Studentblogg

Då eg i 2005 skulle søke opptak til høgare utdanning, var eg temmeleg sikker på at det var innan samfunnsvitskapen eg skulle utdanne meg. Eg enda med å sette bachelor i medievitenskap ved UiB som førsteval, og sette i gong med studiane hausten 2005. Eg hugsar faktisk ikkje heilt kvifor det vart medievitenskap, og har tidvis angra på valet, fordi eg seinare fann ut at det eksisterte studium som kanskje kunne passa meg betre, men som eg ikkje ein gong var klar over fanst. (more…)

Først må du søke. Så må du komme inn. Du må flytte, men først finne bustad. Så skal du finne dei rette bygningane, treffe dei rette folka, gå på dei rette festane. Kanskje bruke dei rette kleda, meine dei riktige tinga og lytte til den riktige musikken?

Du skal melde deg opp til eksamenar, du skal godkjenne utdanningsplanar. Må kjøpe pensum, må finne Studia - kvar var Studentsenteret, sa du? Har ikkje pengar til å kjøpe bøker, har gløymt å returnere gjeldsbrevet til Lånekassa. Eller gløymt å søke. (more…)

Etter å ha valfartet nordvestlandets videregående skoler på det som ble en heftig turné, er det godt å komme tilbake til vestlandets folkemagnet Bergen. For er det noe som mangler på nordvestlandet så er det faktisk folk. Fylkene klager stadig over økende fraflytting grunnet fravær av attraktive arbeidsplasser.

Etter å ha kjørt gjennom Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal ser jeg jo at det kunne vært flere hus langs veiene. Men så begynner jeg å tenke. Hvor skulle husene stått?? I rettferdighetens navn skal det sies at å drive infrastruktur i disse fylkene må føles som ”nattesten” i Mesternes Mester blindfoldet. Vi snakker nemlig om de store grå. Endeløse kjeder med majestetiske fjell står banket sammen, men ikke så sammensveiset at du kan gå fra fjelltopp til fjelltopp. Nei, du må nok helt ned før du skal opp på neste fjell. Noen kaller det Guds perfekte skapelse, andre kaller det djevelens faenskap. Det som skiller fjellene velger vi å kalle en dal. Såkalte u-daler er skapt ved breerosjon gjennom istidene. Og det er her det skjer! Det er her folk og veier holder til, nede i en dal med massive fjellsider på begge sider. Solen har vinterferie og faren for løse masser i fjellsiden er overhengende. Du lurer kanskje på folks motivasjon for å bli værende? Jeg trengte ikke en gang å spørre. Det var bare å se ut vinduet fra bilen. I nasjonalromantisk rus kunne jeg skue over en brutal, stilig og elegant natur og minne meg selv om at jeg faktisk bor i verdens fineste land! Denne naturen har også gitt utallige arbeidsplasser i statens vegvesen og andre aktører som driver med fjellsprenging. For dynamitten er flittig brukt. I ettertid skulle jeg ønske å ha talt alle tunellene vi var gjennom. En uke hadde vi med en sameættet Vadsøværing i bilen. I Finmark synes tunell å være et fremmedord. Entusiastisk holdt han tellingen på antall lys i tunellene vi kjørte gjennom. Det ble latterlig mange lys før det gikk opp for meg hvor mye arbeid som ligger til grunne for at du nå kan reise gjennom disse fylkene på noen timer og ikke noen uker. All respekt til folket med de oransje arbeidsklærne, de har skapt et av verdens underverker!

Fra disse fantastiske fylkene er det erfaringsmessig mange som velger Bergen som studiested. Interessen for UiB på skolene var etter min erfaring gledelig stor i år. Dette er folk som ikke klager over dråper fra himmelen. Med solid kompetanse i form av en bachelor- eller mastergrad fra UiB håper jeg mange av disse returnerer til nordvestlandet og bruker sin ekspertise der det trengs. Men det trengs flere arbeidsplasser. Dette er både staten sitt ansvar i form av en god distriktspolitikk, men mest vårt ansvar, vi som kommer fra dalene og kystens grisgrendte strøk.

“Bergen? Hvor er det’a?”

Somme er ikkje sikre på kor i landet Bergen ligg. Andre meiner Bergen ikkje eingong er ein del av landet, men dét er ein annan diskusjon. Eg vil gjerne seie noko om Bergen som by og studiestad, for eg er stolt over å ha vore student i den vakraste byen i Noreg i over tre og eit halvt år. La meg ta for meg somme av spørsmåla eg har møtt på min veg som studentambassadør for UiB på Austlandet. Men først, ein imaginær faktaboks:

(more…)

Våren 2008 blogget jeg for UiB, der jeg prøvde å skape en del diskusjoner rundt temaer som mange på leting etter det rette studiet ville finne interessant. Tema kunne være faglig, om Bergen som studentby og en god dose om studentlivet. Nå tar jeg en ny runde her på Studblogg og håper å komme med noen gode tips og informasjon til dere potensielle studenter ! Under kommentarfeltene nederst er dere velkommen til å fyre av med spørsmål og meninger. Bloggens nytteverdi øker i takt med innleggene deres!

Jeg er for tiden på informasjonsturné om høyere utdanning på videregående skoler og folkehøyskoler i heimfylket Sogn og Fjordane samt Møre og Romsdal. Der overbeviser jeg usikre elever om at UiB er det eneste riktige valget. Neida! Etter selv å ha vært ekstremt usikker når jeg avsluttet vgs, vet jeg hvor vanskelig dette valget kan være. Derfor er jeg ærlig når folk spør meg. Er du skolelei og føler du mangler litt motivasjon? Reis eller ta et år i en barnehage for voksne, da menes militæret eller eventuelt folkehøyskole. Der får du gjort alt annet enn å pugge pensum, gjør det du vil! Skulle det bli kjedelig er det bare å se frem mot å tilegne seg ny kunnskap. Enten dette er på et universitet, høyskole osv. Mange med yrkesfag og allmenn påbygging vurderer det å ta videre utdanning kontra det å starte som lærling. Det blir selvsagt en vanskelig vurdering. Selvfølgelig føler mange at de bør utnytte den yrkesrettede utdanningen på vgs ved å ta fagbrev etter to år som lærling. Når fagbrevet er i boks er det kanskje vanskeligere å fortsette med en utdanning i og med at man allerede er kvalifisert for jobb. Likevel er kombinasjonen fagbrev og høyere utdanning ganske eksklusiv og gjør man attraktiv i arbeidsmarkedet. Selvfølgelig er det også de som går rett i høyere utdanning etter allmenn påbygging. Høyere utdanning øker mulighetene for frihet til å gjøre flere arbeidsoppgaver, og man blir mer fleksibel i arbeidsmarkedet. Sistnevnte gjelder spesielt for universitetsutdanninger. Har du motivasjon for det, så ta utdanning! Ikke bare legger du grunnlaget for en interessant arbeidsdag i fremtiden, studietiden i seg selv er en opplevelse som må nytes!
Uansett hva dere ønsker å studere: Lykke til med leteprosessen! Håper dere vil få en viss nytteverdi av bloggene mine. Til slutt kan jeg informere om www.studlink.uib.no Her kan dere sende inn spørsmål via facebook. Hvis ikke jeg kan svare, sender jeg det videre til sjefene mine. Med andre ord svargaranti

Klokka er 06.30 tysdag morgon. 6 studentar frå 6 ulike studiestadar har kjempa seg gjennom det kraftigaste snøvêret i Oslo på over 40 år, og sit no og halvsøv i bilen på veg mot Nesodden VGS og atter nye presentasjonar for atter fleire unge og lovande. Vi bur på dag 7 på ein folkehøgskule med fellesdusj, køyseng, lugubre lukter og kjøttpudding til middag. Avstandar gjer at vekkarklokka må stillast inn på umenneskelege tidspunkt. Kvardagen denne månaden er noko utanfor det vanlege for oss godt vande studentar. Det einaste som minner om normalen er klager frå naboane fordi vi bråkar (vel å merke bråkar vi no fordi vi står opp for tidleg om morgonen, og ikkje fordi vi festar om natta).

Kvifor gjer vi dette? Og kva driv vi i grunnen med? Ikkje få av mine vener har lurt på kvifor eg, jenta som er så glad i Bergen at ho nesten aldri reiser heim til Sunnmøre, plutseleg har lagt seg inn på firemannsrom ved ein folkehøgskule like utanfor den store, skumle hovudstaden. I ein by kor ein må ta T-bane, trikk eller tog dagleg. Kor gjengane ved Oslo S er så store at du berre kan le av fjortisane på Bystasjonen i Bergen, og kor ein ser avdanka TV-kjendisar handle på Kiwi laurdag kveld (i Bergen ser eg berre Helge Jordal, men då i det minste ganske ofte).

Eg er tilsett som studentambassadør for Universitetet i Bergen (UiB), og har som éin av seks frå UiB fått lov til å reise rundt på vidaregåande- og folkehøgskular, i Oslo, Akershus og Østfold for min del. Her bur og jobbar eg saman med 5 andre representantar frå øvrige universitet, høgskular, fagskular og byar. Vi prøver å halde oss for gode for interne diskusjonar om kva studiestad som er best og har det mest levande studentmiljøet (altså, det er jo sjølvsagt Bergen, men eg skal trass alt bu med denne gjengen i tre veker til, så eg held kjeft).

Vi skal rettleie årets avgangselevar, det første kullet som fullt og heilt er “kunnskapsløfta”, slik at dei kan finne fram til den byen og skulen som passar dei best. Vi møter alt frå seriøse elevar som skal inn på medisin, koste kva det koste vil, til mindre seriøse som blir ven med meg på Facebook, kor dei først merkar seg sjølv på bilete og kommenterer kven som ser mest bra ut, før dei ber meg slette biletet. Vi ved UiB har i år nemleg fått oss eigne profilar på Facebook, kor elevar kan nytte sjansen til å få med seg uformell informasjon om UiB som studiestad, eller stille spørsmål om kva som helst, når som helst (endeleg kan eg dyrke min lidenskap for Facebook utan å bli mobba for det). Nettopp dét håpar eg årets elevar gjer – spør! Om ikkje på Facebook, kanskje på mail, på telefon, eller på eit av våre skulebesøk over heile landet. Du kan aldri få nok informasjon, og det verste som kan skje er at du faktisk treff rett studium på første forsøk.

Sjølv hugsar eg ingenting av det som vart sagt då min skule for fire år sidan hadde besøk av representantar for høgare utdanning, og eg var ein del av publikum. Eg hugsar kva eg hadde på meg (grøn trailercaps, veldig lekkert), og eg hugsar nøyaktig kor eg sat. Eg hugsar kva mine klassekameratar fortalde at dei hadde gjort kvelden før… men altså ikkje kva som vart sagt på scena. Hadde eg då vore klar over kor lett det kan vere å berre spør i etterkant, hadde eg nok gjort det. Heldigvis valde eg likevel det rette studiet for meg, sjølv om innstillinga tidvis har vore heller negativ (skule er skule, og slik vil det alltid vere). No håpar eg at eg og mine medarbeidarar kan bidra til at du som skal søke studiar i år finn fram til det du er aller mest interessert i, slik at også du om nokre år kan tenke tilbake på utdanninga di og vere glad for at du valde riktig. Hugs at det du vel å studere, òg vil vere det du skal jobbe med resten av livet ditt. Det er ikkje mor di eller veninna di som skal jobbe med det, så vel ut frå kva du faktisk vil! No merkar eg at eg byrjar bli skremmande, og at eg kanskje gir deg framtidsangst. Då er det fint å vite at ved UiB vert du ikkje låst fast, for vi gjer det enkelt å ombestemme seg undervegs. Vi gir deg all verdas moglegheiter, og vil at du skal ta nytte av desse. No skal eg gje meg før eg byrjar skrive om alle moglegheitene vi tilbyr, så vil du høyre meir kan du følge med her på Studblogg framover, du kan legge meg til som ven på Facebook, eller du kan sjekke ut Studlink. Og for all del: SPØR!

Studblogg 2009 starter om kort tid. Her vil du møte studenter som forteller om livet som student ved Universitetet i Bergen, om studentmiljøet, om utdanningen og alt det spennende du kan oppleve som student.

Du kan også møte bloggerne sammen med studentabassadørere, som nå er er på skolebesøk på mange videregående skoler, på Facebook.

Årets studblogg er avsluttet, men du kan fortsatt lese innlegg og kommentarer fra årets blogg og fra Studblogg 2006 og 2007.

 Vi ønsker deg velkommen tilbake som leser av Studblogg 2009 .

Den siste måneden har Bergen virkelig vist seg fra en fantastisk side. Naturen byr på fantastiske farger, knallgrønne trær og himmel uten skyer. Så mye blått er slett ikke vanlig i byen vår, i mai taper faktisk regnværsdagene (foreløpig)! 16. mai var byen mest av alt rød. Ikke nok med at Bergen knuser Oslo den 16. mai, på nasjonaldagen faller det noe hvitt i hovedstaden!

Med 17. mai unnagjort er det heldigvis slutt på at herlige helgedrømmer blir brutalt avsluttet av ”militær” marsj og trommevirvler rett utenfor soverommet; buekorpset tar forhåpentligvis en lang, lang ferie. Jeg vet de er elsket blant mange, men jeg har på følelsen at mange trenger en stille periode for å gjenoppbygge sympatien for trommeguttene.

Det fine været lokker folket ut i gatene. Folk smiler, noen rusler rundt i sandaler. Når værgudene en sjelden gang skåner Bergen, vet folk å være takknemlige. Hele befolkningen er på lykkepiller! Å dra en tur på fjellet er ikke til å unngå i disse dager. Som sagt ligger Bergen mellom (mer eller mindre) syv fjell. Å hive seg ut på en liten fjelltur er herlig, også som avkobling i eksamensperioden. De syv fjell er foreløpig Sandviksfjellet, Fløyen, Ulriken, Løvstakken, Damsgårdsfjellet, Lyderhorn, og Askøyfjellet. Sistnevnte er ikke lenger funnet verdig i dette selskapet og blir nå byttet ut med Rundemanen eller Blåmanen. Ulriken er det høyeste fjellet med 643 moh, mens Fløyen er mest besøkt. Dette på grunn av beliggenheten og trolig fløybanen som frakter barnehageunger, folk som bor i fjellsiden, pensjonister og turister til topps uten at de må løfte en fot. Vi som fortsatt har til gode å knekke lårhalsen og er noenlunde stuerene bør klare å gå/jogge opp sikk-sakk veien til toppen. Der kjøper man en herlig (dyr) øl på restauranten for å holde kaloriene inntakt. Så er det bare å nyte utsikten over en solbelagt by.

Hvis du virkelig vil teste deg selv fysisk og mentalt er Stoltzekleiven plassen! Fra Fjellveien over Sandviken, finnes en port med inngraveringene ”Stoltzekleiven”. 8 minutter og 13 sekunder tar det å bestige denne ”knausen”. Det er i så fall rekorden til motbakkesadist Jon Tvedt. Den rekorden ble satt i en av de årlige «Stoltzekleiven opp». Hvis du noen gang tar tiden på deg opp helvetesløypen, vil du forstå hvor utrolig det er at et menneske har besteget de 801 trappetrinnene og høydeforskjellen på 313,5 meter, på drøye 8 minutter!! Det er nemlig ikke snakk om trappetrinn som du kjenner dem. Dette er bautasteiner som etter år med slitasje, fullstendig har mistet den formen en trapp skal ha. Steinene heller bratt innover og høydeforskjellen mellom trappetrinnene er til tider uoverkommelig. Det hele virker konstruert for å fylle beina dine med syre, nesten før det har begynt. Når du halvveis har mer lyst å dø enn å ta neste skritt, er resten av bestigningen en test på mentalitet. Det neste trappetrinnet blir større og større. Middagen banker høflig på et par ganger, før den virkelig blir utålmodig og begynner å sparke ut døra. Du går og du går…og plutselig er du faktisk oppe!! Middagen forlater kroppen i en deilig brekning og blir erstattet av blodsmak. I 2 minutter sitter man og funderer før du finner ut at dette var herlig Veldig dramatisk beskrivelse kanskje, men slik var min første tur på Stoltzen. Tabben var at jeg ikke visste hvordan løypen gikk, og begynte med å jogge i et altfor høyt tempo. Så jeg anbefaler å spare litt på kreftene første gang du skal opp dit, for opp dit skal du!

Selv om været er fint og fjellene er mange, blir det likevel lesing som blir den største aktiviteten fremover. Eksamen og ikke minst sommerferien er rett rundt hjørnet. Da er det bare å jobbe godt, slik at sommerferien kan tas med et smil. Men ingen leser vel hele dagen (?) og fjellene som rammer inn byen bør brukes!

Takk for meg forresten! Håper det var vært litt nytte i bloggene mine

Man er på oppløpet, ser mållinjen og er sikker på at dette vil bli seier. En siste spurt nå! Men så setter krampen inn..

Eksamensperioden er her, og det er dermed mange studenter, meg selv inkludert, som bør ta fri fra livet ellers og låse seg inne foran pensum. I løpet av noen få uker skal flere tusen sider fagstoff leses, memoriseres og reflekteres over. Samtidig skal oppgaver skrives og vokalstrenger stemmes til muntlig eksamen. Presset er stort, og det er på tide å skinne! Sett opp disposisjoner over mulige emner og gjør solide forberedelser til eksamen, så går det som oftest bra. La angsten gå, ro deg ned, fokuser, ta litt fri, finpuss materialet, og du er klar! Bergen er en fantastisk vakker by i mai, og det er ikke nødvendig å ødelegge dette ved å gjemme seg innendørs!

Om litt er man altså ferdig med eksamen - sommerferie! Men hva er dette for noe? Betaler ikke Lånekassen utpenger i juni og juli? Hvordan skal jeg da betale for husleie og øl? Du vet sannsynligvis svaret: Sommerjobb. Mange studenter løser, i motsetning til meg, den økonomiske gåten ved å ta seg en deltidsjobb i kassen på Rema 1000, eller som vakt ved et utested. Jeg har så langt i mitt studieliv vært heltidsstudent hele studieåret, mens jeg om sommeren er kassadame på Remaen og skaffer meg et overskudd å tære på det neste året. I sommer ser jeg frem til å oppleve noe nytt: Jeg skal nemlig være fengselsbetjent. Først og fremst blir dette en ny utfordring, men også karrieremessig er det fornuftig - jeg går nemlig ut fra at denne jobben vil være god trening til min kommende karriere som lærer!

Avslutningsvis vil jeg minne om det jeg sa i en av mine første blogger her på Studblogg: Skaff deg noe å gjøre utenfor studiet! Som du ser ovenfor kan det være smart å ta seg en deltidsjobb for å kunne overleve som student, hvis ikke dette er en nødvendighet for deg finnes det nok av studentorganisasjoner som trenger nettopp deg til å videreføre årevis med studenttradisjoner i Bergen.
Om jeg får komme med en anbefaling:
Send en mail til ny@kvarteret.no, Det Akademiske Kvarter garanterer deg et stort sosialt nettverk og mye gøy! Husk Jack Nicholsons notat i Ondskapens hotell: “All work and no play makes Jack a dull boy.”

Ha en fantastisk sommer og velkommen til Bergen til høsten!