29. november 2006 - Nr. 33 - årgang 60!  |  Norges største studentavis |  Til innhold |  Om Universitas |  Tips/Kontakt |  Søk etter Universitas i andre medier

printervennlig versjon 12.09.2006

Hør Herrens Ord

Du har nok kjent det. Det hviler noe djevelsk over Lånekassen. I beste uro-patruljeånd prøver hun å umerkelig infiltrere vårt kristen-humanistiske samfunn. Men så er det de små tingene, da, som gjør at hun røper seg. Overveldende bevis på at hun har lite å gjøre med Faderen og Den Hellige Skrift. Bare hør Herrens Ord:

«Fader vår, du som er i himmelen»

La oss stoppe litt ved denne påstanden. Du ser det du også, ikke sant? Noe som skurrer. Lånekassen er jo ikke i himmelen, men på Økern. Økern er ikke himmelen. Langt derifra. Resten er grunnleggende ex.phil.

«La ditt navn holdes hellig, la ditt rike komme, la din vilje skje på jorden som i himmelen»

Vil vi egentlig det? At Lånekassens vilje skal skje? Og ende opp med en verden (og en himmel) full av langhårete brilleslanger i bunnløs gjeld og kjøkkenskapene fulle av pasta og tunfisk? (To Grans Premium, takk. Grans, ja. Og ikke ta den tonen.) «Gi oss i dag vårt daglige brød»

Velger man Lånekassen som økonomisk ryggrad, består det daglige brød for det meste av firekronerskneipp fra Rema. Som igjen befinner seg i en gråsone hva gjelder brød. Snarere sorterer det etter en dag eller to i skuffen gjerne under kategorien stein. Hvilket Skriften tar avstand fra: «Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, (…) Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen (her:Lånekassen) gi gode gaver til dem som ber ham!» (Matt 7, 9-11) «Forlat oss vår skyld»

Stemmer IKKE. Som mang en forhenværende student har fått bittert erfare.

«Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde»

Lånekassen leder så definitivt inn i fristelse, særlig med augustutbetalingen på 16.000. Og i juni er det ingen frelse å få.

Slik lyder Herrens ord. Kanskje uttrykket Satans Lånekasse er mer enn bare en ondsinnet spøk?