29. november 2006 - Nr. 33 - årgang 60!  |  Norges største studentavis |  Til innhold |  Om Universitas |  Tips/Kontakt |  Søk etter Universitas i andre medier

printervennlig versjon 30.05.2006

Husarrest hele juni

Og det er dette jeg husker, at Jorge Burruchaga løper mot det vesttyske målet på Azteka stadion i Mexico, det er VM-finalen i 1986 og Burruchaga har løpt og løpt, i kamp etter kamp, og til tross for det har han likevel nok krefter igjen til en siste sugende spurt.

Det er glohett, sola brenner på himmelen, i Mexico City er det søndag ettermiddag, i Bodø er det sommerkveld og titusener av opphetede tilskuere reiser seg på Azteka, én etter én som en menneskelig tsunami, det samme gjør jeg, i det 24 år gamle Burruchaga fra den lille byen Gualeguay nord for Buenos Aires fosser mot mål på stillingen 2-2 seks minutter før slutt, umerkelige vesle El Burro, Maradonas galeislave på midtbanen, som har revet i stykker italienere, engelskmenn og belgiere i tur og orden, som jobber og sliter utrettelig.

Nå legger han resten av verden bak seg når Maradona, etter å ha vært mannsoppdekket i samfulle 84 minutter av Lothar Mathäus, i et 34/100-dels øyeblikk av magi slår en lang stikker som åpner det vesttyske forsvaret som en boks hermetiserte pærer, og i de neste fire sekundene slutter kloden å spinne og brølet fra tilskuerne stiger i den hete luften; med tyskerne halsende bak stormer Burruchaga mot Harald Schumacher, keeperen som nesten tok livet av franskmannen Battiston i VM-semifinalen fire år tidligere uten å få så mye som frispark mot seg, som tøyde og vinket til de franske tilhengerne mens stakkars Battiston ble fraktet bevisstløs til sykehuset hvor han lå i koma i en uke med utslåtte tenner.

Mot denne usle beinknuseren stormer nå den fryktløse vesle Burruchaga, og Schumacher raser ut av buret i vilt sinne lik en skrekkslagen spansk okse mot den spinkle matador, beina først inn mot Burruchaga i en takling som vil kløyve ham på midten om den treffer; akkurat tidsnok ser Jorge Burruchaga opp og skyter, hardt og klinisk, mellom armen og kroppen på Schumacher og inn i det tommeste målet i verden, og oksen faller død om mens lydmuren brytes.

Det er hva jeg husker, alt annet er repriser. 9. juni forenes verden igjen, i Tyskland, mot Tyskland.