|
- Illustrasjonsfoto.
Jeg elsker nakne studiner. Jeg elsker påkledde studiner. Jeg elsker pene studiner. Jeg elsker stygge studiner. Jeg elsker unge studiner. Jeg elsker voksne studiner. Det er ikke til å holde ut. Takk Gud for vinteren. Da er de vanskeligere å få øye på, innpakket som de er i votter og frakker og kjølig hudfarge.
Men om våren! Med sol i blikket vandrer stadig mer avkledde kvinner i mot meg over gater og enger, med blottet hud som stadig er vinterblek, men som begynner å få en lett rødmende farge.
Hvilken berusende glede og nytelse en kan få bare ved å sette seg ned på en benk utenfor BK-huset og se på det som vandrer forbi. Hvilken glede en kan finne ved at en gående kvinne hvis byste strutter og husker mot tynn bomull møter blikket ditt med et smil. Mange kvinner raser over menn som først ser på kroppen deres og siden på ansiktet. De har ikke skjønt noen ting.
Etter at mannens blikk med hengiven livsglede har kjærtegnet seg hele veien opp fra de malte (eller umalte) tånegler til de knoppende brystvorter, økes nytelsen ved at han langsomt våger oppstigningen langs halsen, berører kjevens faste mykhet, forsiktig stryker leppene før han omsider, og her er det viktig å understreke omsider, finner hvile i hennes øyne.
Når blikk treffer blikk, er det hele fullbyrdet. Elektriske gnister fyker. Et sug oppstår, så formidabelt at det vanskelig kan beskrives. Jeg fylles med takknemlighet overfor alle kvinner som kler seg og fører seg på en slik måte at dette rensende ritualet er mulig å gjennomføre. Ser man på kvinner på denne måten, er man ikke ute etter individer, man hyller uforbeholdent kvinnen som idé.
Ja, det handler om erotikk. Men ikke som pornografi. Snarere dreier det seg om religion og tilbedelse. Og ut av denne tilbedelse kan individuelle relasjoner oppstå. Øynene er det helligste på hele kvinnen. Men man må gå den riktige veien for å komme dit. Akkurat som man ikke møter sin Gud med tross og hevet blikk, velger man ærefrykten som veien til kvinnen.
Det gjør ikke noe om hun er fet. Eller oppsatt med originale proporsjoner. Veiene til det fullkomne er mange og har ingenting med tidens skiftende moter og idealer å gjøre. Alt står og faller med blikket. En vakker kropp kan strande og visne for et dødt, kaldt, ja, rent ut sagt uskjønt blikk.
Det er nettopp dette våren handler om. Livskraft som kommer tilbake. Kulde som forsvinner. Så om du oppdager en stakkars student som ser lengselsfull etter deg, ikke bli sint. Vær heller takknemlig over at solen endelig har vendt tilbake og at du med sikkerhet har gjort dagen hans litt bedre. Se på han og smil.
Selv om jeg ikke er troende velger jeg i dag å takke Gud for kvinnen, og våren. Jeg velger meg april.
- Jan Ragnvald Eide
|
