Studentblogg

Tenk deg en skole hvor det finnes en egen studentpub vegg i vegg med lesesalene. Et sted hvor det nesten bare er medstudenter og ølen er billig. Kanskje står også fire av dine studiekompiser på scenen å spiller. Dette er tilfellet på juss-bygget (populært kalt dragefjellet) i Bergen. På jussen ligger “fjøset”.

Dette har ført til at jeg flere enn en fredag har gått rett fra lesesal til pils. Kanskje gutten jeg leste med blir med for å snakke om det vi nettop har lest, eller kanskje jeg er enda heldigere, og den søte jenten fra arbeidsgruppen sitter alene å drikker cider. Uansett gjør det noe med deg å drikke på fult hode. Det gjør noe med deg at alle i baren kjenner navnet ditt. Det blir som Bergens svar på cheers.

Det er en grunn til at denne ligger på dragefjellet. For med fare for å provosere mine medbloggere tør jeg å påstå at det er på jussen tilhørighet og samhold står sterkest. Det er jussen som har egen skolegenser (rød med gullskrift etter Norges lovers farger). Det er jussen som har egen skolesang som alltid blir spilt på sene juss-vorspiel (”jeg er så full at bena sover, og tenner på de norske lover). Og det er bare på jussen at studenter har dannet et eget band oppkalt etter en lov fra 1961 (grannelova-lova). Det er med andre ord på jussen det skjer.

Og hvorfor er det slik som dette? Fordi vi er fornøyd med vårt fag, og er stolt av vår by!

Min gode venninne Ingrid jobber som frivillig på den infamøse Hulen. Så, siden jeg tilfeldigvis hadde henne i nærheten fikk jeg kapret henne til et bittelite intervju, eller utspørring om du vil. Det skal nevnes at jeg ikke var helt edru da jeg kom på spørsmålene, men det får nå stå sin prøve! Spesielt siden IngridIntervjuObjekt visstnok ikke var helt våken da hun svarte på spørsmålene heller!

Ingrid - En beryktet huleboer forteller:

Når og hvorfor bestemte du deg for å bli huleboer?

Det ble bestemt etter informasjonsmessen i Grieghallen i høst (evt sen sommer, alt etter som) hvor diverse studentorganisasjoner, der i blandt Hulen, promoterte seg selv. Jeg og noen venner troppet så opp på et infomøte, og dermed var det gjort! Huleboere skulle vi bli, og dett var dett! Men, bare så det er sagt, må man absolutt ikke være student for å jobbe på Hulen!

Hva er det beste med å jobbe på Hulen?

Det er definitivt,og uten tvil, alle de herlige menneskene du jobber med! Hulens rekrutteringslapp lover deg 120 nye venner, og det er jammen meg ikke langt fra sannheten! Dessuten lærer du mye, både nyttig og unyttig, og får masse musikk med på kjøpet!

Har du blitt kjent med masse artige folk?

Som svaret over viser, har jeg altså blitt kjent med mange artige, interessante, stort sett blide, små-idealistiske og musikkelskende mennesker! Huleboerne kommer i alle former og fasonger!

Er Hulen virkelig et så bra konsertsted som folk sier?

Selve konsertområdet på Hulen er jo ikke verdens største, så det blir fort god stemning, uansett musikksjanger. Konsertprogrammet i høst fikk masse skryt og mange huleboere mener det blir vanskelig å toppe. Men, det blir da også i vår masse variert musikk, med alt fra Amulet til Minor Majorty og Elvira Nikolaisen. Godt og blandet med andre ord!

Har Hulen fordommer mot Kvarteret?

Neida, bare litt sunt konkurranseinnstinkt!

Hva slags folk vanker på Hulen? Stereotyper?

Tja, litt vanskelig å finne en bås som passer alle. Litt av hvert kanskje? Kommer litt an på hvilket arrangement det er i grunnen…Hm, er vel muligens en slags «kom som du er» holdning ute å går…

Vil du anbefale noen spesielle arangementer?

Vanskelig å anbefalle noen spesielle konserter, siden smaken jo som kjent er som baken, men studentkro om lørdagene er jo koselig! Da spilles det all slags gla’musikk fra dj-buret, og mot slutten av kvelden blir det gjerne kollektiv yenka-dansing!

Beste minne på Hulen?

Har det stort sett alltid kjekt på Hulen! Alltid noe morsomt som skjer, enten det nå er ment sånn, eller bare blir sånn…

Morsom historie om berusede gjester?

Oj, det er mange det! Fulle folk gjør som kjent mange merkelige ting, og forteller mange rare historier, spesielt til oss bak baren! Hm, han siste jeg kommer på i farten, var en som bare drakk tiger(øl), men i stedet for å si navnet, bare laget et elegant «grrrr», og gjorde tilhørende håndbevegelse med hånden. Ble mange knurr på han den kvelden, for å si det sånn..

Noe som burde gjøres bedre?

Doene!!! Men de skal heldigvis fikses på til sommeren!

Noe du misliker ved jobben?

Hm, kanskje et par «vel-innpåslitne» fyrer jeg kunne klart meg uten, men de fleste er bare hyggelig og grei!

Har du noen frynsegoder som Huleboer?

Selvsagt har man det! Du får gratis inngang, personalpris på øl, vin og cider, gjestelistemuligheter på diverse arrangement og adgang til Hulens -visst nok beryktede- internfester!

Tusen takk til Ingrid som gikk med på å være intervjuobjekt!

Denne uken skjer det mye spennende på psykologisk fakultet i regi av PsychAid. PsychAid er psykologistudentenes hjelpeaksjon som samler inn penger til inntekt for foreninger eller organisasjoner som arbeider med psykisk helse. I år går pengene til Blålys; landsforeningen for seksuelt misbrukte. I går så vi den omstridte dokumentaren “I skyggenes dal”, som også ble vist på Bergen internasjonale filmfestival i fjor. I morgen blir det foredrag, mens selve innsamlingsaksjonen er på torsdag og fredag. I tillegg arrangeres internasjonal dag og konserter. Les mer om programmet her.

“The difference between the impossible and the possible lies in determination” sa den amerikanske baseballspilleren og manageren Tommy Lasorda. Og ja, med besluttsomhet og initiativ er intet umulig!!

Du vet når folk får den gode ideen, som “vi bare må reise en tur sammen” eller “vi lager pepperkaketv til pepperkakebyen” og alle er helt med - nikker og smiler og er enige om at det, DET skal vi jammen gjøre. Så sitter en der, noen år senere og tenker på hvor kjedelig det er at en aldri fikk gjort det.

ERRRRR! Nei.

For det er ingen grunn til at ting en vil skal skje ikke skal skje. Det er bare å starte et sted. Må dra en liten Disney her, for det er bare snakk om å starte ringene i vannet, gi ting en liten dytt, ta litt initiativ - så får prosjekter bein å stå på før du rekker å si sjokoladekake eller fastelavensboller. Det er herlig å være omringet av ressurssterke, initiativrike, kreative mennesker. Det er du i Student-TV!

BSTV, som vi kaller oss, produserer en 30 minutter lang sending i uken som går på BTV (gamle TVHordaland) søndager klokken 23.15 med reprise påfølgende lørdag og søndag klokken 11.30. Akkurat nå er det et svært godt jobbmarked i tv, og vi mister stadig flere av våre flinke medarbeidere til TV2 og BTV. Det betyr at Student-Tv stadig trenger nye folk - og det er bare å søke på www.bstv.no! Du kan jobbe i Student-TV som kultur- eller nyhetsreporter, foto/redigerer, innspillingsleder, produsent, være med i dramagruppen som skuespiller, manus eller teknisk crew, eller kanskje programleder, web eller PR/markedsavdeling er mer din greie? Eller nå også turarrangør(!)?

Det er nemlig i turkomiteen jeg har vært mest aktiv de siste månedene. Det begynte som en vag idé der noen av oss ville ut på tur. Vi var vel en 4-5 stykker som snakket litt overivrig om Paris på et redaksjonsmøte. Så måtte vi jo spørre resten, og interessen var selvsagt overveldende. Vi fikk et tilbud fra Norwegian, vi fikk et tilbud fra Hostel Rosemary, og tirsdag skal vi til Praha!

Ok, hvis jeg skal være heelt ærlig og litt pirkete fikk dere selvsagt kortversjonen - det har vært litt frem og tilbake. Det er ikke bare bare å få 20 mennesker fra Torgalmenningen til Praha i samlet tropp. Nå er imidlertid alt booket, klappet, pakket og klart. Og betalt! Og ikke ble det så ille heller. Drøye 2000.- per hode for fly og opphold i fire dager. Dersom en er tidlig ute (og ikke så mange som 20…) kan selv en slunken studentlommebok finansiere en tur med for eksempel Norwegian til europas storbyer (eller strender, alt ettersom…). 840.- t/r holdt vi på å klare i vinter, men ikke til 20 personer på samme flight.

Så, med kamera i sekken og smil om munnen - i god gammeldags klassetur stil - turer og durer vi om to dager ut av Bergens trygge vugge mellom de syv fjell til den gylne by og europas hjerte - Praha.

Iiik! Jeg må begynne å pakke!!

To be continued …fortsettelse følger på Studblogg!

NB! Husk å tune inn på BTV/TVNorge i kveld 23.15 for ukens Student-TV sending!

Jeg føler igrunn at jeg ikke har utbrodert noe særlig om hva jeg faktisk gjør som frivillig på Kvarteret. Dermed faller det seg naturlig å informere litt.

Jeg jobber i Stjernesalen, kaféen til Kvarteret. Dette er mitt andre semester som barista, og jammen meg trives jeg så fantastisk godt der, at jeg kommer til å være med på flyttelasset når hele rabalderet skal omplasseres.

Da jeg begynte der, hadde jeg aldri tatt i en espressomaskin engang, og i hvert fall ikke tappet øl til tørste studenter! Men jeg kom inn i det etter hvert, og nå er jeg faktisk blitt oppgradert fra Stjernebarn til DA (driftsansvarlig).

Det er jo slett ikke bare jobbing bak baren vi driver med; Det er internfest en gang i måneden (med interne ølpriser), vi går på artige kurs på Friele og Hansa, og henger igrunn alltid i Stjernesalen etter en litt lang og traurig forelesning. Vi er som møllen mot flammen når det gjelder den gratis frynsegodekaffen/te-en.

Jeg har blitt kjent med så mange fantastiske mennesker fra hele Norge, og jammen meg en del folk fra andre land også. Jeg ville aldri ha vært dem foruten!

Det alle kanskje ikke vet er at man ikke trenger å være student for å jobbe der. Det er en ganske grei måte å skaffe seg studentgoder på.
Siden dette begynner å ligne litt på en rekrutteringspost, så fyrer jeg liksågodt på med å gi dere mailadressen til Stjernesalens personalansvarlig; Er du interessert i å jobbe i denne nydelige kaféen (mitt andre hjem, kanskje ditt?), kan du sende en mail til idamarie@kvarteret.no, eller om det bare er et eller annet du lurer på, kan du ta kontakt med meg nederst på infosiden min.

Vi er hyggelige, og vi får ikke betalt for det. Ekte service!

Så var det allerede 8 mars, og med bonusordningens tragiske bortgang har jeg faktisk gjort en innsats med pensum denne uken *litt kry*. I løpet av tre små uker skal vi ha eksamen i metode (faktoranalyse), eksamen i kognitiv nevrovitenskap (ja, det er like kjipt som det høres ut), levere inn førsteutkast til semesteroppgaven og ha gruppefremføring i biologisk perspektiv på personlighet. Medlidenhet mottas med takk…

Jeg og mine kjære venninner og kullinger Lise og Stine har i et anfall av felles panikk avtalt kollokviemaraton i helgen. Vi har funnet en fin fin kollokvieordning der vi møtes hjemme hos hverandre, skravler, baker og ser film - samtidig som vi leser og diskuterer pensum innimellom. Kanskje ikke den mest strukturerte kollokvieordningen som finnes, men definitivt den gøyeste. Ting vi kanskje kommer til å diskutere: Hva i huleste er det Jung prøver å si? Hva er meningen med livet fra et eksistensialistisk synspunkt? Hvor er egentlig den ventrolaterale prefrontale hjerneregionen? Skal vi lage mer popkorn?

Egentlig tror jeg bare det blir hyggelig…og siden det er kvinnedagen skal vi uansett ut en tur i kveld og feire med konsert og øl…(har jeg lov å skrive øl her mon tro)…på Garage. Hurra for kvinnedagen!!!

Da jeg var liten var en ting helt klart. Når jeg flyttet for meg selv var det slutt på dagene med fisk. Jeg skulle aldri mer drikke melk og tran. Og grovt brød var utelukket. Istede skulle jeg spise meg mett på sjokolade, drikke cola hver dag. Sunt? så definitivt ikke, men det kom på måte i annen rekke etter stempelet “utrolig digg!”. Og da ingen kunne fortelle meg når jeg skulle sove kunne jeg sitte oppe hele kvelden å se seriene jeg aldri fikk lov å se. Ikke en kveld skulle gå ende uten at jeg sovnet forran mine venner Fox Mulder og Dana Scully. Det virket som om det var en evighet til det skulle skje, men en dag…

Nå er situasjonen en helt annen. Jeg sitter her en onsdags morning, og det eneste jeg har lyst på er en tykk og grov skive ved siden av et stort glass med tine-melk. Og dersom jeg tenker på stekt torsk med løk og poteter dekket av en frekk fløtesaus renner munnen min over. Vi har enda ikke fått råd til å kjøpe TV-antenne, så det er over et halvt år siden jeg har sett TV til sent på kveld, og (med fare for å virke for gammel) de sender ikke kvalitetsserier som X-files lenger. Frustrerte fruer gjør det bare ikke for meg.

Jeg er 20 år, men hva har jeg blitt? Hva er igjen av den lille gutten på lekeplassen full i drømmer og håp? Er jeg blitt gammel? Jeg har ikke fulgt opp noen av mine tidligere nevnte drømmer. Eller… Det var jo det med sjokolade og cola da….

Ikke før en skryter uhemmet av Amazon begynner ting å gå på tverke. Det viser seg nemlig at det ikke er bare bare å få en bok levert.

Den første boken jeg bestilte fra Amazon forrige uke kom i postkassen etter bare fire dager, og det til og med i to eksemplarer! Dette var riktignok et resultat av min utålmodighet, og dessverre ikke Amazons gavmildhet og kundesmøring, men likevel. Jeg fikk den uten videre om og men.

Jeg har ventet i spenning på bok nummer to (offisielt da bok nummer tre), men den har vært som sunket i jorden. Mysteriet ble imidlertid løst da det i går ettermiddag ventet en lapp fra UPS (United Parcel Service) stukket godt inn i ytterdøren. UPS hadde forsøkt å levere boken til meg (på døren) to ganger, siste gang i går formiddag klokken 12.30, men da var det ingen hjemme. Kunne jeg kontakte dem for å finne en passende leveringstid? For det første kunne ikke jeg huske å ha krysset av for noe UPS levering da jeg bestilte boken (jeg blir nemlig sprø av hele det tilsynelatende fancy-schnanzy leveringssystemet). La meg spørre: Hvilket gjennomsnittsmenneske er hjemme en vanlig mandag klokken 12.30? For det andre: Hvorfor bruker ikke folk den gode gammeldagse postmannen du ikke behøver å ringe for å få tak i posten din?

Så da måtte jeg ringe UPS og si at jeg ikke pleier å være hjemme midt på dagen. For all del, UPS mannen var utrolig hjelpsom og kjempehyggelig, men det hele har vært fryktelig mye frem og tilbake. Han sa han kunne levere boken til meg på skolen i dag, men jeg skulle hjem klokken 13, og han som leverte pakker på Høyden kjørte først der etter 13. Etter to telefonsamtaler og en tekstmelding i går, og ikke mindre enn tre telefonsamtaler i dag (en i dag morges og to i 12 tiden) fikk jeg endelig hentet pakken utenfor Handelsbanken (på veien hjem for å hente pakken) kvart over 12 i dag. Det må ha sett noe suspekt ut for utenforstående der jeg gikk ganske bestemt mot en grå, anonym minibuss mellom Handelsbanken og Politistasjonen, stakk hodet inn vinduet på bilen, og kom ut igjen på gaten med en grå pakke i hendene.

Det spiller imidlertid ingen rolle, for boken er endelig i min varetekt! Skal kose meg med den i morgen etter eksamen. Ser frem til å lese om Documentary Storytelling!! Nå er det derimot tilbake til eksamenslesning om medieteori og analyse, og ikke minst gode gammeldagse trauste postmenn/damer som legger pakker og brev i postkassen der jeg kan hente dem i 12 såvel som 24 tiden - alt ettersom.

Siden vårsemesteret er lengre enn høstsemesteret har vi frem til nå lest pensum ut fra en bonusordning. Alt det man har lest før første mars er bonus, og vi kan slippe dårlig samvittighet for sjeldne besøk på lesesalen. Man burde selvfølgelig ønske seg litt bonus. Bonus er bra. Jeg derimot; ville mye heller bruke masse tid på msn. Msn er ikke bra. Msn er skummelt vanedannende og ofte ganske bortkastet tid.

Det hender for eksempel at jeg spør folk som jobber hva de gjør på, selv om jeg vet at de er på jobb der man vanligvis jobber. Så spør jeg gjerne disse jobbende menneskene om det er gøy på jobb. Det er det som regel ikke. Hvis jeg er hjemme på rommet mitt er jeg alltid pålogget. Da sitter jeg gjerne med bøkene i fanget og laptopen foran meg på bordet så jeg har full kontroll over hvem som logger seg på. Når folk logger seg på plinger det, og plingelyden er ganske distraherende. Jeg kan velge å ta bort plingelyden, men det gjør jeg altså ikke.

Resultatet av meningsløs chatting og distraherende plingelyder en en dårlig opparbeidet bonus. Idag er det første mars, og bonusordningen gjelder ikke lengre. Jeg har altså tre valg.

1. Jeg kan sette i gang å lese.

2. Jeg kan la være å lese, men slite med dårlig samvittighet.

3. Jeg kan la være å lese og finne nye “lure” måter å unngå den dårlige samvittigheten på.

Noen som er interessert i kollokvie på msn?