Studentblogg

Jeg er en poet uten penn, en smed uten hammer, en fisker uten båt - jeg er en blogger uten datamaskin! For en liten uke siden tok min tre år gamle HP kveld og nektet blankt å våkne igjen. I etterkant av denne traumatiske episoden har jeg filosofert over min avhengighet av data. Nyhetsoppdateringer, underholdning og kommunikasjon (med alle tre kategoriene menes egentlig Facebook) forsvant som dugg for solen, mens tid tilbragt med pensum i hånd og antall søvntimer steg drastisk. Dette kunne hatt en positiv effekt på min studiehverdag, men dessverre er det ikke så enkelt. PC’en har blitt et uvurderlig redskap i enhver students tilværelse: Forelesningsplaner, forberedende tekster til forelesninger, kommunikasjon med seminargrupper - alt foregår på Studentportalen, og man er nødt til å ha så å si daglig tilgang på denne for å være fullstendig oppdatert. I tillegg skal jeg dette semesteret skrive to bacheloroppgaver, så dersom datamaskinen min hadde ventet en måned med å dø, hadde jeg vært det vi på godt norsk kan kalle “in deep do-do”. Dataverkstedene her i byen har, som jeg nylig har funnet ut, en gjennomsnittlig behandlingstid på fire uker og en forventet kostnad på nivå med det amerikanske militærbudsjettet, så mitt tips til nåværende og nye studenter er derfor: Skaff deg en solid datamaskin, ta jevnlig backup av alle filer og ha en plan klar om uhellet skulle være ute.

En annen ting jeg har tenkt på i mine stille stunder foran en utbrent datamaskin, er at min fremtid som lærer nærmer seg med stormskritt. Jeg har to ganger i tidligere semester vært på et ukeslangt besøk på videregående skoler i Bergens omegn som observatør, hvilket ga meg et lite innblikk i en lærers hverdag, men neste semester er det praksis på en skole som venter meg. Syv uker der jeg faktisk skal stå foran en klasse full av ignorante ungdommer og forsøke å fylle hodet deres med nødvendig og unødvendig kunnskap. Timer skal planlegges, stiler skal rettes og elever skal opplæres. Av meg. Gjennom denne praksisen skal jeg videreføre den teoretiske kunnskapen jeg har tilegnet med gjennom tre år ved lærerutdanningen og forsøke i den virkelige verden hva som fungerer, hva som ventes av meg og hva jeg kan vente av elevene. Jeg har hørt fra andre som har vært ute i praksis at det å stå alene foran en forventningsfull klasse for første gang er den mest skremmende og stressende affæren de har vært med på. Men man kommer seg gjennom den første timen, begynner å finne roen i rollen sin som sjef i klasserommet og skaper en atmosfære for læring i klassen, noe som skal være den flotteste og mest givende oppgaven de har utført. Personlig ser jeg frem til å komme meg ut i praksis, målet mitt er å være en morsom, men bestemt lærer som klarer å gjøre selv lyrikk interessant.

Et lite tips til alle lærerspirer der ute: I tillegg til undervisningen jeg får ved Universitetet i Bergen, går jeg også på kveldskurs annenhver onsdag på Rick’s. Da gir Stand Up Bergen opplæring i formidlingskunnskap, hvordan gjøre det du snakker om underholdende og ikke minst hvordan man skal takle urokråker i publikum. Alt dette er viktige egenskaper å ha som lærer, og for kun 100 kroner per kveld er dette kurset definitivt verdt pengene!

PS: Jeg kan også nevne at i tillegg til min ødelagte datamaskin, har også mobiltelefonen min dødd som resultat av kortvarig kontakt med vann, DVD-spilleren min nekter å vise mer enn halve filmen, digitalkameraet mitt står fast i max zoom og alarmklokken min bruker 25 timer på å bli ferdig med en dag. Jeg syns Thomas burde slutte på nanoteknologi og heller få den teknologien vi har i dag til å fungere skikkelig!

Som student ved lektorutdanningen ved UiB er det spennende å følge lærerdebatten som for tiden går i media. Bakgrunnen for debatten er at PISA-testene, en sammenligning av kunnskapsnivået til ungdomsskoleelever i 30 land, viste at Norge er ganske middelmådige i denne sammenheng. Og siden det er ”typisk norsk å være god”, som vår kjære landsmoder og Pepsi-promotør Gro Harlem Brundtland har uttalt, blir det selvsagt en debatt om hvorfor norske 15-åringer ikke er best i verden. Ulike argumenter har blitt fremstilt: elevene tok ikke testene seriøst, den norske skole handler mer om utvikling av tenkemåter enn innhamring av enkel faglig kunnskap og nå sist, kunnskapsministeren vår snakker som en fjøl. Et argument som har dukket opp i de fleste diskusjoner er likevel at lærerne ikke er flinke nok, og som en forlengelse av det poenget – lærerutdanningen er ikke god nok.

Så, er det noe i ordtaket ”Those who can, do. Those who can’t, teach.” eller er dette ondsinnet lærerhat?

Alle som vært en tur innom norsk skole har hatt både gode og dårlige lærere. Det finnes lærere som er kunnskapsrike, gode formidlere og det finnes lærere som tydeligvis ikke fikk jobb der de egentlig ville, og derfor innfant seg med læreryrket. Med andre ord - som i alle yrker, det være seg Pepsi-promotør, politiker eller pølsemaker, finnes det både gode og dårlige lærere uten at det er mulig å generalisere lærerstanden som en homogen gruppe. Problemet i norsk skole er heller det at det ikke er mange nok gode lærere, selv om det å lære opp ungdommen burde være den viktigste oppgaven i samfunnet vårt.

Et interessant element i debatten er at det de fleste regner som ”lærerutdanning” i Norge er lærerhøyskolene: både politikere og media overså lenge at det finnes lektorutdanning på universitetene. Denne faktoren slo først for alvor inn da et forskerteam ved NTNU ga ut en rapport som sa at elever med universitetsutdannede lærere er faglig sterkere enn de som har lærere med annen utdannelse. Det at personer med et halvt semesters utdannelse innen matematikk og engelsk blir ansatt for å undervise i disse fagene er et selvsagt problem som går ut over elevenes læring. For mange er det altså en lektorutdannelse ved universitetene som er svaret på ”læringskrisen” vi finner i den norske skolen, og det sier seg nesten selv at en lærer med en master i matematikk vil være faglig sterkere enn en som har tatt 15 studiepoeng med innføring i matte.

Jeg vil poengtere at det ikke er nok med faglig kompetanse – en lærer skal ikke bare kunne sitt fag, han skal også kunne lære dette bort til ungdom som veldig ofte ikke har interesse eller kunnskap om emnet, noe som ikke er en enkel jobb og krever mer enn tørr faktakunnskap om differensialligninger eller Ibsens forfatterskap.

Gode, engasjerte lærere er viktig.
Her representert ved en amerikansk musikklærer.

Et annet stort problem i den norske skolen er at mange potensielt gode lærere forsvinner til bedre betalte og høyere respekterte jobber i næringslivet – det er ikke mange høyt utdannede matematikere som tar seg jobb som lærer i videregående skole når de kan tjene over dobbelt så mye som ingeniør. Etter mitt synspunkt er det nettopp slike personer som kan redde skolen og norsk ungdoms utdannelse – faglig engasjerte personer med kompetanse og pedagogiske evner.

Min høyst subjektive løsning på problemet? Mer lønn til lærerne for å trekke kompetansen tilbake fra næringslivet og hindre turnover, og la lærere være lærere, ikke kontorarbeidere med flere høyst unødvendige oppgaver! Dette vil føre mer status til yrket, gi elevene tro på at de har den beste læreren de kunne fått og la læreren konsentrere seg om den viktigste årsaken til at de er på jobb - å formidle kunnskap til elevene sine.

Mitt håp for min fremtidige lærergjerning er at jeg får gjennomføre denne sammen med engasjerte, faglig dyktige kollegaer som alltid setter elevenes læring og utvikling i forsetet.

Så får vi håpe at ordtaket ”Those who can teach, do!” blir gjeldende i fremtiden.
Og fred på jord.
Amen.

Hyggelig å møte dere. Jeg er lektor Friestad, og i løpet av de neste månedene vil jeg undervise dere i emner som ”Hvorfor velge Bergen?”, ”Lektorutdanning”, ”Klesvask for studentgutter” og mange andre spennende tema. Dersom dere følger med i timene og gjør leksene deres, ligger alt til rette for at dere vil få en fabelaktig studenttilværelse i Bergen.

I en tid hvor lærerdebatten raser i media, og elever på ungdoms- og videregående skole i hopetall flykter over grensen til de gode lærerne i Finland, har altså jeg fått som jobb å blogge om blant annet lektorutdanningen ved Universitetet i Bergen. Jeg ser frem til å ta del i denne diskusjonen og kommentere den fra mitt synspunkt som lektorstudent ved UiB og fremtidig norsklærer i videregående skole.

Likevel vil jeg dedisere min første Studblogg til det mest fantastiske med Bergen, og hovedgrunnen til at jeg nå ser på denne byen som mitt andre hjem – studentmiljøet. Det finnes utallige studentorganisasjoner i Bergen, og jeg anbefaler på det sterkeste at man involverer seg i en slik gruppe for å få mest mulig ut av sitt studentliv. Sjansen til å gjøre interessante jobber og få et godt vedlegg til en fremtidig CV er eksempler på gode argumenter for å bli engasjert i en av de mange studentorganisasjonene. Først og fremst er det likevel det sosiale aspektet som er det mest sentrale - i stedet for å sitte hjemme på hybelen og lengte hjem til mamma, kommer man seg ut blant andre studenter og får skapt en spennende sosial sfære i sin nye studieby. Selv valgte jeg Bergen Realistforening og Det Akademiske Kvarter som sideprosjekter til utdanningen, og jeg kunne aldri vært det foruten! Mange nye venner, fantastisk morsomme minner og en god grunn til å stå opp på regntunge dager i Bergen by.

Så stol på meg, ta del i Bergens flotte studentmiljø! Du vil ikke angre!