Rektors blogg:

Det var hyggelig å lese i Aftenposten i dag hvor godt historieprofessor Erling Sandmo ble mottatt på Stovner videregående skole da han som en av de første av 60 UiO-ambassadører reiste ut fra Universitetet for å spre engasjement og entusiasme for sitt fag.

For i perioden 10. januar til 3. mars reiser cirka 60 UiO-forelesere rundt på videregående skoler på Østlandet. Målet er at de skal komme tilbake til "sin egen skole” for å holde foredrag og fortelle om alt det spennende som foregår ved 200-årsjubilanten Universitetet i Oslo. Og 10. mars har UiO åpen dag. Da vil ambassadørene holde foredraget nok en gang.

Ambassadørene jobber for å knytte nære bånd til skolen. I skolen finnes morgendagens studenter, og som et ledende universitet ønsker vi å tiltrekke oss de beste hodene. Da må vi gjøre oss kjent blant de kommende studenter. Tiltaket er et ledd i UiOs bestrebelser for å styrke samarbeidet med videregående skole.

Målet er at alle videregående skoler i østlandsområdet som ønsker det kan få besøk av én av våre forskere. Fram til 10. mars utvider vi campus til å dekke hele Østlandet!

Klikk her for mer informasjon

Vi er inne i et jubileumsår. Universitetet i Oslo og akademia i Norge fyller 200 år i 2011, tre år før vår nasjon feirer sitt 200-års jubileum. Målsetningen med vår jubileumsmarkering er at 2011 vil gå over i historien som et år i vitenskapens tegn. Vi har mye å se fram til!

I løpet av 2011 skal vi ha en rekke arrangementer og markeringer som skal sette norsk forskning og høyere utdanning på kartet – både nasjonalt og internasjonalt. Gjennom historiske tilbakeblikk skal vi vise hvordan våre akademiske institusjoner har bidratt til å bygge landet og forme samfunnet. Og via kunnskapsfestivaler og konferanser skal vi vise hvordan universitetene vil kunne bidra til å løse de store utfordringene vi står overfor – nasjonalt og internasjonalt. Vi snakker selvsagt om utfordringene innen klima, energi, miljø og helse, men også om behovet for å takle kulturell kompleksitet, ivareta språklig og kulturelt mangfold og vinne ny innsikt som kan hjelpe til å forebygge konflikter og brudd på menneskerettighetene. Vi er også overbeviste om at den norske velferdsmodellen bare kan overleve dersom det satses friskt på høyere utdanning og forskning. Og siden Norge er et høykostland og må konkurrere på kvalitet, er det avgjørende at vår høyere utdanning holder mål. Følgelig har universitetsstyret bestemt at studiekvalitet skal være UiOs hovedprioritet i jubileumsåret.

På forskningssiden vil vi benytte jubileumsåret 2011 til å understreke behovet for en sterkere nasjonal satsing på frie, forskerinitierte prosjekter. Lærdommen fra vår 200 års historie er entydig: Viktige gjennombrudd – av den typen som trengs for å møte de nevnte utfordringene – kommer ikke ”på bestilling”, men gjennom prosjekter som er drevet fram av forskernes egne ideer. Og relevansen av et gjennombrudd kan bare vurderes i ettertid. I løpet av 2011 vil vi gjenta til kjedsommelighet at det snarest må skapes en bedre balanse mellom øremerkede og ”frie” midler. Altfor lite av pengestrømmen gjennom Forskningsrådet går til frie, forskerinitierte prosjekter. Dette gir en så stor avslagsprosent at det knapt virker stimulerende på rekruttering av talenter til norsk forskning. Vi tolker den økningen av frie forskningsmidler som vi så i siste statsbudsjett som et tegn på at regjeringen nå vil gå inn for en flerårig opptrapping av satsingen på fri grunnforskning.

Innad vil vi i jubileumsåret gå i oss selv og gjøre det vi kan for å frigjøre flere ressurser til våre primæroppgaver: forskning og utdanning. Med dette som mål har vi initiert et eget prosjekt for internt handlingsrom, som har som mål å videreutvikle en effektiv og profesjonell forvaltning og administrasjon. Vi er overbevist om at vi kan skaffe internt økonomisk handlingsrom ved å ”jobbe smartere”. Gjennom dette prosjektet vil vi også synliggjøre kostnadene som er forbundet med alle de styringssystemene, rapporteringene og oppgavene som i årenes løp er pålagt oss av våre politiske myndigheter.

For et lite land som Norge kan fremveksten av det globaliserte kunnskapssamfunnet gjøre det fristende å sette egen forskning på sparebluss. Vil det ikke være mer effektivt og billigere å kopiere enn å forske selv? Og har vårt lille land muskler nok til å understøtte hele verdikjeden – fra grunnforskning til kommersialisering og næringsutvikling? I 2011 håper vi å overbevise alle om at svaret på det første spørsmålet er nei og på det andre ja. Vi ser at det er kvaliteten og volumet på egen forskning som er inngangsbilletten til de internasjonale forskningsnettverkene som vi er så avhengige av – og til den EU-forskningen som vi betaler kontingent til. Og vi kan henvise til komparative analyser som bekrefter at vi i Norge nå har et tilstrekkelig forskningsvolum og store nok innovasjons- og kommersialiseringsenheter til at økt satsing på grunnforskning skal kunne bidra effektivt til den forestående omstillingen av næringslivet. Og dette kommer i tillegg til den egenverdien som ligger i ny kunnskap. Med våre store ressurser har vi nå et unikt tidsvindu for et krafttak for forskning og høyere utdanning.

I jubileumsåret håper vi at stoltheten over det UiO har fått til og mulighetene som ligger i vår nye strategiplan sammen skal bidra til at vi sikter enda høyere enn før – institusjonelt så vel som individuelt. De gode resultatene vi oppnådde i fjor viser at det er realisme i økte ambisjoner. På vegne av universitetsledelsen ønsker jeg alle studenter og ansatte et godt og opplevelsesrikt nytt år – i vitenskapens tegn.

Sammen med representanter fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Det medisinske fakultet var jeg nettopp i Moskva for å markere akkrediteringen av Universitetet i Oslos representasjonskontor i Moskva. Vårt representasjonskontor er en videreføring av Senter for medisinske studier i Russland (Russlandsenteret). Navneskifte og videreføring ble vedtatt av Universitetsstyret 14. september 2010.

Russisk lov gjorde at en navneendring var nødvendig, men samtidig åpner dette for at vårt Moskvakontor kan få en bredere faglig basis og bidra til å styrke samarbeidet innen viktige felt som økologi, klima og energi – i tillegg til livsvitenskap der Senter for medisinske studier allerede har skapt gode samarbeidsakser som vi nå kan bygge videre på.

Og så må vi ikke glemme at Universitetet i Oslo og andre norske universiteter er representert i St. Petersburg, via det norske universitetssenteret der. Dette senteret er spesielt sterkt innen humaniora. De to sentrene i Russland har en god faglig komplementaritet og vil gi UiO en mulighet til å skape et tettere forskningssamarbeid østover, i nært samspill med de andre universitetene i Norge.

For tiden er moden for å rette blikket mot Russland. I forbindelse med inngåelsen av delelinjeavtalen i april 2010 var president Dmitrij Medvedev i Norge og i min samtale med ham understreket han at avtalen ville kunne legge forholdene til rette for et sterkere forskningssamarbeid i nord. Dette er en invitasjon som våre forskningsmiljøer vil være interessert i å følge opp. Ikke minst vil det være viktig å etablere målepunkter som kan gi oss bedre forståelse av hvordan økologi, biomasseproduksjon og fysisk-kjemiske egenskaper i våre polare havområder endres over tid. Endringer i nord kan fortelle oss viktige ting om klimautfordringene globalt.

Samtidig som delelinjeavtalen legger forholdene til rette for felles prosjekter i nordområdene signaliserer nå russiske myndigheter et klart behov for en økt satsing på forskning og innovasjon. For å kunne utnytte de nye mulighetene for russisk-norsk forskningssamarbeid har rektorene ved universitetene i Norge gått sammen om å be Kunnskapsdepartementet opprette en stilling som vitenskapsråd ved Den norske ambassaden i Moskva. Også rektorene ved Høgskolen i Finnmark og Høgskolen i Bodø (Universitet fra 2011) har undertegnet dette forslaget, som ble sendt til statsråd Tora Aasland i november 2010.

I møtene i Moskva like før nyttår møtte vi en rekke ledende representanter for russiske forskningsinstitusjoner. Flere konkrete forslag om nye samarbeidsprosjekter ble lagt på bordet. Jeg er sikker på at flere av våre forskningsmiljøer vil se en gevinst i et nærmere samarbeid med vår nabo i øst.

Jeg var til stede på Nobelseremonien i Oslo Rådhus. Det var en gripende seremoni. Den tomme stolen fortalte hva det hele dreide seg om.

Liu Xiaobo var gjesteforsker ved Østasiatisk institutt ved Universitetet i Oslo i 1988. Han er litteraturviter, men allerede den gang vokste hans politiske bevissthet. Og da ting tilspisset seg i Kina, valgte han å dra tilbake til sitt hjemland i stedet for å bli værende i Vesten.

Hans viktigste anliggende er å konfrontere makthaverne med det de selv har ratifisert av internasjonale avtaler. Fengslingen av Liu rammes av intet mindre enn den kinesiske konstitusjonen.

Det er et sentralt anliggende for akademia over alt i verden at ingen skal fengsles for sine meninger. Det er ikke tilfeldig at det nettopp er personer som arbeider med vitenskap som kommer i søkelyset. De kjenner ofte historien, har innsikt i samfunnets mekanismer og ser når maktmisbruk krenker det frie ord. Derfor har internasjonale akademiske institusjoner opprettet nettverket ”Scholars at risk”. UiO er stolt av å være med i dette nettverket. Forskere skal ikke bli stående alene når de påpeker krenkelser av sannhet og menneskeverd.

Liu Xiaobo fortjener vår støtte fordi han har meninger og mot til å hevde dem.

Les om da Liu Xiaobo var gjesteforsker ved UiO:

http://www.uio.no/forskning/tema/kina/aktuelt/xiaobo-ved-uio.html

"Hvordan lede primadonnaene?" er tittelen på ett av foredragene under Arbeids- og læringsmiljødagen fredag 5. november. Foredraget er bare en av mange poster på programmet denne datoen. Foredraget gis av Helle Hedegaard Hein som er Ph.d. og seniorforsker ved Copenhagen Business School. Hun hevder at ”kallet” er en eksistensiell motivasjonsfaktor hos primadonnaen. Dersom vilkårene eller muligheten for å følge kallet og leve opp til høye standarder trues, reagerer primadonnaene kraftig. Det verste lederen kan be en primadonna om, er å yte under standard. Den lederen som forsvarer en standard som ligger under primadonnaens minimumsstandard, mister sin autoritet og ødelegger motivasjonen hos sin medarbeider. Dette omtaler hun i sin artikkel

http://www.lederne.dk/ledelseidag/Artikler/Seogeftermndogaar/
2008/nr2februar/ledelseafprimadonnaermyterogfakta.htm

Har UiO noe å lære av dette?

Det kan vi altså diskutere under Arbeids- og læringsmiljødagen 5. november. Jeg inviterer ansatte og studenter til å komme på arrangementet i Georg Sverdrups hus. Det rikholdige programmet kan finnes på

http://www.uio.no/om/aktuelt/arrangementer/.andre/2010/november/arbeids-og-laringsmiljodagen-2010.html  

Velkommen!

Gode nyheter! Det er nå klart at to forskere ved UiO får tildelt ERC Starting grants. Dette er bevilgninger som gis av det Europeiske Forskningsrådet, etter skarp konkurranse. ERC Starting grants gir yngre forskere muligheter til å etablere slagkraftige forskergrupper og til å drive fram nye og spennende forskningsprosjekter.

Hittil har Norge ikke hatt særlig suksess når det gjelder ERC Starting Grants. Men årets tildelinger indikerer at ting er i ferd med å snu. Et av de viktigste målene i vår nye strategiplan Strategi2020 er nettopp å få enda større gjennomslag i EU slik at vi kan hente tilbake en større del av Norges EU-kontingent og få dannet enda flere internasjonale nettverk som kan tilføre ekspertise og teknologi til det norske samfunnet. Høy kvalitet på forskningen er avgjørende for å få dette til, men det er også viktig å ha et godt EU-kontor som kan motivere og legge forholdene til rette både under søknadsprosessen og i driftsfasen av prosjektene.

For å vri på et gammelt uttrykk: En god nyhet kommer sjelden alene. Bare for noen dager siden ble det kjent at UiO får et nytt nordisk senter for fremragende forskning. Bevilgningen går til Nils Chr. Stenseth, professor og leder av Centre for Ecological and Evolutionary synthesis (CEES). Senteret skal forske på klimaendringenes innvirkning på marine økosystemer (http://www.uio.no/om/aktuelt/aktuelle-saker/2010/nordisk-sff.html). Vi gratulerer!

Mer informasjon om vinnerne av ERC grants vil bli lagt ut på nettsidene i nær framtid. Og jeg håper at enda flere av våre forskere vil søke til ERC i neste runde! Her er beskjedenhet ingen dyd. Vi har gjennomgående en høy kvalitet på vår forsking og derved et potensial for å få langt flere bevilgninger enn i dag, både fra ERC og fra EUs rammeprogram forøvrig. En god leveregel for de som nøler: ”If in doubt, apply!”

Universitetet i Oslo ønsker å stimulere interessen for realfag og teknologi i samfunn og skole, og vi må begynne med de unge. En ny forskerkonkurranse for videregående skole testes ut fra høsten 2010. Tema: Ny marin fornybar energi. Konkurransen retter søkelyset på nye problemstillinger knyttet til energikilder fra bølger og havvind. Jeg håper og tror at slike konkurranser kan styrke rekrutteringen til realfag – og samtidig være et motiverende pust for elevene i videregående skole! Konkurransen er en del av UiOs strategi for å intensivere samarbeidet med skolene.

Konkurransen ble introdusert på Forskningsdagene i Oslo fredag 24. september. Den supplerer den etablerte "Konkurransen Unge Forskere" og får sine egne priser.

Professor John Grue og medarbeidere ved Matematisk institutt, Universitetet i Oslo, har utviklet konkurransen sammen med Statoil-Porsgrunn. Konkurransen testes ut sammen med Proscientia-Norges Forskningsråd og Elvebakken og Bamble videregående skoler. I neste omgang inviterer vi til en nasjonal veilederdugnad. Hovedhensikten er å stimulere til innovasjon innen fornybar energi.

Bakteppet er den økende globale etterspørselen av energi. Mens nye forekomster av olje er synkende, forventer Det internasjonale energibyrået (IEA) en dobling av kull- og gassprodusert strøm i verden de neste 20 årene. IEAs prognoser varsler imidlertid en vesentlig vekst også i fornybar energi. Dette er svært interessant i lys av verdens miljøutfordringer.

Som kjent satses det nå stort på innovasjon innen ny fornybar energi. Ifølge tall fra IEA sysselsetter Danmark over 20.000 innen vindkraft, hovedsaklig for eksport. Storbritannia satser stort på land- og havvind.

Veien til robuste løsninger og en overkommelig pris kan være lang. Energien fra bølger og havvind må fanges i små porsjoner over store områder. Havets store flate inviterer imidlertid til nytenkning.

Utviklingen innen fornybar energi er sterkt teknologidrevet, med stort behov for nye løsninger. Nettopp derfor har forskerkonkurransen i videregående skole et større mål - å stimulere til interesse for naturvitenskap og teknologi. Våre unge er kreative og fordomsfrie og vi føler oss trygge på at slike tiltak vil gi en ny dimensjon både til skolehverdagen og til et viktig forskningsfelt.

UiOs virksomhet er forankret i akademisk frihet som en kjerneverdi, men mye av det vi i Norge tar for gitt, oppleves ikke som en selvfølge alle andre steder i verden. I Norge har universiteter og høgskoler en lovbestemt rett og plikt til å søke ny kunnskap i tråd med anerkjente vitenskapelige og etiske prinsipper og å sørge for åpenhet om forskningsresultatene. Mange forskere i verden blir hindret i å forske på sensitive temaer og i å publisere resultatene sine. Noen blir fengslet og til og med truet på livet på grunn av arbeidet sitt.

For å bidra til at flere universiteter og enkeltforskere verden over skal kunne drive sin akademiske virksomhet under trygge og frie forhold, har UiO siden 2001 valgt å samarbeide med likesinnede universiteter i nettverket Scholars at Risk. Gjennom Scholars at Risk kan vi både være med på å sette akademisk frihet på dagsordenen internasjonalt og bidra til å beskytte enkeltforskere som blir truet på grunn av arbeidet sitt. Dette er et viktig element i vår internasjonalisering. På www.scholarsatrisk.org finner du mer informasjon om nettverket.

Takket være iherdig arbeid fra studentene i SAIH har fem norske utdanningsinstitusjoner (UiB, NTNU, HiO, HiST og UiA) meldt seg inn i Scholars at Risk siden 2008. Nå som vi er flere institusjoner i Norge, kan vi sammen få til enda mer enn hver institusjon kan gjøre alene. Vi er i ferd med å danne en norsk seksjon av Scholars at Risk som vil lanseres våren 2011. Jeg håper at enda flere norske utdanningsinstitusjoner vil bli med i dette viktige arbeidet.

UiO mottok en forsker gjennom Scholars at Risk for det akademiske året 2009-2010. Han har nå reist videre til en stilling ved et universitet nærmere hjemlandet sitt slik at han lettere kan samle data til å fortsette forskningen sin. Han har sendt oss denne hilsenen, som kan minne oss alle om at vi kan være med og gjøre en forskjell.

Hilsen til UiO fra vår Scholars at Risk-kandidat 2009-2010:
"After a terrible time waiting for the worst, when I arrived with my family to Norway, I was astonished for the safety of the country. Suddenly, it seemed like the slaughter that is occurring in my homeland was just a sort of crazy nightmare. We saw how people could trust each other, how institutions could actually work in behalf of public interest, how governors could be respected and trusted, and how political opinions could be expressed without fear of retaliation. I deeply thank UiO, SAR and Norway for hosting us and settling us in a safe place to live and work. It was great to be able to express freely your thoughts, and to produce your academic work without concerns. I think that my best way to thank you and contribute to improve things in my country is to keep on doing the work you considered worthy to preserve. In countries where civil society faces violent challenges, having the possibility to influence from abroad could make a difference. Thank you always."

UiO’s SAR scholar 2009-2010

Denne uken står i Kavliprisenes tegn og det er fremdeles mulig å registrere seg for deltagelse på mange spennende arrangementer. For informasjon om Kavliprisene og arrangementer se

http://www.kavliprize.no/

http://www.kavliprize.no/rsvp/

Det er ytterst sjelden at vi i Norge ser et slikt oppbud av internasjonalt ledende forskere og forskningsformidlere!

Seremonien i Konserthuset tirsdag 7. september kl 14:00 er hovedarrangementet. Prisvinnerne vil bli presentert og vil få overrakt prisene av HM Kong Harald. Konferansierer er Åse Kleveland og Alan Alda.

Men det er også mange andre arrangementer. Mange av dere har vel lest Bill Brysons "A short history of nearly everything" (En kort historie om nesten alt)? Nå har dere muligheten til å møte ham i Sophus Lies auditorium. Og det er flere symposier og forelesninger på programmet. Se nettsidene.