Studentblogg

Nå som klimaendringer banker på døra, er det nok endel politikere som tenker: Hmm, hva skal vi gjøre for å stimulere til økt bruk av alternative energiformer? Og børshaiene begynner å unngå investeringer i fiskeoppdrettsnæringa, som har uante konsekvenser i møte når vanntemperaturen stiger og fisken stikker nordover.

På Samfunnsvitenskapelig fakultet, populært kalt SV-fakultetet, kan du studere hvordan natur, miljø og klima henger sammen med samfunn, politikk og økonomi.

Når ting går litt på tverke må man prøve å rette opp kursen. Dette er vanskelig nok om det er din egen hverdag det er snakk om. Tenk deg da hvordan det er for verdens nasjoner å samarbeide om CO2-kvoter og kutt i utslipp. Nasjonalt og internasjonalt politisk samarbeid er helt essensielt for å møte klimautfordringene og en Bachelor i sammenlignende politikk kombinert med valgfrie emner i ulike miljø og ressursfag gir nok en god plattform for mastergrad med fokus på nevnte internasjonale problemstillinger. Om du klarer å overtale USA og Kina til å samarbeide er dog diskutabelt.

Hvordan klima og økonomi henger sammen kan Institutt for økonomi lære deg. De har kursene ECON216 og ECON316 i miljø- og naturressursøkonomi, og miljøaspektet har stått sentralt i faget i over 100 år. Nylig fikk de mer penger til å forske på løsning av klimaproblemet med økonomiske virkemidler. Er det noe bedrifter bryr seg om så er det penger. Jeg har derfor tro på at slike virkemidler faktisk kan virke.

Geografi er forøvrig det samfunnsfaget med størst direkte tilknytning til klima og miljø. De relevante retningene i bachelorgraden er Klima-, natur- og miljøendringer og Miljø, ressurser og utvikling. Her er det mye å velge i, og de gøyeste kursene jeg finner blant studietilbudet på geografi er GEO112 Vegetasjon, klima og marin geografi, GEO281 Ressursforvaltning og miljøvern, GEO131 Ressursforvaltning og utvikling i Den tredje verden og GEO291 Natur- og miljøgeografisk feltkurs.

Feltarbeid er artig! Man blir kjent med medstudenter og forelesere på en annen måte og lærer mye som ikke kan leses i en bok. Det er også mulig å studere på Svalbard (UNIS) ett par semestre som student i naturgeografi. Her på bildet ser du det første møtet mellom danske Helle og elementet sjøis.

Les mer om klimautdanning og klimaforskning i Bergen i artikkelen Klimaskolen i studentavisa Studvest!

I militæret traff jeg folk fra alle landsdeler; nord, sør, midt, øst vest. Det jeg straks la merke til var at alle tok meg for å være bergenser, noe en bergenser vil finne latterlig ettersom jeg faktisk kommer fra Florø, et annet fylke (les: Sogn og Fjordane). Men når jeg først ble tatt for å være bergenser, var det like godt å spille med. ”Fra Bergen du? Hører det regner der hver dag, hvordan holder dere ut?” ”Hvis det er opphold i Bergen, hva gjør dere da? Går i tog?” Under en regnfull øvelse, der teltet stadig minnet mer og mer om en innsjø: ”Føler du deg hjemme nå?” kommer det fra en smilende sersjant. NEI! Jeg kan faktisk ikke fordra å være våt, jeg hater regn! Det er bare en ting jeg hater mer (værmessig); SLAPS!

Onsdag (5.mars) ble vi presentert årets teiteste vær så langt. Jeg våknet klokka halv ti, noe som gjorde meg forbannet ettersom forelesningen min begynte kvart over åtte. Et lite feiltrykk på telefonen og funksjonen ”slumre” fratrer og forsoving kommer inn i bildet. Et altfor simpelt våknesystem for trøtte tryner etter min mening!

Når jeg etter hvert dro opp persiennene møter jeg et syn som gjør meg mer irritert enn overrasket; snø! Kombinert med en kjip kuling ble sykkelturen til universitetet mer eller mindre umulig. Da er bussen eneste alternativ. Gjennom vanvittige mengder (stedet tatt i betraktning) snø, akte jeg meg ned til busstoppet. Allerede der så jeg starten på en dag som ikke skulle bli helt smertefri for Bergens trafikanter. En bil hadde krasjet med en buss eller vice-versa. Politiet kom blinkende (”look at me”) til åstedet. Heldigvis var ingen veldig skadde, selv om bilen var anstendig vraket. Det er vel ikke usannsynlig at bergensere kanskje er Norges dårligste sjåfører på snø? De har i så fall lite å øve seg på! Dette er vel 3. dagen i vinter med snøføre? Det var visst en del ”Bambier” på isen i går, det ble hele Norge presentert på kveldsnyhetene: ”Snø i Bergen – Fullstendig kaos”. Ja, du kjenner overskriftene…

Når man først er i ferd med å tro at Kong Vinter endelig skal ta tronen i Norges vanskeligste by, jo, da kapitulerer han faen meg før slottet er innredet. Da tar Bergens høvding Regn over, og det med en voldsom demonstrasjon. Det tok en (!) time (ca. 15.00-16.00), da var krigen over. Temperaturen steg kanskje 4 grader og snøen ble til slaps, noe mange bergensere fortsatt tror er snø! Ruten mellom Bystasjonen og Nygårdsparken, da spesielt i bakken opp Nygårdshøyden, hadde mange innslag av materie med friksjonsproblemer. Biler kommer seg rett og slett ikke opp. Også fortvilte narkomane med nedslitte mokasiner, må innse at det ikke blir noen ”opptur” i dag. Jeg klandrer dem ikke! Slaps er døden for fremkomlighet!

For min del er det helt greit at regnet er tilbake, da blir det sykkel i morgen, det beste fremkomstmiddelet i Bergen. Med mindre det er snø, men det er det jo bare 3 dager i året…

Hva gjør du for å begrense dine klimautslipp? Ingenting antar jeg. Ihvertfall dersom du oppfører deg som den staten du bor i, Norge. Her til lands er det nemlig bestemt at vi skal kjøpe klimakvoter fra fattige under-utviklede land istedenfor å kutte i egne utslipp. Og ikke skal vi bruke ei krone mer på kollektivtrafikken heller. Men på Bali ropte vi gode ord utover forsamlingen av land med dårlig samvittighet. Vi sa: “Vi vil gjøre noe med dette! Men ikke uten at dere også gjør det!”

Lyder dette kjent? Er det ikke sånn barn oppfører seg mot hverandre? Ingen vil gjøre noe uten at de andre også gjør det. Altså, verdens nasjoner består av en flokk med sauer. Ingen får ut fingern før de andre gjør det. Men hvem skal da lede ann? Noen må jo lede flokken!

Hva skjedde med den gode grunntanken: Hver og en av oss må gjøre det vi selv mener er riktig. Uavhengig av hva de andre gjør. Jeg skjønner at ting tar tid, men det er et problem at vi i den sammenhengen her ikke har så mye tid. Vi må handle nå! Kloden har feber, og febern stiger!

Din Paracet til Moder Jord:

• Ta toget istedenfor å fly
• Gå istedenfor å kjøre bil. Hører du det Pappa? (Han kjører til jobb selv om han bruker fem minutter på å gå!)
• Kjøp dyrere klær -de holder lengre og det koster klima å produsere og frakte klær
• Vask klær sjeldnere og på lavere temperatur
• Kom deg kjappere ut av dusjen og/eller senk temperaturen
• Sett klistremerke på postkassa: Reklame -nei takk!
• Skru av lyset, Tv’en og alle andre elektriske duppeditter som du ikke bruker
• La kråka fryse -skru av varmeovnene når vinduet er åpent
• Målet er altså å få strømregninga til å synke dramatisk –> penger spart –> du kan gi mer til Regnskogfondet

Norges Paracet til Moder Jord:

• KOLLEKTIVTRAFIKK Det vi har i dag er jo en vits!
• ENERGIKUTT i private og statlige bedrifter
• ALTERNATIV ENERGI Penger til forskning og teknologisk utvikling
• RENSING av gass- og kullkraftverk (pilotprosjekt på Svalbard)
• LOKALISERING Kutt i transportsektoren -støtt lokal matproduksjon

Norges forsøk på febernedsettende midler oppsummeres av Cicero Senter for klimaforskning slik:


Figuren viser at nær halvparten av kuttene skyldes allerede innførte tiltak og at den andre halvparten av kuttene skjer gjennom kjøp av kvoter og kreditter fra andre land. Nye tiltak for å redusere utslippene i Norge utgjør en svært liten andel.

Les hele artikkelen til Cicero her.

Kan Norge begynne på barneskola nå? Det er på tide at noen tar det første steget.

Det er mange veier til klima- og miljøforskning. Hvilken vei vil du følge? De som forsker på klima kommer fra mange ulike fagfelt. Her er noen av de på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Geofysikk er min vei. Ved å studere meteorologi og oseanografi på Geofysisk institutt på UiB har jeg lært om hvordan havet og atmosfæren beveger seg og brukt matematiske ligninger for å beskrive dette. Det er sikkert noen som synes dette høres tørt og kjedelig ut, men er du glad i matte og naturen er det faktisk veldig spennende.

Blant annet kan man se på ligningene hvordan et lavtrykk utvikler seg, eller hvordan vinden vil drive sjøisen avgårde.

Kort sagt forsøker geofysikerne å si hvordan klimaet vil endre seg i fremtida. Hvis du vil bli geofysiker kan du ta Bachelor i meterologi og oseanografi ved UiB, og deretter ta master i geofysikk der du kan velge mellom master i metereologi, fysisk oseanografi, kjemisk oseanografi eller klima.

Men vi vil også vite hvordan klimaet var i fortida. Det lærer oss mye om hva vi kan forvente av et “normalt” klima, upåvirka av mennesker. Derfor trenger vi folk som studerer geologi og kan forske på hvordan det har vært på planeten de siste tusener og millioner år. Kanskje en gang henter du ut en iskjerne fra fastlandsisen på Grønland? Ved å analysere dem kan man finne ut hva temperaturen og sammensetningen av stoffer i atmosfæren har vært de siste hundre tusen årene. Dette kan bli deg om du tar en bachelor i geologi og går videre med master i geovitenskap - paleoklima eller miljø.

Biologer forsker også på klima og miljø. De ser blant annet på hvordan dyre- og plantearter er utbredt og hvordan forhold som temperatur, nedbør og vind gir muligheter og begrensninger for artene.

• Isbjørn vil få alvorlige problemer med å finne mat dersom sjøisen forsvinner
• Blåskjell er funnet så langt nord som Svalbard, en indikasjon på oppvarming

Konsekvenser for dyr og planter er en del av biologenes klimaforskning. Men ikke bare blir dyrene påvirka av klimaet, alt levende på jorda påvirker også atmosfæren og havet. Planter tar opp karbondioksid og slipper ut oksygen, og alger påvirker surhetsgraden i vannet ved å ta opp kalk.

Havet lagrer enorme mengder karbondioksid. Hvordan stoffer blir tatt opp i havet, og vanndråper dannes på små partikler i atmosfæren (kalt aerosoler) bruker man kjemi for å forstå. Du kan ta et enkeltemner eller en hel master i miljøkjemi på UiB.
Kjemisk oseanografi er et masterprogram på Geofysisk institutt der man lærer om kjemiske stoffer i havet og hvordan kjemien påvirker havsirkulasjonen. Liker du kjemi og vil studere klima? Dette kan være veien din.

Bachelor i miljø og ressursfag er redningen for deg som ikke klarer å bestemme deg. Dette studieprogrammet åpner alle veiene til klimaforskning, men en spesialisering etterhvert anbefales.

Felles for alle disse veiene til klimaforskning er at de alle som en går innom matte. Men du trenger ikke å være den beste i matteklassen for studere realfag. Det er hardt arbeid som gjelder og det er opp til deg om du er villig til å ta opp kampen. Jobb masse med det, og det er som å klatre opp et bratt fjell til du når toppen og ser utover horisonten. Hærlig. Men jeg må komme med en advarsel: Det kan hende du blir hekta på matte.

Noen glemte veier til Rom på mat.nat? Andre veier til klimaforskninga? Fortell eller spør i kommentarfeltet under.

…eller system i rotet? Klimasystemet er et særdeles komplekst system som menneskene aldri kommer til å få den fulle og hele forståelsen av. La meg likevel forsøke å strukturere denne fasinerende “smørja” for deg.

Jordas klimasystem består av fem komponenter som du sikkert har vært borti før, det er nemlig atmosfæren, havet, landmassene, biosfæren (alt levende på planeten) og sist og kanskje minst kryosfæren (et fancy navn for snø og ismassene). Disse fem delene av jorda vekselvirker med hverandre (påvirker hverandre og påvirkes av hverandre) på mange forskjellige måter som vi deler inn i fysiske, kjemiske og biologiske prosesser.

Når fem ulike komponenter påvirker hverandre på uante mange måter, og når den ene komponenten endres påvirker det også en eller flere av de andre komponentene, da blir det fort rot i systemet. Men det gjør også oppgaven med å strukturere disse prosessene mye gøyere. Tenk så kjedelig om vi visste alt sammen! Nå kan vi forske og undersøke hva som skjer. Altså prøve å få system i rotet.

Når forskerne mener å ha funnet ut noe om hvordan atmosfæren og havet påvirker hverandre kan de sette opp en modell som beskriver hva som skjer under for eksempel en endring i solinnstrålinga. Ved å drive denne modellen fram i tid kan de se hvordan denne økninga i energi inn til jorda endrer havet og atmosfæren. Hvor mye varmere kan det bli da, og blir vinden forandra også? Dette er eksempler på hva man kan finne ut mer om.

Til dags dato har den typiske klimamodellen tatt med atmosfæren, havet og kryosfæren. Og den tar med fysiske prosesser i tillegg til noen kjemiske eller termodynamiske (kanskje du har lært noe om dette i kjemien eller fysikken på videregående?) Vi finner stadig ut mer, og nå har vi rydda såpass i systemet at vi kan slå fast:

Systemet vårt er i endring. Planeten vår varmes og det er vi som har gjort det.

Studentlivet er herlig. Helt selv bestemmer du når vekkerklokka skal ringe og føler du for å slumre et par timer er det kun opp til deg. Og når den dagen kommer da du sitter på lesesalen og svetter, ikke på grunn av eksamensnerver men fordi sola steiker på vinduene, er det sinnsykt digg å stikke med vennene på lesesalen til Nygårdsparken, som ligger et steinkast fra universitetet.
For som student har du mer frihet enn du kommer til å få noen andre ganger i livet. Selvfølgelig er det hardt arbeid, men poenget er at du velger selv når du vil gjøre det. Utfordringa er å strukturere arbeidet og være effektiv - da har du plutselig fri til alt det andre du vil gjøre.
Er du superflink kan du også klare å lese deg opp sånn at du kan forlenge påskefeiren og reise langt av sted, for eksempel til Mexico som jeg gjorde en gang. Med en bunke artikler under armen dro jeg under påskuddet av å:

• Studere de tropiske klima
• Skaffe nye horisonter i form av “kulturhistoriske studier” av indianske landsbyer
• Les: Hvordan finne billig og bra hostell ved hjelp av Lonely Planet-guiden og formidle de primære behovene på spansk? Mer om språk finner du i Marita sin blogg.

Jaggu var klimaet veldig annerledes enn i Bergen. Jeg fikk sett flotte eksempler av Cumulonimbus Incus-skyer (tordenskyer) og signaturen til en karibisk orkan. Artiklene ble lest på stranda og flyet. Litt spesielt, og sinnsykt fint forresten, å ligge på stranda i Mexico og lese om hvordan polområdene reagerer på den globale oppvarminga… At sjøisen smelter og det gjør at mer solenergi taes opp av havet og dermed blir det enda varmere i Arktis og sjøisen smelter enda raskere. -Huff da, blir det varmere nå må jeg nok bade snart, tenkte jeg.

Men det er ikke alltid bare bare å være student. Iallefall ikke når du den ene uka får datatrøbbel og den neste er du så heldig å skaffe deg influensa. Og du skal helst følge den der leseplanen din som du snekra sammen ved semesterstart. Iallefall om påskeferien skal nytes på fjellet med ski på beina og sol i det bleike fjeset en gang i framtida.

De aller fleste studenter opplever sånt som dette en gang i blant. Uforutsette ting kommer i veien for studieplanene. Og denne gangen var det min tur. Derfor biter jeg nå i det sure eplet og tilbringer helga sammen med strømpilene fra Barentshavet som du ser her.

Egentlig skulle jeg helst fått en etterlengta pause fra bylivet og tatt toget til snødekte fjellsider, som forøvrig er ganske nære. Det er bare å hoppe på toget fra Bergen sentrum og reise til for eksempel hytta til BSI Friluft på Hallingskeid som er en til to timer unna. Dit kan studenter ta med seg gode venner og nyte livet. Slalåmbakken er destod nærmere. Ta bussen 50 minutter til Voss eller Eikedalen etter forelesning og du rekker kveldskjøringa.

Er det noe du lurer på om studentlivets gleder og utfordringer, klimaet i Mexico eller inne på lesesalen i helgene? Det er bare å fyre løs i kommentarfeltet under. Oppmuntringer mottas også med takk;)

Dette er garantert ikke første gangen du leser noe om klima. Nå for tida er det jo ikke mulig å åpne avisa uten at ordet KLIMA skriker til deg. Hvorfor er dette så viktig spør du deg kanskje? Eller du tenker - har de ikke noe nytt å komme med så gidder jeg ikke høre på dette fjaset lenger. Jeg er helt enig. Fokuset er enormt. Det er frykt, isen smelter, havet stiger, varmen kommer… Politikerne diskuterer og samler stemmer, men er det egentlig noen som gjør noe med problemet?

Jeg vil gjerne fortelle dere kommende studenter hva klima egentlig er, hva du kan gjøre for å begrense energiforbruket ditt og det viktigste:

Hva du kan studere for å gi oss ny kunnskap om klimaet til planeten vår.

Så hvorfor skal du gidde å høre hva jeg har å si? Det er fordi jeg er en brennende engasjert student i nettopp klima. Jeg bryr meg om kloden vår og det er derfor jeg vil gjøre mitt lille bidrag. Ingen politisk agenda, mål om å bli rik eller ønske om status og berømmelse. Jeg vil at menneskene skal leve i pakt med naturens begrensninger og muligheter. Vi må bruke de kloke hodene våre i fellesskap og tilpasse oss sånn det blir mulig å leve her seinere også.

Okej, nå har du sikker skjønt at jeg er en idealist. Men hva mer er jeg? Joda, jeg er Sigrid Lind Johansen, ei eventyrlysten og nysgjerrig jente fra Mo i Rana som kom seg sørover til Bergen for å studere geofysikk. Og nordover, ettersom Svalbard frista grådig med flott natur og tokt i de arktiske farvann. Etterhvert som denne bloggen får leve sitt liv utover våren blir vi nok bedre kjent, du og jeg.