29. november 2006 - Nr. 33 - årgang 60!  |  Norges største studentavis |  Til innhold |  Om Universitas |  Tips/Kontakt |  Søk etter Universitas i andre medier

printervennlig versjon 16.08.2006

En annen verden er mulig

Så hvordan vil du huske studentlivet?

Vil du huske et fattig forsøk på å bli storbymenneske i selveste hovedstaden, med trendsettere, «snart kjendis»-er og andre viktige mennesker rundt ethvert gatehjørne? Vil du huske et liv på vandring mellom T-banestasjonene, gjennom mengden av mennesker som alle skal i forskjellige retninger, spekulere i hvor de skal alle sammen, på vei fra den ene nyoppussede leiligheten til den andre, fra den ene smale butikken til den neste? Vil du dedikere et tiår av livet ditt til å være akkurat der det skjer hele tiden, på konstant leting etter hva det nå er som skjer? Vil du være ett av individene som er så begeistret for nettopp denne individualiseringen? En av de mange tusen ensomme sjelene som traver rundt blant andre identitetsløse der nettopp dette å bare møtes, bare passere hverandre, er nettopp grunnen til at dere elsker at dere alle er der.

Eller ser du etter en mer kollektiv opplevelse, noe mindre fragmentert, noe uforståelig, noe med en klar identitet?

Har du forsøkt å kaste fiskeavfall på åtteåringer før? Du kan bli en del av en okkupasjonsmakt til stadighet terrorisert av larmende åtteåringer med buer, børser og trommer. Du kan dele et helt bysentrum med studerende kolleger, ikledd uniformene tilhørende sitt lærested, strategisk stasjonert utover skjenkestedene, alle i gangavstand fra lesesalen. Der noe skjer, hele tiden, men ikke nødvendigvis det. Du kan observere én, enhetlig kultur, fullstendig uforståelig for resten av verden, i en by der regngudene ser ut til å være fastboende. Du kan bli en del av den andre kulturen, den som ikke består av individer på kryssende kurs, men av en gruppe som alle skal i samme retning, som alle skal av på samme stopp.

Du kan ha noe å fortelle som er unikt, som er ukjent, som er eksklusivt, fra byen der man har skapt sin egen lille verden, og streber etter å bry seg minst mulig om hva som foregår utenfor. Du kan flire av papirlappene der universitetsledelsen ber sine studenter om ikke å kaste avfall eller andre gjenstander på buekorpsene, et forsøk på megling i en mangeårig krig.

Eller du kan være der alt skjer, og du ikke får det med deg.

Valget er ditt.

Frode Andersen, kulturredaktør i Studvest, studentavisa i Bergen.