Generisk petit

Å drøfte. Drøft. Drøftning. Hva er det med dette ordet som beveger oss? Ikke noe. I beste fall provoserer det. I verste fall skaper det likegyldighet. Likevel utgjør det en viktig del av vår hverdag. Begrepet eksisterte ikke engang før universitetstida inntraff, da alt plutselig skulle drøftes: «Gjør rede for og drøft Platons hulelignelse», «Gjør rede for og drøft Ibsens kvinneskikkelser», «Gjør rede for og drøft hvorvidt Rådhuset egentlig er en seksti meter høy fallos». Drøftdrøftdrøft. Ordet er overalt, og vi slipper pokkermeg ikke unna.

Det smaker så rart. Så akademisk og tørt, liksom, og er i slik henseende nærmest lydmalende. Tor Egil Førland, en kjent drøfter, ga i sin tid ut boka Drøft. Boka handler om drøftning - og vi drøfter: Skal tittelen forstås som et imperativ eller en interjeksjon? Jeg har da stor glede av å forestille meg «Drøft!» som den lyden som produseres når en middelaldrende HF-professor må hoste etter tolv kopper kaffe og en røyk.

Det veldig få mennesker vet, derimot, er at å drøfte også har en annen betydning, om ikke fullt så akademisk. Å drøfte betyr dessuten «å rense korn», eller «å riste korn i såld slik at agner og støv skiller seg ut». Men nå gjør jeg kun rede for innholdet i begrepet, jeg drøfter det ikke - det skal jeg gjøre nå. For «å riste korn i såld» er selvfølgelig et uttrykk for «macho-tristesse», og i den naturlige forlengelsen av dette: «Kastrerte metroseksuelle menn som runker i en post-maskulin tilværelse». Der mannens penis en gang ruvet suverent, utgjør Ibsens kvinneskikkelser nå en seksti meter høy fallos; og der Platons hulelignelse egentlig bare er én gammel manns posthume interjeksjon/ereksjon, som fortvilt roper ut «Drøft (les: forstå) meg!», er Tor Egil Førland en kaffefysen HF-professor uten testikler. Så blir du bedt om å drøfte på eksamen, fortvil ikke, det kan være at sensor egentlig bare vil at du skal onanere ham.

Bukken von Havresekk