Studentblogg

Fredagsgrøt i SiB-kantinene (SiB: Studentsamskipnaden i Bergen) er alltid en slager. Særlig når man ser for seg en laaaaang dag på programmeringslaben for å ta igjen laber innsats den siste tiden. Risengrynsgrøten serveres hver eneste fredag i alle kantinene SiB driver. Om den faktisk er den beste risgrøten jeg noensinne har smakt, eller om det bare føles sånn fordi det er så utrolig digg å ta en pause fra studiestrev, vites ikke.

Det at den føles best, holder i alle fall lenge for meg!

For å være passe politisk korrekt og ta vare på de laktoseintolerante og dem som av uforståelige grunner ikke liker risgrøt: Ja, det finnes masse annet å fylle magen med i universitetskantinene
Oppdatering: Noen hvisket meg i øret at det er blitt forsket på kantinegrøten! Og her snakker vi virkelig grundig arbeid. Et prosjektsamarbeid mellom NTNU og UiB høsten 2004 bar følgende frukter med seg på grøtfronten - etter at flere studentkantiners grøtservering i Trondheim og Bergen ble behørig lagt under lupen.

Lørdag morgen var status slik:
Vær:
Deilig
Samboer Jenni og jeg:
Frie som fuglene fra deltidsjobbens evige helgefengsel
Min tante og onkel:
Staute fjellgeiter klare for å guide østlendinger med null kondis opp i Bergens fjellheim
Ulriken:
Ett av de mange Bergensfjellene, var, tro det eller ei, like høyt som alltid. Dvs. høyest av dem alle.

Bildet til høyre er 3 uker gammelt, og er fra sist gang samboer Jenni og jeg hang oss på min tante og onkels krumspring i fjellet. Det viser utsikt fra Fløyfjellet mot Ulriken med den karakteristiske Ulriksmasten.

Før lørdagens bestigning av den fryktede Ulrikstoppen, er Jenni og jeg både mentalt og nistemessig bedre rustet enn forrige gang. Likevel lar vi oss igjen imponere av mine slektningers voldsomme pågangsmot, og minimale behov for oksygen i form av pustepauser, der vi krabber oppetter fjellveggen. Hørt i en pustepause vi unge griner oss til:

Sambo Jenni: Hjertet mitt banker sånn schikkkkli, lissom!! (presset ut mellom mengder av pusting og store doser pesing..)
Min urstaute tante svarer rolig, med et smil: Det er deilig å høre hjertet sitt banke litt innimellom.
Sambo Jenni: …*pust*…*pes*

Jubelen er stor når vi kommer halvveis - til det punktet der de to gondolene til Ulriksbanen, Perle og Bruse, krysser hverandre. De eldre fjellgeitene jubler fordi de som stolte, kunnskapsrike bergensere kan vise oss at de to gondolene vil møte hverandre akkurat på dette punkt. Vi yngre fjellgeitene jubler mest fordi vi ser at det foreløpig ikke er gondoler i mils omkrets - ergo, en lengre pause venter oss, mens vi venter på at Perle skal hilse på Bruse.

Ferden går videre, og grønn og gul jakke forsvinner stadig i det fjerne. En drøy times klatring, og både grønn, gul, blå og brun jakke når imidlertid målet med turen - Ulrikens topp. Det vil si… Blå og brun jakkes hovedmål, og det de så for seg når de bet tennene sammen gjennom klatreprosessen, var strengt tatt følgende:

Også det målet ble beviselig nådd - vi kunne tumle ned fjellskrenten med maks vaffelenergi innabords. Vel fremme ved foten av fjellet var ekspedisjonen over. Hvis noen lurte - og for å avslutte dette innlegget med en viss stil: Vi var alle enige om at det hadde vært en finfin tur.

Vedlegg
…for litt mer fjellkunnskap i Studbloggs 12.leksjon.

De lærde strides, men per dags dato er dette de syv fjell, så vidt jeg vet:

• Fløyen
• Rundemanen
• Sandviksfjellet
• Ulriken
• Løvstakken
• Damsgårdsfjellet
• Lyderhorn

Status dette semesteret: 5 studiepoeng produsert, 25 poeng igjen En matteeksamen var nemlig unnagjort innen klokken var slagen 12 i dag. Og selv uten den aller største leseinnsatsen, tror jeg faktisk det var strålende flotte svar jeg plasserte på papiret med to streker under. Forresten. Der løy jeg en smule. Jeg var faktisk en liten rabbagast og droppet de to strekene under svaret gjennom hele besvarelsen. Jeg fikk plutselig en underlig følelse av at det ikke var nødvendig? Føler ikke foreleseren har lagt vekt på fenomenet på samme måte som lærerne på skolen pleide å gjøre det. Mulig det er den spesielle typen matematikk (matte for infovitere) som gjorde at jeg fikk for meg at dobbelstreken var overflødig. Eller kan det rett og slett være universitetsmatte generelt holder seg for god til slikt flisespikkeri?
OBS! Foto kun et illustrasjonsfoto. Slik matte finner du kun på Mat-Nat-fakultetet

De søte pensjonistene som styrer eksamenslokalet med myndig hånd, lot meg uansett gå ut i finværet uten no knussel etter å ha levert fra meg et par eksemplarer med skriblerier - dobbeltstreker eller ei. Utenfor ventet som vanlig nervøs prat og sjekk av svar med medstudenter - en prat som for de som har sittet til siste slutt følgelig alltid vil gi konklusjonen: “Nå driter vi i det. Vi har i alle fall ikke STRØKET!!”

Etter seierslunsj med en dose av nevnte medstudenter, blir det for min del en tur til Studia - vår alles studentbokhandel, for kjøp av pensum til et lite 5-poengsfag som starter opp om ikke lenge. Det vakre været og mitt lystige sinn gjør at leseforsøk av ny litteratur blir nedprioritert til fordel for hvileløs blikkvandring, der jeg sitter på utebordene på HFs studentcafé. En tur i studentterrenget før nesen vendes hjem for middag, lar meg observere

• Jublende, lekende studenter på gresset utenfor Johanneskirken i pur frisbeerus
• Pratende, solnytende studenter utenfor Kvarteret på stigende utepilsrus
• Meg selv glad og blid - trippende i “ferdig med eksamen”- og “Hurra, jeg kan ha på meg fine vårsko jeg har arvet av samboer Marit og gå på herlig tørr brostein uten å fryse tærene av meg”-rus

Liten oppdatering: Sambo Marit liker også våren i Bergen - og det til tross for at hun har oppgitt eierskapet av de fjonge svarte småskoene!

Min kjære fetter(18) ringte meg fortvilet på selveste Askeonsdag: “Mamma sa at du vet hva jeg skal gjøre til høsten. Fortell…”(!) Jeg kunne formelig lukte rødmalingen fra russebillakkeringen gjennom telefonrøret. Lørdagens studieavgjørelse nærmet seg med stormskritt for fetter i villrede - og blodrøde malingsfingre egner seg ikke på tastaturet. Russ über alles!?

Da nettilkoblingen på påskefjellet gjerne er så som så, er fristen for studiesøk imidlertid flyttet til i kveld kl.23.00 for nettsøknader. Det vil si at du i skrivende stund fremdeles har mange lange timer på å surfe nettet og bestemme deg. Du kan jo begynne her f.eks. Og det gjelder deg også, fetter! Gnikke whitespiriten på og malingen av fingrene, hooke opp PC’en og surfe Samordna Opptak for 10 fine alternativer nå som fristen snart løper ut.

Er du virkelig i stuss, er nemlig 10 noenlunde realistiske alternativer opplistet eneste løsning. Rekkefølgen er ikke nøye. Omprioritering kan du nemlig gjøre frem til 1.juli. Usikker på om du skal gidde studere i det hele tatt? 10 alternativer!!! Det er lov å si nei når du får plass. Oki?

Lykke til!

Jeg vil ikke lyve – det er mulig å gå gjennom studiene nærmest uten å prate med en sjel om man virkelig går inn for det. Verken faglig eller sosialt er det imidlertid å anbefale… Med aktiv deltakelse i UiBs faddergrupper ved semesterstart og en liten dose eget initiativ hva angår påmelding til fritidsaktiviteter, vil det være en smal sak å finne seg en gjeng likesinnede å dele studietiden med.

Et innlegg om det sosiale studentlivet er et innlegg jeg har gruet meg litt for å skrive, må jeg innrømme. Ikke fordi det er lite å ta av - men rett og slett fordi det er så altfor mye! Så mye er det, at jeg er redd jeg ikke skal klare å dekke spekteret her uten den heftigste research på forhånd. Jeg er fremdeles i påskeferiemodus, må vite - og med uhyre knapp nettilgang. Dermed løser jeg det på følgende måte:

Jeg skriver en foreløpig liste over alt jeg kan komme på av aktiviteter. Så satser jeg på at den som har noe å tilføye gjør nettopp det i kommentarfeltet under (legg gjerne inn lenker/URLer om mulig). Så får vi forhåpentligvis en fullstendig oversikt etter hvert!

Sosialt liv ved UiB

• Frivillig arbeid i bar, som vakt, i café++ på Hulen eller Kvarteret
• Arbeid i studentmedier som Studvest, Bergen Student-TV, Studentradioen
• Sprell i teatergruppen Immaturus
• Spillopper i revyene med tradisjoner; Medisinerrevyen, Jusrevyen, Psyk.revyen
• Kr.650,- i semesteret for tøy og bøy, jernpumping, spinningsvetting og/eller veggklatring gjennom Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) sine treningssentre. Kr.650,- for konstant dårlig samvittighet og en like dvask kropp er forsøkt og duger sånn tålelig, det og.
• Sporting i Bergenstudentenes idrettslag (BSI). Vi snakker håndball, fotball, dans, basket, karate, badminton, fallskjermhopping, dykking, volleyball… Blant annet.
• Syng og vær glad i kor som Studentkoret Blandede akademikere, Mannskoret Arme riddere, Sirenene og Culpa.
• La din stemme bli hørt, styr og regjer, knytt kontakter høyt oppe i systemet, bli kjent med de tøffe masterstudentene, gjør instituttets ganger til dine egne. “Hvordan, hvordan??” lurer du selvfølgelig. Ved å engasjere deg i studentpolitikken, vel! Selv var jeg med i Infomedia-fagutvalget ved Institutt for informasjons- og medievitenskap i 1 års tid. Der lot jeg eldre, engasjerte medstudenter guide meg inn i instituttets verden både faglig og sosialt, jeg produserte en håndfull skremmende gode møtereferater, og fikk et par hyggelige middager på instituttets regning i lystig lag. Hurra for det!
• Ta kontakt med UgleZ - en studentgruppe, et sosialt forum og en møteplass for homofile, lesbiske og bifile ved UiB og høyskolene i Bergen. De treffes jevnlig på Kvarteret for diverse sosiale arrangementer. Både for dem i og dem som er ute av skapet!
• Engasjer deg i Studentersamfunnet: “Forumet for de mest markante debattene, de mest lærerike foredragene, de heftigste nachspielene, de vakreste pikene, og de kjekkeste karene!”
  ifølge Stig Arild - mest sannsynlig en kjekk kar og ildsjel fra nettopp Studentersamfunnet.

Det var det jeg kunne komme på i farten. Så da ber jeg om tips fra medstudenter om tilbud/aktiviteter jeg har glemt nevne, og selvfølgelig forespørsler fra nysgjerrige, kommende studenter a la

“Har Bergen by tilbud til den som synes [putt inn din sære fritidsinteresse her] er skikkelig superfunky?”

…for å velge Bergen

• Bergenserne er noen sjarmerende, engasjerte skapninger
• 7 fjell = 7 søndagsturer som kan bedre en sliten students samvittighet etter lørdagens strabaser
  
  Utsikt fra Fløyen
• Store deler av universitetet ligger kun et steinkast fra Torgallmenningen (les Torgallm: sentrum i sentrum)
• Pga. koselige, sære caféer som Capello, Vamoose, Vågen Fetevare og utesteder som Garage, Hulen, Kvarteret, Legal, Hectors hybel +++
• Bergen er akkurat passe stort til at de aller fleste spennende butikker er representert, og at vi som nevnt har flust med utesteder og caféer
• Bergen er akkurat passe lite til at det er gåavstand mellom alle nevnte butikker, utesteder og caféer. Og om du er ute og spaserer i sentrum en lørdag, kan du banne på at du treffer alle kjentfolk som også er ute og spaserer i sentrum en lørdag. Simpelthen.
• Buekorpsene som holder takten for byen hver vår (les samboer Marits artikkel i Studvest om fenomenet). Nå bør det kanskje nevnes at ikke alle stressede studenter er like vennligstilt til trommetakten når eksamen nærmer seg, og eggkasting har forekommet fra begge leire(!)
• Konsertene. Bredt utvalg av både kjente og ukjente artister liver opp alle Bergens konsertsscener året rundt.
• Man får sjansen til å utvide sitt vokabular med mange fiffige ord som f.eks.:
  • Boss = søppel
  • Kik = en du har et godt øye til
  • Bekkalokk = kumlokk
    
    Et bekkalokk a la Bergen med både Fløybanen, Ulriksbanen, Bryggen og seilskipet Statsraad Lehmkuhl representert.
• En knapp time til vintersportsstedene Voss og Eikedalen, gjør at det vanligvis ganske så snøfrie Bergen ikke plager den jevne bergenser det spor.

Det er følgelig mange flere gode grunner til at byen bør bli Bergen, men da jeg skal ta turen opp i påskefjellet ganske nøyaktig nå, får jeg bruke de siste sekundene til å ønske alle en glad påske, og lykke til med studievalget!

Været i Bergen er ikke lenger så fint som det en gang var… Dette innebærer at jeg omsider motvillig har måttet grave frem paraplyen igjen. BodyShop er merket - det ypperste innen paraplyer til en billig penge. Til tross for nevnte kvalitet, oppdaget jeg til min store forskrekkelse at paraplyen har pådratt seg en stygg skade mens den var stuet bort. Den dekker meg ikke lenger i en perfekt sirkel slik man gjerne ser at en paraply i god stand gjør.

Paraplyreparatøren er selvfølgelig alltid en mulighet. Paraplyer til en billig penge kan imidlertid ikke påkostes råflotte operasjoner. Vi lever da i et forbrukersamfunn? Løsning blir altså å kjøpe seg en ny sak for å beskytte seg fra dråpene med en perfekt sirkel.

Innkjøp er ikke alltid gjort i en håndvending. Dessuten har akkurat dette problemet en tendens til å løse seg av seg selv. Følg med nå:

Da jeg gjorde mitt fornødne på et av universitetstoalettene etter en durabelig innsats i prosjektoppgaven gruppen min strir med for tiden, så jeg plutselig dobbelt. Det vil si tilsynelatende dobbelt. For ved siden av min egen slitne BodyShop-versjon stod en nærmest flunkende ny en*!
*Jeg er på ingen måte den eneste som anser BodyShop for å være parpaplymerke nr.1, altså.

Selv om jeg anser meg selv for å være ganske så snill og grei, så filosoferte jeg meg frem til at gjenglemte paraplyer på et øde universitetsområde sent på kveld burde anses som fritt vilt. Dermed oppgraderte jeg enkelt mitt regndekke ved åstedet for fornødengjøring, og lot min egen versjon bli liggende for eventuelle andre i desperat mangel. Testing-testing-1-2-3 ute i “finværet” - og ganske så riktig hadde jeg fått tilbake en perfekt sirklet paraply.

Nå må jeg innrømme at jeg har selv enda mindre stolte øyeblikk enn dette. Situasjoner der den stakkars forlatte paraplyen på ingen måte erstattes med en annen. Den bare plukkes med i ren desperasjon når regnbygene kommer sånn ut av det blå, og eieren ikke lenger kan ventes tilbake på jakt etter sitt 30-kronersgods. Etter hva jeg har hørt, er jeg for øvrig ikke den eneste…

Det er nemlig mye som tyder på at man har en slags sosial paraplypakt i Bergen. Når regnet overrasker, plukker vi med oss nærmeste forlatte paraply. Når så solskinnet igjen tar over (ja, som sagt - det hender!), glemmer vi i ren gledesrus gjerne det eksemplaret vi rasket med oss sist.

Med tanke på at jeg har glemt minst dobbelt så mange eksemplarer som jeg har tatt til meg, er kanskje ikke karmaen min så ille likevel? Kan jeg kanskje driste meg til å si at jeg har bidratt så det monner til den bergenske paraplyøkologien? Eller er det bare jeg som dikter opp det paraplyøkologiske system for å bedre min svarte samvittighet? Jeg er i villrede her… Noen andre med paraplykapringer på samvittigheten? Er det kanskje et landsdekkende fenomen?

Som Studblogger er jeg mitt ansvar bevisst. 6. bloggleksjon er en svært viktig leksjon. Det oppfordres til å ta notater, da leksjonen bør sitte som støpt innen UiBs fadderuke.

Mennesker er, så vidt meg bekjent, sosiale dyr. Sosiale dyr liker følgelig ikke være alene. For å slippe å gå til ukjente plasser heeeeelt på egenhånd, eller rett og slett bare for å ta følge, har Bergens innbyggere et ess i ermet. Esset er et fenomen vi kaller ‘Den blå steinen’ - en blåsvart, skjev, plateaktig sak som befinner seg ganske så midt i sentrum. Om du ikke aner hvor reisens egentlige mål er, vil alltid løsningen være et møte på Den blå steinen.

Nedenfor ser vi et tilfeldig valgt sosialt dyr i blå jakke. Småstresset, SMS-skrivende, flakkende i blikket. Til høyre for sosialt dyr har vi imidlertid betryggende stein.

Kanskje vet “svart jakke” nøyaktig hvor ferden går videre og kan lede an? Kanskje vet ingen av dem noe som helst, men synes rett og slett det er tryggere å være to?

Det eneste jeg vet er at denne steinen fører haugevis av mennesker sammen - og det til tross for at nevnte stein ikke er avmerket på et eneste kart! For øvrig er manglende steinavmerking på kart herved historie:

Kartkoder:
nevnte stein = Den blå steinen - strategisk plassert midt i smørøyet
fiskelukt = Fisketorget
stor kirke = Johanneskirken
HF = Det historisk-filosofiske fakultet
SV = Det sammfunnsvitenskapelige fakultet
Psyk = Det psykologiske fakultet
JUS = Det juridiske fakultet
MN = Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Jeg skulle gjerne utbrodert litt om visse spesialtilfeller som…

• Hvor man gjør av seg dersom møteplass er blå stein og det *grøss og gru* skulle begynne å regne
• Hvilke taktikker man har dersom blå stein er overfylt. Type: hvordan stikke seg ut i mengden ved blå stein?

Slue metoder får imidlertid vente, da jeg skal på café. Hvilken café er imidlertid ikke bestemt ennå. Dermed møtes vi på… Jah. Nettopp!