Antabus nå!

Mozarts 40. symfoni rister meg ut av søvnens glade glemsel. Jeg er i en døs og jeg har ingen makt over mitt eget sinn. Tankene svømmer, det er kaotisk, og jeg går i dusjen og står der døsig, ufokusert og apatisk til det blir svømmehud på føttene og varmtvannet forsvinner og jeg må spise frokost på trikken for jeg står der alltid for lenge, og så sitter jeg plutselig på forelesning og skal få med meg noe fornuftig om et eller annet.

Trøttheten drives tilbake med mange kopper espresso, jeg skjelver, angst og av og til hetetokter, det er som oftest på lesesalen, der det er klamt, alt er klamt og komplisert og tankene kjører seg fast.

Sånn i femtiden begynner jeg å føle meg litt kvalm, kanskje svimmel. Greier ikke lenger fokusere, alt kommer susende tilbake som om det var i går. Alt jeg har strevet med å glemme; bursdagene jeg skulket, jentene jeg elsket, vennene jeg sviktet. Det er angst, alltid angst og jeg krøller meg sammen inni meg, mens jeg drikker meg ned. Ned fra kaos og usikkerhet. Bitene faller på plass.

Det er greit, ting går over. Det blir fint, vakkert, trygt... og jeg retter seminaroppgaver, eller leser om Nietzsche som ung og kreativ, men dog så ustabil og søkende. Jeg er rolig nå og Nietzsche er sår og følsom. Men følsomhet er for ferier, når alt er stille, når melankolien smyger seg gjennom årene. Det er ensomt, og deadlinespøkelset er langt borte. Men helgene blir til hverdag og studiene er tilbake. Deadlinene våkner til live og jager meg gjennom rødvinsnetter, mens skrivefeilene hoper seg opp. Skrivefeilene blir for mange, fokuset er borte og vips er det fest. Alltid en fest, og billig hvitvin til alle. Angst og melankoli er borte, jeg er stjernen, jeg er lykkelig, men ingenting varer evig, i alle fall ikke rusen fra billig vin og natten nærmer seg morgen. Drømmene er blomster og sonater, sittende mellom sydlandske pittoreske steinbygninger, med linskjorte og en mild kaffe latte mens jeg tar inn Middelhavet. Men Mozart viser ingen nåde. Det er morgen. Jeg finnes ennå, jeg har levd enda en dag.

AA