Studentblogg

Dette er garantert ikke første gangen du leser noe om klima. Nå for tida er det jo ikke mulig å åpne avisa uten at ordet KLIMA skriker til deg. Hvorfor er dette så viktig spør du deg kanskje? Eller du tenker - har de ikke noe nytt å komme med så gidder jeg ikke høre på dette fjaset lenger. Jeg er helt enig. Fokuset er enormt. Det er frykt, isen smelter, havet stiger, varmen kommer… Politikerne diskuterer og samler stemmer, men er det egentlig noen som gjør noe med problemet?

Jeg vil gjerne fortelle dere kommende studenter hva klima egentlig er, hva du kan gjøre for å begrense energiforbruket ditt og det viktigste:

Hva du kan studere for å gi oss ny kunnskap om klimaet til planeten vår.

Så hvorfor skal du gidde å høre hva jeg har å si? Det er fordi jeg er en brennende engasjert student i nettopp klima. Jeg bryr meg om kloden vår og det er derfor jeg vil gjøre mitt lille bidrag. Ingen politisk agenda, mål om å bli rik eller ønske om status og berømmelse. Jeg vil at menneskene skal leve i pakt med naturens begrensninger og muligheter. Vi må bruke de kloke hodene våre i fellesskap og tilpasse oss sånn det blir mulig å leve her seinere også.

Okej, nå har du sikker skjønt at jeg er en idealist. Men hva mer er jeg? Joda, jeg er Sigrid Lind Johansen, ei eventyrlysten og nysgjerrig jente fra Mo i Rana som kom seg sørover til Bergen for å studere geofysikk. Og nordover, ettersom Svalbard frista grådig med flott natur og tokt i de arktiske farvann. Etterhvert som denne bloggen får leve sitt liv utover våren blir vi nok bedre kjent, du og jeg.

Hyggelig å møte dere. Jeg er lektor Friestad, og i løpet av de neste månedene vil jeg undervise dere i emner som ”Hvorfor velge Bergen?”, ”Lektorutdanning”, ”Klesvask for studentgutter” og mange andre spennende tema. Dersom dere følger med i timene og gjør leksene deres, ligger alt til rette for at dere vil få en fabelaktig studenttilværelse i Bergen.

I en tid hvor lærerdebatten raser i media, og elever på ungdoms- og videregående skole i hopetall flykter over grensen til de gode lærerne i Finland, har altså jeg fått som jobb å blogge om blant annet lektorutdanningen ved Universitetet i Bergen. Jeg ser frem til å ta del i denne diskusjonen og kommentere den fra mitt synspunkt som lektorstudent ved UiB og fremtidig norsklærer i videregående skole.

Likevel vil jeg dedisere min første Studblogg til det mest fantastiske med Bergen, og hovedgrunnen til at jeg nå ser på denne byen som mitt andre hjem – studentmiljøet. Det finnes utallige studentorganisasjoner i Bergen, og jeg anbefaler på det sterkeste at man involverer seg i en slik gruppe for å få mest mulig ut av sitt studentliv. Sjansen til å gjøre interessante jobber og få et godt vedlegg til en fremtidig CV er eksempler på gode argumenter for å bli engasjert i en av de mange studentorganisasjonene. Først og fremst er det likevel det sosiale aspektet som er det mest sentrale - i stedet for å sitte hjemme på hybelen og lengte hjem til mamma, kommer man seg ut blant andre studenter og får skapt en spennende sosial sfære i sin nye studieby. Selv valgte jeg Bergen Realistforening og Det Akademiske Kvarter som sideprosjekter til utdanningen, og jeg kunne aldri vært det foruten! Mange nye venner, fantastisk morsomme minner og en god grunn til å stå opp på regntunge dager i Bergen by.

Så stol på meg, ta del i Bergens flotte studentmiljø! Du vil ikke angre!

Dette er eit øyeblikk eg har gleda meg til ei stund no: Mitt aller første innlegg på StudBlogg! Marita er navnet, kroppen er 20 år gammal, og publiseringen av denne innlegget går for seg i Spania, nærare bestemt Lanzarote, der eg er for å besøke besteforeldra mine denne veka. (Og på grunn av internett-trøbbel som har ramma heile øya, blir dette eit kjapt innlegg om mi oppgave i StudBlogg, og kvifor eg representerer akkurat det temaet eg gjer.)

Eg elsker å reise og oppleve andre kulturer, og eg er veldig glad i språk. Det er kanskje derfor ikkje så stor overraskelse at eg er StudBlogg sin ”språk-representant”. Eg går USA-studier, som i august 2007 var eit heilt nytt studieprogram ved universitetet, og eg planlegger å spesialisere meg i Engelsk. I tillegg til dette har eg ambisjoner om å lære meg ein del andre språk enn dei eg allerede kan nok til å kommunisere med folk (henholdsvis norsk, engelsk, og tysk), problemet blir berre å velge KVA språk eg skal fokusere på. Eg er ikkje sikker på kva verdensrekorden i grenen ”eg-kan-snakke-flest-språk-flytande” faktisk er, eller om det fins ein rekord av den typen, men hvis eg klarer å lære meg alle språk eg har lyst å lære meg, er eg rimelig sikker på at eg slår den. Tida får vise kor mange språk eg rekker å lære meg, men på grunn av dei forskjellige språkene ein kan studere ved Universitetet i Bergen (noko eg har plan om å komme tilbake til i seinare innlegg, så følg med!), har vennane mine komt til den konklusjon at eg kjem til å studere til eg er minst 40.

Til slutt vil eg sei at det er utrulig spennande å få være med og jobbe med StudBlogg for at framtidige studentar skal kunne få eit innblikk i korleis det er å være student ved Universitetet i Bergen.

Følg med vidare: Neste innlegg er ikkje langt unna!

Oppgaven min er å representere tekniske utdanninger ved UIB gjennom min blog. Mitt først innlegg vil ikke handle om studiet (det kommer!), men en historie fra hybellivet:

Eksamensnerver; for noen inntrer de en måned før den store dagen, noen kjenner seg nok dårlig allerede første forelesning mens noen faktisk hevder å ikke kjenne presset. Jeg blir nervøs, noen ganger i overkant av det som kan være sundt! Tilstanden fører (for min del) til helt utrolige situasjoner. Noen dager i forkant at matteeksamen skulle jeg gjøre noe så tilsynelatende lekende lett som å koke egg. Men NEI! Det hele skulle utvikle seg til å bli en traumatisk opplevelse…

For at du virkelig kan leve deg inn i marerittet mitt, må du forstå hvor inderlig jeg ville ha egg! Bløtkokt! 3 deilige egg! Jeg kan faktisk huske å bokstavelig talt sikle på eggene. Nok om det. En six-pack egg fra frittgående høner møtte blikket mitt når jeg brutalt reiv opp kjøleskapet. Jeg smilte (og sikla). Tok tak i toppen av kartongen og løftet den. AMATØR! På alle andre dager enn denne hadde jeg husket at festemekanismen mellom lokket og den delen eggene faktisk hviler på, er latterlig dårlig. Dette resulterer jo selvsagt at eggene forlater sin trygge tilværelse i kartongen og setter fart mot frukten i bunnen av kjøleskapet. Risten eggene treffer, sørger effektivt for at det som er av frukt og grønt plutselig blir gult. Forbanna la jeg de 3 overlevende eggene (ett med alvorlig sprekkdannelse) i kokende vann. Ikke helt uventet var temperaturendringen på 82 grader for brutal med tanke på det skadde egget, det eksploderte. Jeg bannet forsiktig og returnerte til kjøleskapet for å vaske opp etter massakren. Plutselig ser jeg handlelista som ligger på bordet. Mer banning. Klokka var 21.58. Måtte handle frokost! Ruslet ned til butikken (som ligger i kjelleren) og gjorde det jeg måtte. Når jeg skal til å sette melken i kjøleskapet kommer jeg på at jeg koker egg! Veldig mye banning. Hvor mye har eggene kokt nå? Jeg tok ikke tiden. Jeg visste jeg forlot eggene klokken 21.58, men ikke når jeg la de til koking. Nå var klokken 22.01. De var nok klare! Jeg kjølte de av med kaldt vann og la de på bordet. Ikke før jeg strekte handa mot skapet etter to eggeglass, hørte jeg lyden av rullende egg. Hater den lyden! Med en supersave redder jeg det ene egget. Bare ett igjen nå! Setter det trygt i eggeglasset, tar med salt og setter meg i sofaen. Endelig! Jeg slår kniven mot egget… så renner alt håpet mitt utover bordet. Skuffelsen var stor, men så fortjente jeg ikke ett eneste egg heller! Det var første og eneste gang jeg opplevde latterkrampe uten andre til stede…

Dette er hybellivet på godt og vondt!