Nylig skrev jeg en blogg om digital eksamen ved Det juridiske fakultet. Kommentarene lot ikke vente på seg. Jeg ble minnet på at det også er andre miljøer og fakulteter som har kommet langt i prosessen fra penn til PC. Det medisinske fakultet, ikke minst.  

I forbindelse med en ekstern evaluering (ledet av daværende tilsynssensor) ble det konkludert med at fakultetets tradisjonelle essay-baserte skoleeksamener hadde en rekke mangler. Utvalget foreslo eksamener med bredere og mer systematisk testing, inkludert testing av kliniske ferdigheter, resonnering og beslutningstaking. 

Som følge av denne rapporten ble det i 2009 innført modifisert  Objective Structured Clinical Examinations (OSCE) og stasjonseksamener  i de største kliniske fagene. En del av de skriftlige eksamenene ble modernisert, i papirbasert form, med bruk av pasienthistorier som basis for testing av klinisk kunnskap og utredning. Problemet med en papirbasert form var at man ikke klarte å håndtere den gradvise tilførselen av ny informasjon gjennom utredningsprosessen. Digitalisering kunne løse dette problemet og ble gjennomført i juni 2012 etter ett drøyt års pilotforsøk og utviklingsarbeid i samarbeid med USIT (se http://www.med.uio.no/for-ansatte/aktuelt/aktuelle-saker/2012/digital-eksamen-medisin.html <http://www.med.uio.no/for-ansatte/aktuelt/aktuelle-saker/2012/digital-eksamen-medisin.html> ). Det pedagogiske og tekniske opplegget er senere blitt forbedret, og det er gjennomført full digital sensur – på nett. Digital eksamen er nå innført i omtrent halvparten av medisinstudiet og i ett emne i bachelor- og masterstudiene. Det er signalisert ønske om flere slike eksamener. I øyeblikket avvikles det i alt 20 digitale eksamener pr år.

Det ble forøvrig i 2013 innført simultan on-line sensur ved avsluttende eksamen i studiet (se http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/06/revolusjonerande-eksamen-gir-betre-legar.html <http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/06/revolusjonerande-eksamen-gir-betre-legar.html> ).

Målet om kvalitativt bedre oppgaver med digital eksamen er innfridd.  Det legges mye større innsats og engasjement i utarbeidelsen av eksamensoppgavene nå enn før. Neste mål for fakultetet er å innføre digital eksamen over alt hvor det passer og å bygge opp systematisk evaluering, kvalitetskontroll og dokumentasjon av oppgavesettene – i tråd med den internasjonale utviklingen. 

Innføringen av digital eksamen ved Det medisinske fakultet sprang ut av et pedagogisk behov. Initiativet kom fra en lærer, og utviklingen drives fortsatt fram av lærerne, av og til med større iver enn det er ressurser til.

Takk til alle som har stått på for å modernisere og digitalisere eksamen for medisinerstudentene. Dette er viktig arbeid som er helt i tråd med de høye ambisjonene i vår årsplan.

Universitetene må ta del i den digitale revolusjonen.  Ja, universitetene må være med på å drive den.  Internett ble tatt i bruk i akademiske miljøer i første halvdel av 1980-tallet. Nå ser vi hvordan digital kommunikasjon åpner for nye former for arbeidsdeling og samarbeid og for nye og innovative måter å undervise på. Dette var ett av temaene på NHOs årskonferanse og et viktig tema for dagens universiteter og høgskoler.  

Det har vært skrevet mye om MOOC («Massive Open Online Courses») og høyere utdanning det siste året. På den ene siden finner vi de som sier at universitetenes posisjon i samfunnet vil bli radikalt endret. På den andre siden finnes stemmer som sier at det ikke er noe pedagogisk nytt med slike åpne nettkurs. Uansett:  UiO har valgt å være offensiv og nyskapende på dette området. Kanskje ender vi opp med en undervisningsprofil som kombinerer det beste med det nye med det beste fra det gamle - det vi kan kalle «blended learning»? Behovet for direkte kontakt mellom student og lærer vil alltid være der. Den digitale revolusjonen vil ikke endre på dette.

Gjennom åpne nettbaserte kurs kan vi nå kunnskapssøkende mennesker over hele verden. I tillegg vil våre egne studenter få tilgang til undervisning som kan komplettere den ordinære undervisningen på Campus.  Dette er en vinn-vinn situasjon – det spres kunnskap ut i verden og det tilbys utdanningskvalitet på UiO. Utdanningskvalitet står på topp i vår nye årsplan.

På UiO har vi to spennende MOOC-prosjekter på gang. I neste semester kan studenter og alle som kan norsk og har nettilgang få undervisning til Examen philosophicum (Exphil) gjennom «Flexhphil». I tillegg skal vi som det første norske universitet (så vidt vi vet) tilby en internasjonal MOOC med potensielt tusenvis av studenter.

UiOs Senter for utvikling og miljø skal ved hjelp av midler fra Norgesuniversitet utvikle MOOCen «What works». Den handler om suksessoppskrifter for å redusere fattigdom og bidra til økonomisk, sosial og menneskelig utvikling. Det sier seg selv at dette er et tema av stor interesse også utenfor landets grenser. Produksjonen vil være et samarbeidsprosjekt med Stanford University, China Agricultural University, University of Malawi og Bistandsaktuelt. Vi gleder oss til å følge prosessen, samt se responsen når UiO lanserer sin første engelskspråklige MOOC på en global plattform!

UiO vil i disse dager inngå en avtale med en av de store tilbyderne av MOOC-plattformer. Vi gleder oss til å bli bedre kjent med både teknologien og de pedagogiske mulighetene. Dersom du er like nysgjerrig som meg, så vil jeg anbefale at du melder deg på det UiO-interne EdTech-seminaret: «Nyskapende utdanning med MOOC på UiO» den 12. juni: http://www.uio.no/for-ansatte/aktuelt/arrangement/edtech/2014/index.html

Eller du kan rett og slett ta en MOOC.

Min tale ved NHOs årskonferanse: Universiteter og høyskoler i en digital revolusjon

Min kronikk «Innovasjon på 1-2-3-4» som stod på trykk 14. mai i DN har skapt debatt. Det er bra. Mine forslag til hvordan innovasjonstakten kan økes er blitt godt mottatt.

Men Vincent Fleischer, direktør for strategi og kommunikasjon i Innovasjon Norge, synes analysen skurrer. Han mener vi bruker for mye penger på forskningsresultater ingen vil ha og at universitetene må «ha mot til å velge bort forskning til fordel for områder med større potensial for nyskapning i næringslivet».

Med dette er vi tilbake i debatten om forskningens nytteverdi. En debatt som er like årviss som  vårtegnene.

Universitetene har mange samfunnsoppdrag og vi skal ivareta dem alle. Selvsagt skal vår forskning fremme dagens næringsliv og utvikling av nytt. Fjoråret – 2013 – var UiOs innovasjonsår der vi inviterte til debatt og nytenkning om hvordan vi kunne bli enda bedre til å håndtere vårt fjerde samfunnsoppdrag. Fjoråret ble samtidig et rekordår for UiO når det gjelder antall kommersialiseringer og innleverte idéer. Inven2 er den første TTO i Norge som bryter grensen på 30 kommersialiseringer på et kalenderår.

Selvsagt er det rom for å bli enda bedre. Og det skal vi bli. Fleischers oppskrift ville ha vært interessant dersom vi hadde kunnet se inn i krystallkulen. Men forskningens natur er slik at dens relevans ikke blir tydelig før i ettertid. Spesielt gjelder dette den gjennombruddsforskningen som skaper nytt næringsliv.   

I en av sine berømte taler fortalte Steve Jobs om sitt kurs i kalligrafi. Aldri hadde han trodd at kunnskap om skrift og skrifttyper ville komme til nytte. Men denne kunnskapen kom til å bli avgjørende for utviklingen av en av de store suksesser i moderne tid – Macintosh computer. Så for å sitere Jobs selv: Man kan ikke se sammenhengen hvis man ser fremover. Sammenhengen er der først når man ser seg tilbake.

Tirsdag forrige uke ble en rapport for norsk bioøkonomi lagt frem i forskningsparken. Rapporten har fått navnet Bioverdi og ble sammen med en rekke anbefalinger overlevert statssekretær i Næringsdepartement, Lars Jacob Hiim. Universitetene står sentralt i denne rapporten som viser potensialet i et tettere samarbeid mellom næringsliv og akademia. Odd Magne Rødseth, adm. direktør i Aquagen, kunne fortelle om hvordan norsk forskning hadde muliggjort enorme innsparinger i norsk oppdrettsnæring. Kunnskap fra langsiktig forskning ble tatt i bruk for å hindre sykdom i oppdrettslaks. Forskningen var i utgangspunktet ikke rettet inn mot næringslivets behov.  Den kunne lett ha endt i Fleischers skuff for unyttig forskning.

For å gå lengre tilbake i tid – til et eksempel som er kjent for de fleste: Fysikeren Kristian Birkelands eksperimenter med en elektrisk kanon hadde i utgangspunktet intet med kunstgjødsel å gjøre. Men da eksperimentet slo feil og en kortslutning oppsto hadde man den lysbuen som trengtes for å fiksere nitrogen fra luften. Grunnlaget var lagt for Norsk Hydro, senere Yara.

Historien har vist at de gjennombruddene som gir nytt næringsliv kommer tilfeldig og ikke på bestilling. Det er ingen gitt å definere hvilke forskningsresultater ingen vil ha - i hvert fall hvis man tenker i det langsiktige perspektivet som universitetene er satt til å ivareta.  Det er den tøylesløse nysgjerrigheten – kanalisert gjennnom frie, forskerinitierte prosjekter – som er den viktigste drivkraften for forskning som endrer samfunnet.  Det er denne drivkraften universitetene skal forvalte til det beste for samfunn og individ.

Etter å ha vært gjennom en lengre debatt om humanioras nytteverdi er det interessant å registrere at næringslivet i økende grad etterspør humanistisk og samfunnsvitenskapelig kompetanse når nye avtaler skal inngås.  Vi må forstå hva som skjer når nye teknologier, innovasjoner og produkter møter samfunn og individ. Slik forståelse er nødvendig for å gi bærekraft til nytt næringsliv. Og næringslivet innser at den kulturelle og språklige forståelsen på tvers av landegrensene er med på å holde markedene sammen.

I sitt debattinnlegg i DN inviterer Vincent Fleischer til en diskusjon om hvordan vi kan få flere gode gründere ut av forskningen. Jeg blir gjerne med på denne diskusjonen.  UiO kan bidra ved å sette studentene i sentrum, ved å rekruttere flere talenter utenfra og å bygge opp under sine egne, ved å stimulere til kvalitet og ved å sikre at flere idéer kommer inn i et effektivt og godt finansiert innovasjonsløp. Jeg ser fram til møtet med Innovasjon Norge.

-------------

Innovasjon på 1-2-3-4 (kronikk DN 14. mai)
Analysen skurrer (tilsvar DN 20. mai)
Universiteter og næringsliv (Tilsvar DN 20. mai) 

Innovasjonsrekord i 2013 (Rektors blogg 4. januar)

Kapitaltørke bremser nyskapning (innlegg i Aftenposten 10. september 2013)

Årsplanen for UiO har som førsteprioritet å skape bedre studiekvalitet, fremme nyskaping innen utdanning og læringsmiljø samt å tilrettelegge for en enklere hverdag. Innføring av digital eksamen er et kinderegg som tar opp i seg alle disse tre målsetningene. I tillegg er digital eksamen et viktig tiltak for å bli et «grønnere» UiO.

Det juridiske fakultet går foran. Jeg har fått vite at fakultetet har gjennomført digital eksamen for 4100 kandidater siden høsten 2012. Våren 2014 har 12 emner digital eksamen, noen med en håndfull kandidater – andre med opp mot 300. Totalt er det 1600 oppmeldte kandidater med digital eksamen våren 2014.  Dette er resultat av fakultetets målrettede satsing på digital eksamen siden 2011. Målet er at alle eksamener ved fakultetet skal avlegges digitalt fra 2015.

Jeg vet hva det kreves av arbeid og tålmodighet for å iverksette slike tiltak. Takk til alle som har stått på for en bedre studiehverdag over så lang tid.

Økt studiekvalitet

Digital eksamen er et av de viktigste tiltakene i Det juridiske fakultets arbeid for økt studiekvalitet. Fakultetets prosjekt startet omtrent samtidig med at Studentparlamentet lanserte kampanjen ”PC- på eksamen” høsten 2011. Den påfølgende høsten ble den første digitale eksamen gjennomført.

Kvalitativ forbedring i studiehverdagen

For studenter innebærer digital eksamen at eksamenssituasjonen blir mer lik studie- og arbeidshverdagen. Bruk av PC gir bedre muligheter for å disponere besvarelsen underveis, slik at det blir lettere å konsentrere seg om det faglige innholdet.  For studentene er dette tidsbesparende, og for sensorene betyr dette at de kan ha oppmerksomhet på innholdet uten å måtte streve med å tyde håndskriften.

Det har vært nødvendig med store investeringer i lesesaler for å kunne gjennomføre digital eksamen. Disse investeringene kommer også studentene til gode som en kvalitativ forbedring i studiehverdagen når de bruker lesesalene resten av semesteret.

Digital arbeidsflyt

For sensorer innebærer digital eksamen en bedre arbeidsflyt. Det er utviklet en sensorportal hvor de får tilgang til besvarelsene og annen informasjon de trenger i sitt arbeid. Kort tid etter at eksamen er avsluttet har de tilgang til sensorportalen og kan sette i gang med sensuren. Eksamenskandidatene får sin digitale kopi av besvarelsen pr. epost umiddelbart etter at den er levert, med samtidig SMS-varsling.

Stor innsats fra medarbeidere

Arbeidet med digital eksamen har vært utført av et eget prosjektteam i samarbeid med fakultetets eksamensseksjon. Det har pågått under sterkt press, særlig i eksamensperiodene. Faglig dyktighet og vilje til å yte ekstra har vært avgjørende i pionerfasen. Et godt samarbeid med USIT har vært helt nødvendig for å få utviklet en teknisk løsning for digital eksamen. JUS-prosjektet har ført til at det nå utvikles tekniske løsninger som kan skaleres opp, og brukes av hele UiO.

Fakultetets ambisjoner

Det juridiske fakultet har lagt høye ambisjoner til grunn for arbeidet. Målet er at alle skriftlige skoleeksamener ved Det juridiske fakultet skal gjennomføres digitalt, med full drift fra og med høsten 2015.

Jeg er svært glad for fakultetets satsing på digital eksamen!

Vi har markert 17. mai med god oppslutning. Grunnlovens 200-årsjubileum er feiret over det ganske land, med avduking av statuer, med restaurering av Eidsvollsbygningen, med søkemotorer hvor du kan finne ut om nettopp du er i slekt med en eidsvollsmann.

Men det har ennå ikke kommet godt frem hvor viktig Botanisk hage har vært for nasjonsbyggingen og for Norge. Dette skal vi gjøre noe med. Og det skjer ved den store jubileumsfesten 1. juni. Da markerer vi at det er 200 år siden Botanisk hage ble grunnlagt.

I dag er Botanisk hage rammen for og en del av Naturhistorisk museum. I anledning jubileet har professor emerita Liv Borgen forfattet boken «Botanisk hage 1814-2014: Historien om en hage». Her peker hun på sammenhengen mellom den norske universitetssaken, grunnleggingen av Botanisk hage og grunnlovsutviklingen på Eidsvoll i 1814. De samme personene var involvert på alle tre fronter, forteller Borgen. Gjennom Det kgl. Selskap for Norges Vel engasjerte de seg i å utvikle Norge som selvstendig nasjon. Hagen ble ansett som viktig i det store selvstendighetsperspektivet – fordi den kunne bidra til mer økonomisk nyttig kunnskap om den norske naturen, og fordi alle hadde selvbergingskrisen under napoleonskrigene friskt i minne.

Borgen er med på jubileumsfeiringen 1. juni, og vil fortelle mer om den rollen Botanisk hage spilte i nasjonsbyggingen. Fredrik VIs benk, en gave fra Botanisk hages Venner, skal avdukes denne dagen. Det blir omvisning, og publikum får en utmerket anledning til å høre hva våre forskere sier om hagen. Hele jubileumsprogrammet finner du her.

Smart start i lommeformat. Dette er tittelen på Partnerforums vårkonferanse 3. juni på Blindern. Konferansen tar for seg modernisering og effektivisering i statsforvaltningen, et tema som den nye regjeringen har vist et sterkt engasjement for.

Partnerforum er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Handelshøyskolen BI og statlig forvaltning. Betydningen av dette samarbeidsprosjektet blir spesielt tydelig i et år der vi ikke bare feirer Grunnloven, men også den norske velferdsstaten. Partnerforum er med på å ta vare på denne, gjennom faglig oppdatering, debatt og forskningsformidling.  

På Partnerforums konferanse vil representanter fra forskning og forvaltning diskutere hvordan staten best kan innfri krav om produktivitet og modernisering – i en tid da både velferdsstaten og byråkratiet er under press. Temaet er aktuelt. For Regjeringen har en klar målsetning om at «fellesskapets ressurser skal brukes mest mulig effektivt for å sikre alle gode velferdstjenester.» 

Reformene som nå settes i gang tar sikte på å få offentlig forvaltning til å jobbe smartere og til å være mer produktiv og innovativ. Samtidig er det i Norge ikke så kritisk behov for omstilling som det er i de mange europeiske statene som har opplevd flere år med økonomisk krise. I motsetning til mange andre land, har Norge opplevd at produktiviteten har økt, både i det private og i det offentlige.

Ønsket er at man i Norge kan gjennomføre forvaltningsreformer før økonomien gjør det tvingende nødvendig og behovet blir akutt. Reformer skal også møte de utfordringene som ligger i at omgivelser, demografi og teknologi endrer seg i et høyt tempo, og at velferdsstaten må tilpasse seg disse endringene for å være bærekraftig.

Reformer i det offentlige er intet nytt, og endringene har de siste tiårene særlig vært knyttet til implementeringen av New Public Management, både i Norge og i Europa for øvrig. Nå viser en COCOPS-studie av NPM-tilknyttede forvaltningsreformer i 10 europeiske land at slike reformer mislykkes like ofte som de lykkes. Difis undersøkelse av fire norske reformer og to andre studier av norsk forvaltning tyder på det samme. Det er derfor avgjørende viktig å høste erfaringer fra egne og andre lands reformer for å finne ut hva som står i veien, og hvordan vi skal nå målet om en mer effektiv og moderne stat.

Effektivisering i staten kan dreie seg om mye. Det kan være snakk om utvikling og ytelse av tjenester, sektorovergripende samarbeid i forvaltningen, digitalisering og innovasjon, nye arbeidsmåter og endrede miljøer, moderne former for styring og ledelse, utkontraktering av oppgaver, eller kamp mot tidstyver og transaksjonskostnader.  

På alle slike områder er det et mål om høy produktivitet i betydning kostnadseffektivitet. Men samtidig er det minst like viktig å sikre formålstjenlighet, eller tjeneste- og samfunnseffektivitet, om man vil. Å balansere økonomisk rasjonalitet med krav til kvalitet er avgjørende for at offentlige reformer skal være virkningsfulle.

Derfor handler produktivitetsarbeid også om mot, gjennomføringskraft og handlingsrom, noe Lånekassens direktør Marianne Andreassen og finansråd Svein Gjedrem vil snakke om på konferansen.

Andreassen er medlem av Produktivitetskommisjonen som i februar ble oppnevnt av Regjeringen for å komme med forslag som kan øke produktiviteten både i det private og i det offentlige. Kommisjonen er inspirert av lignende kommisjoner og reformarbeid i Danmark og Sverige. Det nordiske perspektivet ivaretas i foredrag av førsteamanuensis Jostein Askim ved Universitetet i Oslo, professor emeritus Jørgen Grønnegård Christensen ved Aarhus universitet og professor Mattias Elg ved Linköpings universitet.

Store samfunnsutfordringer kan kreve omfattende endringer av statens egen organisasjon.  Gjennomføringskraftens dilemma er sjelden så tydelig som i forholdet mellom den politiske ledelse og en lojal, men faglig uavhengig statsforvaltning.

Noen tar til orde for politiserte embetsverk, da departementene uansett går stadig mer i retning av å være politiske sekretariater. Andre mener en hyppig utskifting av toppen av embetsverket vil være en oppskrift på sendrektighet og manglende faglig kritikk.

Det siste momentet kommer tydelig frem i Knut Dahl Jacobsens klassiske beskrivelse av denne spenningen. Han understreker hvor viktig det er at forvaltningen «underordner sine synspunkter gjeldende politiske direktiver, lar faget tjene den politikk myndighetene har knesatt»,  samtidig som det  «er en like sikker forventning at de tjenestemenn som representerer et fag, fritt legger fram sine faglige synsmåter, hvor støtende de enn kan være for de politiske makthavere.»

Alt ligger til rette for spennende diskusjoner.

Vel møtt til Partnerforums vårkonferanse!

Ja visst har jeg blogget om denne utstillingen allerede. Men etter å ha «tjuvtittet» før åpningen den 16. mai så vil jeg hevde at utstillingen «Ja, vi elsker frihet» er flere blogger verdt. Så la denne bloggen bli en oppfordring til alle: Denne utstillingen må du ikke gå glipp av.  

Så hvorfor er akkurat denne utstillingen så viktig?

La oss spole tilbake til den store folkefesten på Eidsvoll i går.

Det enkle, men likevel så vanskelige spørsmålet i vårt jubileumsår er: Hva er det vi egentlig feirer? Jeg er glad for at frihet var et gjennomgangstema slik jeg opplevde arrangementet i går. Frihet i alle avskygninger av ordet.

Et blikk på verdenskartet i dag minner oss om at den friheten vi har her hjemme, på langt nær er alle forunt. Mine siste utenlandsreiser har tatt meg til mange steder der ytringsfriheten er under press. Der individets frihet innsnevres. Vi er slett ikke på stødig kurs mot en verden der menneskerettighetene råder.

Det er når friheten settes under press at vi virkelig forstår. Det er med frihet som med helse. Vi vet ikke helt hva det er før vi mister det.

Derfor er det et godt grep at en av utstillingens sektorer tar oss tilbake til de fem krigsårene da grunnlov, selvstendighet og frihet var satt til side. «Minus fem» er det treffende navnet på denne delen av utstillingen.  Det dreide seg ikke bare om okkupasjon av land. Det dreide seg om okkupasjon av historien – og derved av vår identitet. Også i dagens verden ser vi hvordan historien okkuperes av regimer som går i gal retning.  

En annen av de åtte sektorene i utstillingen - Den tunge bagasjen – får oss til å reflektere over frihetens pris – bokstavelig og overført. Den tunge bagasjen er Gullskatten som sikret Norges selvstendighet. Gullmyntene og gullbarrene hadde en lang og farlig ferd gjennom Norge da krigen startet. Rett foran nesen på tyskerne klarte bankfunksjonærer og frivillige å frakte nesten 50 tonn gull ut av landet. Gullet skulle sikre den norske eksil-regjeringen økonomisk handlingsfrihet i London.  Gullmyntene stilles nå ut for første gang.

Ja, frihet er noe av det mest dyrebare vi har. Få er de tingene vi er villige til å ofre livet for. Også vår egen historie har vist at frihet er en av disse.

(forts. under bildet)

I sin tale i går minnet Stortingspresidenten oss om at friheten ikke er noe vi fikk. «Den er noe vi kjempet oss til.» Så hvilken innsats skal vi gjøre når kampen er vunnet og friheten står sterkere enn noen gang?

Kanskje den viktigste innsatsen er å prøve å forstå hva frihet er. Kun ved å forstå hva frihet er kan vi bli i stand til å verne den. Demokrati og frihet krever en årvåkenhet som setter oss i stand til å identifisere autoritære strømninger. I dette perspektivet er den viktig, den innsatsen Kulturhistorisk museum gjør ved å arrangere en utstilling om frihet.   

Jeg nøler ikke med å si at «Ja, vi elsker frihet» er et av UiOs mest betydningsfulle bidrag til Grunnlovsjubileet.

Utstillingen er altså åpen for publikum fra 17. mai. Fotokunstner Lill-Ann Chepstow-Lusty og numismatiker Svein Gullbekk har kuratert utstillingen. Blant våre mange samarbeidspartnere er Forsvarsmuseet, Norges Bank, Nasjonalbiblioteket, HL-senteret og Fritt Ord. Vi takker dem alle.

Oppmerksomheten denne utstillingen har fått i mediene skyldes at deler av utstillingen har blitt oppfattet som provoserende. Kanskje er det helt avgjørende å provosere når målet er å skape debatt og stimulere til refleksjon om frihet og frihetens grenser.

I forbindelse med utstillingen har Svein Gullbekk tatt initiativet til en antologi. Denne er nettopp utgitt under samme tittel som utstillingen. I mitt kapittel i denne antologien skriver jeg om den sterke  opplevelsen jeg hadde da jeg som svært ung leste «In the first circle» av Aleksandr Solzhenitsyn. Akademikerne og teknikerne i denne første sirkel hadde relativt gode arbeidsforhold, men levde i et moralsk dilemma. De måtte hjelpe et undertrykkende regime. De kunne ikke kjempe for den kollektive frihet fordi deres individuelle frihet til å ytre seg var tatt fra dem.  Ikke tilfeldig at tittelen henviser til Dantes Divina Commedia.

Tilbake til 1814.

Grunnlovsfedrene var opptatt av at Universitetet skulle bidra til å gjøre selvstendigheten varig. De ville nok ha tatt seg tid til å besøke Kulturhistorisk museum, hadde de levd i dag.

---------

Åpen bokfest og utstilling i anledning antologien "Ja, vi elsker frihet".

Denne bloggteksten er basert på talen jeg holdt under den offisielle åpningen av utstillingen den 16. mai 2014.

Om lag 13 000 kandidater fra Universitetet i Oslo er nå invitert til å svare på vår kandidatundersøkelse. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge overgangen mellom studier og arbeidsliv, opplevelse av kompetansen utdanningen ga, samt tilfredshet med utdanningen. 

Kandidatundersøkelsen gir UiO viktig kunnskap som benyttes i arbeidet med å utvikle utdanningstilbudet. Resultatene fra undersøkelsen vil ha stor verdi for studie- og karriereveiledningen som tilbys ved fakultetene og ved Karrieresenteret.

Undersøkelsen omfatter kandidater som ble uteksaminert i perioden 2011-2013. Dette gir oss muligheten til å belyse overgangen fra studier til arbeidsliv. I tillegg får vi indikasjoner på kandidatenes karriereutvikling i de første årene i arbeidslivet.

For første gang inkluderes kandidater fra samtlige fakulteter i én og samme undersøkelse. UiOs kandidater er i dag sysselsatt i et bredt spekter av bransjer, og undersøkelsen vil gi både UiO og arbeidsgivere kunnskap som er viktig i diskusjonen om utdanningenes relevans for arbeidslivet og arbeidslivets evne til å ta i bruk de kunnskaper, ferdigheter og kompetanser våre kandidater besitter.

Resultatene blir publisert i en egen rapport og blir presentert på www.uio.no i løpet av høsten.

Resultatene fra tidligere kandidatundersøkelser har blant annet ført til etablering og forbedring av tiltak som Karriere PLUSS, utvikling av nye praksisemner innenfor flere fagfelt og blitt benyttet i veilednings- og informasjonstilbudet til studentene.

Det er viktig at flest mulig av de inviterte benytter seg av denne anledningen til å gi oss en tilbakemelding. Slik blir UiO et enda bedre lærested.

Ja, jeg er selvfølgelig klar over at det er tradisjonen og ikke bibelteksten som har gjort kunnskapens frukt til et eple. Det er ikke til å unngå å trekke forbindelsen når vi i dag har oppført den første pileskulpturen i Norge her på Blindern: Et halvt eple, utført av den britiske kunstneren Tom Hare.

Jeg vil oppfordre dere alle til å trosse regn og vårkulde, ta turen ut på Frederikkeplassen og finne det halve eplet. Spørsmålet er hvor den andre halvparten er å finne – imidlertid først fra og med søndag. Om noen av dere har forslag, skriv det gjerne inn i kommentarfeltet under!

Et tips på veien skal dere få. De to halvdelene av eplet skal få oss ved UiO og byens befolkning til å tenke på Naturhistorisk museum (NHM).  NHM har to sider – det er et museum, men samtidig en forskningsinstitusjon.

I disse vårdager er Botanisk hage noe av det aller vakreste Oslo kan by på og er hovedårsaken til at NHM passerte 700 000 besøkende i 2013.

Jeg blir overrasket om ikke museets ansatte belønnes med enda høyere besøkstall for den kjempeinnsatsen legges ned i jubileumsåret. Jeg håper de besøkende vil glede seg over museets mange attraksjoner samtidig som de er bevisste på den akademiske siden av virksomheten. Som den gjestfrie hagesjef Axel Dalberg Poulsen selv ynder å påpeke: En botanisk hage er ikke en park, det er en vitenskapelig samling av levende planter.

Jeg kan ikke avslutte denne bloggposten uten å berømme museets venneforeninger. Det er Botanisk hages Venner som har gitt pileskulpturene til museet, og årvisst støtter de hagen med små og store bidrag. De bidrar økonomisk og styrker interessen for hagens arbeid gjennom Vårtreffet og julemarkedet.

PalVenn (Paleontologisk museums Venner) har på sin side deltatt i museets øgleutgravinger på Svalbard og finansiert innkjøp av fossiler. Geologisk Museums Venner (GMV) bidrar på samme måte til å utvide de mineralogiske samlingene.

I tillegg til den formidable frivillige innsatsen, har de samlede bidragene fra venneforeningene utgjort mange millioner kroner over årenes løp. Hjertelig takk! Det er godt at dere finnes. På grunn av dere kan vi bite enda større deler av kunnskapens eple.