|
|
Johann Roppen er førsteamanuensis i journalistikk, og dukker stadig oftere opp i media på bakgrunn av sin erfaring som medieforsker. Svela ønsket å bli bedre kjent med mannen som har vært ansatt hos HVO de siste 15 årene.
Publisert av Veronica Ljosheim 11.04.08. |
|
FOTOINTERESSERT: Johann Roppen liker å ta sportsbilder, særlig av fotball. Foto: privat |
|
Johann har bodd i Volda i 20 år, men vet ikke om han kan kalle seg selv en ekte volding.
- Jeg har for eksempel aldri gått på Rotsethornet, begynner han. Egentlig er han fra Ulsteinvik, men han er født i Bergen. Det er derfor kanskje ikke så rart at hans hjerte står i Brann. Det er når det er snakk om Tippeligaen vel og merke. Det er Liverpool som er favorittlaget, men det betyr likevel ikke all verden for han.
- For å si det sånn, så var jeg på kino og så Drageløperen i går fremfor å se Champions League. |
|
Sportsfotograf
Fotball er en stor del av Johanns liv. En god uke består av fotball hver dag. Selv spiller han ca tre ganger i uken. To av barna hans, Ane (14) og Elling (7), spiller også fotball, og Johann er hjelpetrener for det ene laget. Som om ikke det er nok, er han også sportsfotograf.
- Jeg tar fotballbilder på «dugnad» for Volda turn og idrettslag. Sammen med et kampreferat blir bildene sendt inn til Møre, så man kan på en måte si at jeg jobber gratis for avisen, sier han.
Johann får altså ikke penger for bildene sine, men klager ikke av den grunn.
- Det er positivt på den måten at jeg får gjøre som jeg vil. Det er ingen som kan si hva jeg skal ta bilder av.
Han beskriver det å ta fotballbilder som en konsentrasjonsprøve. - Dersom resultatet for eksempel blir 1-0, må jeg ha bilde av akkurat det målet. Jeg kan aldri vite om det skjer i det 1. minutt eller det 94. minutt. Det er veldig spennende. |
Johann med ny bok om polsk mediehistorie.
Foto: Ante Lundberg.
|
|
Johann tar som oftest bilder i Volda og omegn, men har også prøvd seg på Colorline Stadion. Han kan egentlig ikke helt forstå hva Aafk gjør «der oppe». Da han var yngre pleide han å herme etter ålesundere som pratet tull, som han så fint sier det.
- Hødd var alltid bedre enn Ålesund, så det er liksom noe feil nå. Men vi har vel egentlig alltid hermet i beundring, innrømmer han.
Hater å være i fokus
Når jeg spør hva det er med fotball som fasinerer han så stort, er han rask med å svare.
- Jeg hater å jogge og å stå på ski. Det er så monotont, så forutsigbart... I tillegg er det usosialt. Fotball derimot, er både sosialt og uforutsigbart. Det har alt som skal til for å få meg til å springe rundt.
Johann elsker å ta bilder, men syns det er nifst når det er han selv som er i fokus. Han kan rett og slett ikke fordra det.
- Jeg har stor respekt for de som klarer å se avslappet ut foran kamera. Jeg hater det. Ansiktsmusklene bare strammer seg!
Fotograf for Svela, Ante Lundberg, krymper seg bak oss, med sitt store Nikon D50 speilreflekskamera.
En perfekt dag i Johanns liv består av både å trene fotball selv, trene ungene og i tillegg ta fotballbilder. Det må heller ikke være noen dataproblemer i hjemmet, da det er han som må fikse det.
- Jeg er både kokk og IT-sjef i familien. Konen min Sølvi har ikke helt sansen for å lage mat, så det kan jo bli et problem når jeg trener fotball klokken 16. |
|
|
Provoserende fjortiser
Johanns familie består av fem medlemmer. Konen Sølvi, døtrene Ida (16), Ane (14) og
sønnen Elling (7). På spørsmål om hva som provoserer han i livet, trekker han frem fjortisdøtre.
- De er så trengende, og de trenger maksimal oppmerksomhet. Døtrene mine er på full fart inn i den greien, ler han.
Svela fikk før intervjuet et tips om at all mulig musikk alltid kan høres fra kontoret til Johann, som forøvrig er det største i bygget, ifølge han selv.
- Ja, jeg jobber ikke uten musikk, svarer han når jeg spør om tipset stemmer. Han forteller at han hører på mye rart, og nevner veldig mye forskjellig.
Tysk metal
- Når jeg har dårlig tid hører jeg på Böse Onkelz som er tysk metal. Men jeg som vokste opp på 80-tallet har også hatt artister som Madonna på pensum. Jeg har også alltid hatt sansen for Vassendgutane, men fikk inntrykk av at de har tapt seg etter jeg var på konsert i julen. Det var blitt mer fest enn musikk, forteller han.
Johann har vanskelig for å nevne et favorittband. Han liker ingen så godt at han vil reise langt for å se de live.
- Hvorfor reise langt? Jeg er kortreist, både når det gjelder musikk og fotball. Det at jeg hører på så mye forskjellig er forøvrig et tegn på at jeg er lite kritisk, mener han.
Den beste musikkopplevelsen Johann kan huske, var da Skruk hadde julekonsert i Volda kyrkje i 1992. Han og Sølvi hadde nettopp fått sitt første barn, og hun sov gjennom hele konserten.
- Like før alle skulle til å klappe, begynte hun å skrike. Det var perfekt timing, skulle tro det var planlagt, smiler han.
- Men det var vel mer en familieopplevelse enn en konsertopplevelse, tilføyer han.
Skryter av Volda
Vi skifter tema, og kommer inn på jobben hans på høgskulen. Det han liker best, er friheten han har. - Nå jobber jeg med fire forskjellige forskningsprosjekt. Det er bare å gi gass, og det passer fint for meg.
Jeg lurer på om det er noe annet han kunne tenke seg å jobbe med, og han nevner omsorgsyrker.
- Jeg har vel ikke det som skal til faglig sett, men kanskje på et senere tidspunkt i livet, sier han.
På spørsmål om han har noe annet han vil dele med Svela, velger han å skryte litt av Volda.
- Volda har mye mer å by på enn det studenter som har bodd her i to år aner. Personlig lærer jeg noe nytt om voldinger hver eneste dag. Også ting jeg ikke vil vite, men sånn er livet.
|
