet i Oslo. Sammenslåingen av Birkeland Innovasjon og Medinnova til ett selskap - Inven2 – er et ledd i denne satsingen.

Vi vil gjerne ha mange nominasjoner til årets priser! Fristen for innsending av forslag til fakultetene er 15. februar. Det vises til universitetets nettsider for ytterligere informasjon.

Prisene for 2011 vil bli delt ut i Georg Sverdrups hus den 1. september – i jubileumshelgen. På grunn av jubileet vil det sikkert bli ekstra stor oppmerksomhet rundt disse prisene i år.

Link til oversikt over prisene ved UiO: http://www.uio.no/om/tall-og-fakta/uio-priser/universitetsstyrets-priser/index.html

Link til statuttene: http://www.uio.no/om/tall-og-fakta/uio-priser/universitetsstyrets-priser/statutter.html