Frierføtter

Fotsopp. Fotvorter. Fotdeodorant. Fotfetisjisme. Gnagsår. Fotflass. Foteksem. Tåfis. Storetåhår. Fotmassasje. Pedikyr. Neglelakk. Fotsvette.

Føtter er stygge. Føtter lukter ofte vondt. Føtter er noe vi prøver å gjøre penere. Uten å lykkes.

Jeg har egentlig gitt opp. Føtter er fotnoter. Jeg er glad de er der, de har en høyst nyttig funksjon, men der stopper det. Men her om dagen ble jeg klar over at de i utgangspunktet rasjonelt styrte føttene også har sin egen lille agenda. Kanskje er det en slags hevn, en slags revansje for utakknemligheten de så ofte møtes med. Det har seg altså slik at føttene spiller en viktig rolle i det store flørteskuespillet. Du kan kalle dem underbevissthetens marionettdukker, om du vil. Og underbevisstheten er snedig og rask. Det skal ikke mye til fra den oppfanger at du er positivt innstilt til en person, til at du til og med er tiltrukket av vedkommende. Før ditt bevisste jeg i det hele tatt har rukket å vurdere en interesse, trekker underbevisstheten i trådene og gir følelsene bein å gå på. Føttene setter i gang sin egne, viltre tip-toe-ballett, og stanser ikke før de peker rett mot interesseobjektet.

På sin utstuderte måte prøver kroppen å få en fot innenfor den utpektes oppmerksomhetsfelt. Etter sigende signaliserer pekende føtter interesse på lik fot med intense blikk og forsøk på kroppskontakt.

Hvorfor er det ingen som har fortalt meg dette før? Selvfølgelig ville jeg da ha pint meg gjennom det orket det er å skrubbe av gammel hælhud, finklippe neglene, lakke dem, fjerne neglelakken fordi det kom utenfor, og så lakke på nytt. Hverdagen ble med ett tyngre.

Men så gikk det opp for meg; Føttenes lille dans var jo genial! Jeg trenger ikke lenger lure på om jeg er forelsket eller ikke. Og for øvrig har jeg jo sko og sokker, så pedikyren kan vente til en annen gang.

Klar for en beinflørt?

La Petite