Studentblogg

Som det jeg ikke kan kalle noe annet enn Kvarterets representant her på studblogg, føler jeg for å komme med litt nyheter om hva som egentlig skjer der for tiden.

Det de fleste studenter som allerede er i Bergen vet, er at Kvarteret i Olav Kyrres Gate har stengt for ombygging, til høstsemesteret 2008 (håper vi…) Dette betyr at at ikke blir noe sommerkvarteret i år, og at sommeren til oss frivillige med tilhørighet på Det Akademiske Kvarter (oss som forblir i byen, altså), kommer til å bruke en god del tid på å pusse opp vårt nye, midlertidige lokale; Nygårdsgaten 2, den gamle tandoori-restauranten.

Vi skal selvsagt gjøre vårt aller beste for at dette blir et like bra (om ikke en smule mindre) utested, og stemningen er jo alltid like bra så lenge man har koselig folk rundt seg!
Nye kvarteret åpner så snart fadderuken begynner til høsten, og vi gleder oss veldig til å ta imot dere nye studenter, og til å servere dere kaffe til 7 kr dagen derpå, om fadderfestingen blir litt vill (noe den så godt som garantert blir).

Faddere får forresten gratis kaffe i fadderuken, bare så det er sagt.

Det er ikke til å gjemme under en stol at jeg liker orden og struktur. Jeg har hatt et fargesortert klesskap og en alfabetisert krydderhylle for crying out loud! Merk deg imidlertid ordet ”har hatt.” Nå er jeg nemlig blitt jenta med flere take-away menyer enn pensumbøker i vesken, og rommet mitt er som bilkjøring i sentrum 17.mai; komplett kaos.

Da jeg var liten drømte jeg om å bli voksen og ha mange viktige ting fore. Nå hadde jeg gitt alt for en dag uten en ting på agendaen. Det er en underdrivelse å si det er travelt for tiden, men det er studenttilværelsen i april og mai i et nøtteskall. I disse dager forbereder hele Bergen seg til eksamen, og med det strålende sommerværet vi har hatt i det siste er det en evig kamp å barrikadere seg innendørs med bøker og forsøke å konsentrere seg hver morgen. Ja, liksom.

Nå er jeg både heldig og uheldig på en og samme gang akkurat der. Heldig, fordi vi på film og tv produksjon ikke har eksamen, så jeg slipper iherdig pugging, og uheldig, fordi vi har en dokumentar og en kortfilm vi skal klippe ferdig og post-produksjon tar uhyre lang tid. Her er det ingen snarveier. Derfor har de siste ukene vært tilbrakt i en bunkers av en kjeller for å få ferdig det siste av prosjekter til deadline. Mao - lite sol på meg. Jeg har utvilsomt forsømt studblogg den siste måneden også, det er bare å bøye seg i støvet å beklage. Det er godt vi er mange som skriver her.

I dag er imidlertid tiden for super skjerpings, så her blir det fullt fokus, iskald konsentrasjon og ekstrem effektivitet på alle fronter. Du skal bare se ting faller på plass i (v)år og
Lykke til med eksamen, og ha en fortreffelig 17.mai feiring!

Det er nå fredag, klokken har passert seks om kvelden og jeg sitter enda på skolen. Meldinger tikker inn med budskapet “ut ikveld”, “vorspiel hos meg” og fra de som kjenner meg best: “beat for beat @ yours?”. Og jeg har samme svar å gi til dem alle: “rekker det ikke ikveld, skriver oppgave”. Men ikke la deg skremme av tanken av den grunn. Å studere ER noe for deg.

Det er hovedsaklig to grunner til at jeg sitter her så sent. Jeg tilbringte de sene nattestimer igår i egen sofa ilag med min trofaste venn Jerry Seinfeld, og at jeg at jeg har fått meg vekkerklokke med ekstra stor “snooze” knapp. Så da vekkerklokken min ringte klokken 09:00 imorges kunne jeg ikke gjøre annet en å fomle meg frem til den deilige store knappen som belønner meg med 15 minutters ekstra søvn. Og det gjorde jeg helt til klokken var 12:00. Og ikke har jeg dårlig samvittighet for dette heller.

For det er denne måten en kan velge å leve når man velger høyere utdanning. Det er ingen ordenskarakter som tvinger deg opp lenge før du vet du fungerer. Det er ingen lærer som stenger bibliotektet fem minutter etter klokken er tre, slik at en ikke lengre kan jobbe med klassekompisene. Det har blitt vanlig for meg å starte skolen fredager etter at nabogutten har sluttet sin dag. Og det er faktisk ganske koselig å møte opp på skolen for å finne dine likesinndede. De som velger en time ekstra om kvelden mot å våkne før klokken er 07:00 om morningen. Når en møtes på lesesalene klokken syv er det ingen som dømmer deg for å være sent ute, det er ingen som stempler deg som lat, for her er vi alle i samme ærend. Kveldslesingen.

Og en gang når nok er nok, og de siste 10 sidene du planla å lese blir for tørr er det et sted som gir tilstrekkelig medisin. “Fredagspils på fjøset”. Vegg i vegg med lesesalen tappes nå premien for en lang og hard arbeidsdag til non-profit pris. Der inne på barkrakkene sitter dine medstudenter med senkede skuldre men uten lovsamling og venter på deg. Kanskje de kan kopiere notater fra sidene du ikke fikk lest? Eller kanskje disse sidene ikke lenger bekymrer deg etter skummet i toppen av glasset er drukket? Det kommer alltid en annen lesedag…

De fleste studiesteder er krampeaktig urbane i sin fremtoning. UiBs områder er ikke akkurat funky-fresh, men antropogene strukturer dominerer for å si det mildt. Realfagsbygget er kremeksempelet. Og i tillegg er det mange studenter som sjelden ser utsiden av bykjernen, på tross av at de studerer ting som miljø og natur.

Vel, en gang for mange år siden fant man ut av litteraturstudienes begrensninger innenfor naturvitenskapen. Ja, eller kanskje var det slik at man begynte med litteraturstudier som supplement til feltstudiene og siden ble late og glemte helt å reise ut å kikke på ting. Andre har sett på det før og skrevet om det kan man ha tenkt. Uansett hvordan det skjedde så er det et faktum; når man vil lære om noe, så må man observere dette noe. Jeg lærer nå om landformer og kart, derfor må jeg ut i verden å kartlegge forskjellige landskaper.

Etter lengre tids bykjerneopphold har jeg nå altså vært på en ukes feltarbeid i indre Hardanger. Et av de mest kontrastfylte naturområdene i norge. Jeg har brukt store deler av høsten på å lese og lære om de prosessene som former landskap. Og sett i et litt stort perspektiv er fjordene det mest slående landskapstrekket ved Norge.

Og i indre Hardanger er kontrastene mellom vidden, dalene og fjorden så sinnsyke at det setter dype spor i et vestllandssinn. Etter en uke med hardt feltarbeide sitter jeg igjen med en tanke: Studerer jeg virkelig dette? Eller er det bare noe hjernen min finner på som et forsvar mot verdens kalde virkelighet? Å få satt ting i sammenheng, i perspektiv, er tilfredstillende i alle fag, men i utgangspunktet lettere og bedre gjort i naturvitenskapen. Jeg føler meg priveligert som har naturen som fag.

Noen husker kanskje at for en tid tilbake så ble jeg underrettet om at jeg måtte forlate min nye bopæl. Dette falt meg tungt om hjertet der og da, men i ettertid så har det bare blitt bedre og bedre tanker om å kunne flytte til et litt mer sentralt sted. For all del, Minde er koselig det, men man blir jo litt lei av å ta bussen hele tiden, samt å måtte ta taxi hjem fra en fuktig bytur (blir en smule dyrt i lengden. Ahem.)

Den ultimate drømmen er jo å kunne bo på Torgallmenningen, Bergens storstue. Men jeg får nøye meg med villaen jeg har havnet i. Jeg bor nå med 4 andre koselige mennesker, som jeg absolutt ikke kjenner fra før av. Det var jo en litt skummel tanke i begynnelsen, men alle holder seg stort sett for seg selv. Jeg bor på høyden. Min nærmeste nabo er det nye studentsenteret. Jeg er fornøyd!

Jeg savner igrunn roomiesene mine litt, men det får bare stå til, vi bor ikke så langt fra hverandre at man ikke kan besøke hverandre! Bergen er jo tross alt akkurat passe stor.