Studentblogg

Tenk deg en skole hvor det finnes en egen studentpub vegg i vegg med lesesalene. Et sted hvor det nesten bare er medstudenter og ølen er billig. Kanskje står også fire av dine studiekompiser på scenen å spiller. Dette er tilfellet på juss-bygget (populært kalt dragefjellet) i Bergen. På jussen ligger “fjøset”.

Dette har ført til at jeg flere enn en fredag har gått rett fra lesesal til pils. Kanskje gutten jeg leste med blir med for å snakke om det vi nettop har lest, eller kanskje jeg er enda heldigere, og den søte jenten fra arbeidsgruppen sitter alene å drikker cider. Uansett gjør det noe med deg å drikke på fult hode. Det gjør noe med deg at alle i baren kjenner navnet ditt. Det blir som Bergens svar på cheers.

Det er en grunn til at denne ligger på dragefjellet. For med fare for å provosere mine medbloggere tør jeg å påstå at det er på jussen tilhørighet og samhold står sterkest. Det er jussen som har egen skolegenser (rød med gullskrift etter Norges lovers farger). Det er jussen som har egen skolesang som alltid blir spilt på sene juss-vorspiel (”jeg er så full at bena sover, og tenner på de norske lover). Og det er bare på jussen at studenter har dannet et eget band oppkalt etter en lov fra 1961 (grannelova-lova). Det er med andre ord på jussen det skjer.

Og hvorfor er det slik som dette? Fordi vi er fornøyd med vårt fag, og er stolt av vår by!

I kategorien “ting man ikke tenker på men som egentlig er helt åpenbare”:

Noen lager kartene!

Og de bruker mye tid på det. Det må de nesten gjøre. Det har nemlig vært min hoved okkupasjon de siste ukene, månedene (it’s a blur). Vanligvis er fagene strukket fint utover hele vårsemesteret, med akkurat litt for mye tid til hvert fag, slik at det blir litt sløving innimellom. Men denne gang har jeg klart å sause semesterkabalen til slik at jeg har 3/4 av arbeidet før påske og 1/4 etterpå.

Noen lager altså kartene, og akkurat nå er det meg. Eller det er vel egentlig mer korrekt å si at jeg lager et kart ut ifra mange andre. Det kan også sies slik; jeg lager et kart over de mest egnede stedene for kamskjelloppdrett i hordaland.
Jeg hadde faktisk aldri trodd at det gikk an å bli kartnerd. Men i løpet av de månedene som har gått siden semesterstart, så har jeg merket en vesentlig forandring. Jeg kan for eksempel finne på å fnyse av nyhetskart jeg synes er dårlige. Turistkartene jeg har brukt på ferier virker primitive, selv om jeg ikke viste opp & ned på dem når jeg brukte dem.

Men bottom line er at jeg kommer til å ha en soft vår, bare jeg blir ferdig med dette. En uke til med ti timers arbeidsdag så er gressplenen min lesesal!! (ikke si noe om vårskurer, værskifte fortrenges!)

Det er ikke å skyve under en stol, eller noe annet, at jeg er studbloggs realfagsstudent. Det er mitt ansvar å formidle hverdagslivet til en realfagsstudent. Med en soleklar 2′er i 2MX, vaklende 3er i 2FY og ikke mer realfagsbakgrunn kan det virke litt(!!) merksnodig. Vel, jeg synes ikke VGS karakterene bør være mål for noen ting i denne verden, men her speiler karakterene for en gangs skyld interessen min i fagene. Jeg syntes rett og slett at det var kav møkk kjedelig og ubrukelig attpåtil. Nå skjønner jeg selvfølgelig nytteverdien av det, og til og med at det kan være interesant. Men det forandrer ikke det faktum at jeg er ubrukelig når det kommer til algebra, og kommer til å være det en god stund (hvem vet hvilke hobbyer man drar på seg som pensjonist).

Med dette i tanke, la oss spørre; hvordan kan mr. Øyvind være realist uten å ta matte, ja faktisk ved å ta de fleste fag på Samfunnsvitenskapelig fakultet. Vel, forklaringen er todelt. For det første er bachelorgraden jeg går (BiMoRf) på administrert av Biologisk institutt, som igjen er under Matematisk-Natuvitenskaplig fakultet. Dette innebærer at jeg på en måte “hører” til på Mat-Nat. Og for det andre har det seg slik at det fleste fagene jeg tar på Samfunnsvitenskapelig fakultet (pop. kalt SV) omhandler naturgeografi, som kort sagt handler om sammenhenger i naturen, i UiBs tilfelle, uten bruk av matematikk. Altså; jeg studerer naturen, men er forvist til SV på grunn av mitt anstrengte forhold til matematikkens mystikk og mysterier.

Det må nevnes: Jeg mener ingenting stygt om dere der ute som er helt råe i integrering og tar andregradslikninger i hodet uten en mine. Jeg hadde ikke kunne studere det jeg gjør om ikke en intenst smart mattesjef gjorde grunnarbeidet først, ofte er det iallefall slik. Men vi er kommet til det punktet der algebra ikke er dønn nødvendig for å kunne beskrive og forstå naturlige fenomener, selv om man ofte bruker enkle matematiske modeller.
Her sitter jeg, på kontoret til Realistenes Studentutvalg, i sørenden av Realfagsbygget og spiser banan med peanøttsmør på, drikker nype-te og føler meg som en vaskekte realist. Jeg er kanskje i grenseland, det skal jeg gå med på, det skal jeg faktisk være grundig fornøyd med.

Min gode venninne Ingrid jobber som frivillig på den infamøse Hulen. Så, siden jeg tilfeldigvis hadde henne i nærheten fikk jeg kapret henne til et bittelite intervju, eller utspørring om du vil. Det skal nevnes at jeg ikke var helt edru da jeg kom på spørsmålene, men det får nå stå sin prøve! Spesielt siden IngridIntervjuObjekt visstnok ikke var helt våken da hun svarte på spørsmålene heller!

Ingrid - En beryktet huleboer forteller:

Når og hvorfor bestemte du deg for å bli huleboer?

Det ble bestemt etter informasjonsmessen i Grieghallen i høst (evt sen sommer, alt etter som) hvor diverse studentorganisasjoner, der i blandt Hulen, promoterte seg selv. Jeg og noen venner troppet så opp på et infomøte, og dermed var det gjort! Huleboere skulle vi bli, og dett var dett! Men, bare så det er sagt, må man absolutt ikke være student for å jobbe på Hulen!

Hva er det beste med å jobbe på Hulen?

Det er definitivt,og uten tvil, alle de herlige menneskene du jobber med! Hulens rekrutteringslapp lover deg 120 nye venner, og det er jammen meg ikke langt fra sannheten! Dessuten lærer du mye, både nyttig og unyttig, og får masse musikk med på kjøpet!

Har du blitt kjent med masse artige folk?

Som svaret over viser, har jeg altså blitt kjent med mange artige, interessante, stort sett blide, små-idealistiske og musikkelskende mennesker! Huleboerne kommer i alle former og fasonger!

Er Hulen virkelig et så bra konsertsted som folk sier?

Selve konsertområdet på Hulen er jo ikke verdens største, så det blir fort god stemning, uansett musikksjanger. Konsertprogrammet i høst fikk masse skryt og mange huleboere mener det blir vanskelig å toppe. Men, det blir da også i vår masse variert musikk, med alt fra Amulet til Minor Majorty og Elvira Nikolaisen. Godt og blandet med andre ord!

Har Hulen fordommer mot Kvarteret?

Neida, bare litt sunt konkurranseinnstinkt!

Hva slags folk vanker på Hulen? Stereotyper?

Tja, litt vanskelig å finne en bås som passer alle. Litt av hvert kanskje? Kommer litt an på hvilket arrangement det er i grunnen…Hm, er vel muligens en slags «kom som du er» holdning ute å går…

Vil du anbefale noen spesielle arangementer?

Vanskelig å anbefalle noen spesielle konserter, siden smaken jo som kjent er som baken, men studentkro om lørdagene er jo koselig! Da spilles det all slags gla’musikk fra dj-buret, og mot slutten av kvelden blir det gjerne kollektiv yenka-dansing!

Beste minne på Hulen?

Har det stort sett alltid kjekt på Hulen! Alltid noe morsomt som skjer, enten det nå er ment sånn, eller bare blir sånn…

Morsom historie om berusede gjester?

Oj, det er mange det! Fulle folk gjør som kjent mange merkelige ting, og forteller mange rare historier, spesielt til oss bak baren! Hm, han siste jeg kommer på i farten, var en som bare drakk tiger(øl), men i stedet for å si navnet, bare laget et elegant «grrrr», og gjorde tilhørende håndbevegelse med hånden. Ble mange knurr på han den kvelden, for å si det sånn..

Noe som burde gjøres bedre?

Doene!!! Men de skal heldigvis fikses på til sommeren!

Noe du misliker ved jobben?

Hm, kanskje et par «vel-innpåslitne» fyrer jeg kunne klart meg uten, men de fleste er bare hyggelig og grei!

Har du noen frynsegoder som Huleboer?

Selvsagt har man det! Du får gratis inngang, personalpris på øl, vin og cider, gjestelistemuligheter på diverse arrangement og adgang til Hulens -visst nok beryktede- internfester!

Tusen takk til Ingrid som gikk med på å være intervjuobjekt!

Denne uken skjer det mye spennende på psykologisk fakultet i regi av PsychAid. PsychAid er psykologistudentenes hjelpeaksjon som samler inn penger til inntekt for foreninger eller organisasjoner som arbeider med psykisk helse. I år går pengene til Blålys; landsforeningen for seksuelt misbrukte. I går så vi den omstridte dokumentaren “I skyggenes dal”, som også ble vist på Bergen internasjonale filmfestival i fjor. I morgen blir det foredrag, mens selve innsamlingsaksjonen er på torsdag og fredag. I tillegg arrangeres internasjonal dag og konserter. Les mer om programmet her.

Etter min siste post fikk jeg et enkelt og greit spørsmål: “Jeg vurderer juss i Oslo og Bergen. Vil du anbefale meg å søke til din by?” Et slikt spørsmål er det etter min mening bare ett svar på: så absolutt!

Sett bort fra at Bergen er Norges fineste by de dagene solen skinner, utelivet blir av landets aviser beskrevet som nordens Ibiza. Og at stemningen rundt byens beste fotballag er elektrisk selv om vi ikke har vunnet øverste liga på 43 år er Bergen på så mange måter det eneste riktige stedet å søke jusstudiet.

For jeg vet med meg selv at systemet med arbeidsgrupper torsdager gjør at jeg leser mer. Jeg vet at ordningen hvor jeg må skrive en 1200ords oppgave til mandagene gjør at jeg skriver bedre. Jeg vet at hjemmeeksamen halvveis i hvert kurs gjør at jeg er bedre forberedt til skoleeksamen. I tillegg tilsier all logikk at det sosiale miljøet er mye bedre i en by hvor en må møte på grupper to ganger i uken i samt til frivelige forelesninger og kollokvier.

Og det kan vanskelig argumenteres mot at systemet i Bergen hvor en skriver en eksamen i slutten av hvert fag i stede for at en samler opp flere fag til en stor blokk-eksamen gjør karakterene mer retferdige. I den grad en student noen gang vil gå med på at karakterer fører til noe grad av retferdighet.

Som du leser settes det en del krav til deg som jusstudent i Bergen, og jeg er helt overbevist over at bergensstudentene er tøffere enn sine kollegaer i hovedstaden. Og jeg håper at de høye herrer i de store firma kommer til å forstå dette før de bedømmer CVen min.