Mine fem dager med ex.phil.

«ex.phil-hefte savnet», het e-posten jeg sendte ut på fellesmailen på jobb, natt til torsdag 8. desember. Det var fem dager til jeg skulle ha eksamen i gamle, ærverdige Examen philosophicum, og i e-posten skrev jeg: «det lå på pulten min i går. nå er det borte. og tirsdag er det eksamen. har du sett det/tatt det? (skrevet av arne strand, kun «gulet ut» på de to første sidene).» Heldigvis var det bare sjefen min som hadde «ryddet», og heftet lå i papirkurven. Jeg var klar for mine fem dager med ex.phil. Jeg skulle leve med Arne Strands knappe beskrivelser av Platons Staten, Humes kontraktteori og Simone de Beauvoirs Det annet kjønn. Med ett hovedmål for øye: å kapre 10 greie studiepoeng. (Jeg må jo studere litt, selv om jeg har fulltidsjobb.) Jeg startet friskt, og gulet ut side etter side i repetisjonsheftet. Min kjære var litt skeptisk: «Hvorfor leser du det? Du har jo ikke noe å repetere?». Og det var jo sant. Derfor avtalte jeg et møte med en idéhistorie-kamerat, en antatt ex.phil.-ringrev. Og gjett om det hjalp. Etter å ha fått forklart halve pensum etter kriteriene: «Han er en skikkelig badguy», «Han hata kvinner» og «Det er mye kvinner og dyr på pensum nå, det tror jeg er nytt», var jeg litt på vei. Spesielt var det siste rådet godt: «Kant kan du bare glemme. Det er altfor vanskelig til at du klarer å lære det nå».

Etter møtet gulet jeg videre i Strands stramme prosa. Et lite julebord skviset jeg inn, men ellers leste jeg til kjæresten min kalte meg «psyko pugghest» da hun snakket i telefonen med ei venninne.

Men gikk det? Kan man ta lettere på ex.phil. enn man gjorde på en o-fagsprøve på barneskolen? Tydeligvis. For hva kunne studweb fortelle? «B»! Laud så det griner etter. Neste år skal jeg ta 120 studiepoeng. Og jobbe dritmye ved siden av!

SS