Studentblogg

Den siste måneden har Bergen virkelig vist seg fra en fantastisk side. Naturen byr på fantastiske farger, knallgrønne trær og himmel uten skyer. Så mye blått er slett ikke vanlig i byen vår, i mai taper faktisk regnværsdagene (foreløpig)! 16. mai var byen mest av alt rød. Ikke nok med at Bergen knuser Oslo den 16. mai, på nasjonaldagen faller det noe hvitt i hovedstaden!

Med 17. mai unnagjort er det heldigvis slutt på at herlige helgedrømmer blir brutalt avsluttet av ”militær” marsj og trommevirvler rett utenfor soverommet; buekorpset tar forhåpentligvis en lang, lang ferie. Jeg vet de er elsket blant mange, men jeg har på følelsen at mange trenger en stille periode for å gjenoppbygge sympatien for trommeguttene.

Det fine været lokker folket ut i gatene. Folk smiler, noen rusler rundt i sandaler. Når værgudene en sjelden gang skåner Bergen, vet folk å være takknemlige. Hele befolkningen er på lykkepiller! Å dra en tur på fjellet er ikke til å unngå i disse dager. Som sagt ligger Bergen mellom (mer eller mindre) syv fjell. Å hive seg ut på en liten fjelltur er herlig, også som avkobling i eksamensperioden. De syv fjell er foreløpig Sandviksfjellet, Fløyen, Ulriken, Løvstakken, Damsgårdsfjellet, Lyderhorn, og Askøyfjellet. Sistnevnte er ikke lenger funnet verdig i dette selskapet og blir nå byttet ut med Rundemanen eller Blåmanen. Ulriken er det høyeste fjellet med 643 moh, mens Fløyen er mest besøkt. Dette på grunn av beliggenheten og trolig fløybanen som frakter barnehageunger, folk som bor i fjellsiden, pensjonister og turister til topps uten at de må løfte en fot. Vi som fortsatt har til gode å knekke lårhalsen og er noenlunde stuerene bør klare å gå/jogge opp sikk-sakk veien til toppen. Der kjøper man en herlig (dyr) øl på restauranten for å holde kaloriene inntakt. Så er det bare å nyte utsikten over en solbelagt by.

Hvis du virkelig vil teste deg selv fysisk og mentalt er Stoltzekleiven plassen! Fra Fjellveien over Sandviken, finnes en port med inngraveringene ”Stoltzekleiven”. 8 minutter og 13 sekunder tar det å bestige denne ”knausen”. Det er i så fall rekorden til motbakkesadist Jon Tvedt. Den rekorden ble satt i en av de årlige «Stoltzekleiven opp». Hvis du noen gang tar tiden på deg opp helvetesløypen, vil du forstå hvor utrolig det er at et menneske har besteget de 801 trappetrinnene og høydeforskjellen på 313,5 meter, på drøye 8 minutter!! Det er nemlig ikke snakk om trappetrinn som du kjenner dem. Dette er bautasteiner som etter år med slitasje, fullstendig har mistet den formen en trapp skal ha. Steinene heller bratt innover og høydeforskjellen mellom trappetrinnene er til tider uoverkommelig. Det hele virker konstruert for å fylle beina dine med syre, nesten før det har begynt. Når du halvveis har mer lyst å dø enn å ta neste skritt, er resten av bestigningen en test på mentalitet. Det neste trappetrinnet blir større og større. Middagen banker høflig på et par ganger, før den virkelig blir utålmodig og begynner å sparke ut døra. Du går og du går…og plutselig er du faktisk oppe!! Middagen forlater kroppen i en deilig brekning og blir erstattet av blodsmak. I 2 minutter sitter man og funderer før du finner ut at dette var herlig Veldig dramatisk beskrivelse kanskje, men slik var min første tur på Stoltzen. Tabben var at jeg ikke visste hvordan løypen gikk, og begynte med å jogge i et altfor høyt tempo. Så jeg anbefaler å spare litt på kreftene første gang du skal opp dit, for opp dit skal du!

Selv om været er fint og fjellene er mange, blir det likevel lesing som blir den største aktiviteten fremover. Eksamen og ikke minst sommerferien er rett rundt hjørnet. Da er det bare å jobbe godt, slik at sommerferien kan tas med et smil. Men ingen leser vel hele dagen (?) og fjellene som rammer inn byen bør brukes!

Takk for meg forresten! Håper det var vært litt nytte i bloggene mine

Man er på oppløpet, ser mållinjen og er sikker på at dette vil bli seier. En siste spurt nå! Men så setter krampen inn..

Eksamensperioden er her, og det er dermed mange studenter, meg selv inkludert, som bør ta fri fra livet ellers og låse seg inne foran pensum. I løpet av noen få uker skal flere tusen sider fagstoff leses, memoriseres og reflekteres over. Samtidig skal oppgaver skrives og vokalstrenger stemmes til muntlig eksamen. Presset er stort, og det er på tide å skinne! Sett opp disposisjoner over mulige emner og gjør solide forberedelser til eksamen, så går det som oftest bra. La angsten gå, ro deg ned, fokuser, ta litt fri, finpuss materialet, og du er klar! Bergen er en fantastisk vakker by i mai, og det er ikke nødvendig å ødelegge dette ved å gjemme seg innendørs!

Om litt er man altså ferdig med eksamen - sommerferie! Men hva er dette for noe? Betaler ikke Lånekassen utpenger i juni og juli? Hvordan skal jeg da betale for husleie og øl? Du vet sannsynligvis svaret: Sommerjobb. Mange studenter løser, i motsetning til meg, den økonomiske gåten ved å ta seg en deltidsjobb i kassen på Rema 1000, eller som vakt ved et utested. Jeg har så langt i mitt studieliv vært heltidsstudent hele studieåret, mens jeg om sommeren er kassadame på Remaen og skaffer meg et overskudd å tære på det neste året. I sommer ser jeg frem til å oppleve noe nytt: Jeg skal nemlig være fengselsbetjent. Først og fremst blir dette en ny utfordring, men også karrieremessig er det fornuftig - jeg går nemlig ut fra at denne jobben vil være god trening til min kommende karriere som lærer!

Avslutningsvis vil jeg minne om det jeg sa i en av mine første blogger her på Studblogg: Skaff deg noe å gjøre utenfor studiet! Som du ser ovenfor kan det være smart å ta seg en deltidsjobb for å kunne overleve som student, hvis ikke dette er en nødvendighet for deg finnes det nok av studentorganisasjoner som trenger nettopp deg til å videreføre årevis med studenttradisjoner i Bergen.
Om jeg får komme med en anbefaling:
Send en mail til ny@kvarteret.no, Det Akademiske Kvarter garanterer deg et stort sosialt nettverk og mye gøy! Husk Jack Nicholsons notat i Ondskapens hotell: “All work and no play makes Jack a dull boy.”

Ha en fantastisk sommer og velkommen til Bergen til høsten!

De siste tre månedene har jeg vært på lesesalen gjennomsnittlig 10 timer om dagen, medregna helgene. Det tar på å være masterstudent. Jeg har drømt om havstrømmene i Barentshavet, blir fort stressa hvis det ikke skjer noe hele tida. En av disse dagene med kokt hjerne og øyne som går i kryss tikka “Klatre på Sotra?” inn på mobilen. Maiken -en reddende engel, fikk meg ut. Jeg må innrømme at jeg var ikke sein å be. Det er hærlig vårvær i Bergen, så selv om det er bare en liten måned igjen til jeg er ferdig med mastern måtte dette nytes.

Nå skulle jeg ut -rehabilitering i sikte. Hasta la vista lesesalen! Ut gikk jeg for å bli plukka opp av Maiken. Satte meg ned på plena og venta. Og venta. Akkurat denne timen, denne dagen var det nemlig full trafikkstopp i Bergen sentrum. Jeg smørte meg med tålmodighet og la meg ned på plena med ei bok og nesten sovna. HVA! Plutselig er det dunder og brak rundt meg. En “morsom” fyr med høyt tempo hadde sett meg og bestemte seg for å løpe over meg. Skitt også, om jeg ikke var nok stressa fra før.
Maiken kom til slutt og da var det bare å glede seg. Gjøkeredet var målet. Et nytt klatrefelt på Sotra -ei øy utafor Bergen.

Bergen har et utrolig godt tilbud i klatring. Både inne og ute. Både med naturlig sikring og boltede ruter. Gjøkeredet er bolta. Det ligger et tjuetalls ruter etter hverandre i en vertikal vegg med sol hele ettermiddagen og rett ved et vann. Alt ligger til rette for herlige klatreopplevelser kombinert med grilling og bading.

Første metern opp i veggen og kroppen svarte meg: Jess! Endelig bevegelse! Dette trenger jeg.

Og sosialt var det også -noen friskuser som klatra i overhenget hadde med seg primus og kokte kaffe -og delte med oss.

Allerede neste dag måtte vi ut dit igjen. Adrenalinet bruste og alle havstrømmene og mysteriene om Barentshavet var borte! Fantastisk! Men Sigrid var litt overmodig og satte igang med ei ny rute på slutten som viste seg å være litt i meste laget for armer som vanligvis henger på tastaturet og ikke klamrer seg fast i fjellveggen.

Leggen dirra -rockefot kalles det. Pust, pust, pust, rolig i leggen. Bytte hånd, fokuser, plasser beina riktig… Nervene stod i helspenn i det vanskelige partiet. Siste sikringa jeg hadde satt var to meter under. Opp måtte jeg, hvis jeg ikke skulle få et langt fall… Det gikk bra. Heldigvis.

Nå er jeg på lesesalen igjen. Og Barentshavet er min beste venn og mitt største mysterium. Jeg vil bli ferdig. Jeg vil klatre mer. Ustoppelig trang. Sommern er her. Barfot. Snart fri fra eksamener. Tålmodighet er en dyd tenker jeg. Og Ting Tar Tid. Men bli ferdig nå.

BSI Friluft har klatrekurs hver høst, og fellesklatring hver tirsdag hele semesteret. Bli med! Klatrefører for Gjøkeredet finner du her.

No er eksamensperioden i full gang! Mange studenter har allerede hatt eksamen; eg hadde min første eksamen forrige veke, og har min siste dette semesteret på torsdag. Eg er svært spent på korleis det går, med tanke på at dette er første semesteret med Amerikansk Politikk og Amerikansk Historie som fag, med andre ord er det første gong det blir gitt eksamen i faga. Eg føler sjølv at eg har begynt å få bra kontroll, så det er vel det viktigaste.

No som russetida er over for dei av lesarane som går siste året på vidaregåande, nærmer det seg vel eksamen for dykk også. Eg vil difor gi eit tips til alle lesarane som skal ha eksamen, eit tips eg har fått frå fleire seminarledere i den tida eg har studert ved Universitetet, om korleis ein overlever all lesing og pugging i forkant av den store dagen: Vær flinke til å KOBLE AV med jevne mellomrom!

For nokre vil ”koble av” bety at ein sitt seg ned foran TVen etter ein lang dag på lesesal med chipsposen i fanget og ein god film i DVD-spelaren. For andre kan ein tur på kafé med venner være meir effektivt. For meg, fungerer spinning best! I mine auger, fins det nemlig ikkje ein bedre følelse enn å ta meg skikkelig ut i spinningsalen på SiB sitt treningssenter i Vektertorget etter mangfoldige timer på lesesal. Det gjer at eg kvitter meg med all ”rastlaushet” som buldrer på inni meg når eg sitt der og les, i tillegg til at det holder eg meg i form, og det er jo ein stor bonus!

Til slutt vil eg seie at det har vore veldig kjekt å blogge i StudBlogg! Håper lesarane har hatt nytte av bloggen, og ikkje minst at de har likt å lese den. Med dette vil eg ønske alle lesarane vidare lykke til med valg av studiestad, og til dei av lesarane det gjelder: Lykke til med eksamen!