Studentblogg

Nå nærmer seg det store valget! Ikke peiling på hva og hvor du vil? Slapp av, det er helt normalt… Av de jeg kjenner var det særdeles få som visste hva de ville bli etter videregående. Og tro ikke at alle på universitetet vet eksakt hva de vil bli med sin utdanning. Selv om mange utdanninger på UiB retter seg mot et spesifikt yrke, er det også bachelor- og masterprogram med en ”flytende grense” som gir mange valgmuligheter.

Siden jeg representerer teknologi og realfag har jeg gode nyheter til dere som tenker i samme baner. Om du liker naturvitenskap, men vet ikke akkurat hvilket felt du vil jobbe med, kan du slutte å stresse… Om du vurderer en bachelorgrad i kjemi, fysikk, petroleumsteknologi, havbruksbiologi, molekylærbiologi, matematikk osv osv, er det tilnærmet likegyldig hvilken retning du starter med. Start med det programmet du føler mest for, men ikke vær redd for at du aldri kommer deg ut når du først har gjort valget. De første semestrene er omtrent like, et fag til og fra er forskjellene mellom programmene. Ombestemmer du deg etter ett semester kan du lett hoppe til et annet bachelorprogram ved å ta opp fagene som er obligatorisk for det spesifikke studiet.

Det er bare ett problem! Noen program er lukket, altså de med inntakskrav. Det går ikke an å hoppe over i disse studiene, med mindre man søker ordinært, kommer inn og begynner på studiet fra starten av. Prosessteknologi, petroleumsteknologi og nanoteknologi er lukkede studier. Vurderer du ett av disse fagene bør du begynne med dem, og heller hoppe derfra til andre studier om det skulle falle deg inn. Vil du gå andre veien taper du gjerne ett år.

Lykke til med valget i morgen, husk å ta med noen studer fra UiB i listen din!

Fuglene synger, buekorpsene har begynt sin lange marsj frem mot 17. mai, jentene går tur med tvillingene, Tippeligaen er i gang og Bergen er flott. Det er vår. Og hvor er jeg? Stengt inne på en datasal for å skrive semesteroppgave om Knut Hamsuns “Sult”. Noen ganger er studenttilværelsen utakknemlig. Når det begynner å nærme seg vår i luften, får vi utlevert oppgaver og blir sperret inne på hyblene våre. Når eksamen endelig er over og sommerens glede skal spre seg over oss, må vi ta sommerjobb for å kunne betale leie for de samme hyblene selv om vi ikke tilbringer ett sekund i dem på to måneder. I slike stunder er jeg glad for at jeg i det minste er fornøyd med valget av studie og studiested! Det er lettere å gi slipp på noen deler av gledene ved livet dersom det betyr at man får mye igjen for det ellers! Så dersom det vil si at jeg også neste semester får være i denne byen, har jeg ingen problemer med å analysere mottakelsen Sult fikk i 1890 i stedet for å være ute og nyte vårværet. Hvilket fortsatt er regn, men det er et mildere regn!

Vi har kanskje ikke et operahus verdt 42 milliarder i vår umiddelbare nærhet, men vi har Fløyen og 6 andre flotte fjell flankert rundt byen, vi har Bryggen, vi har den blå steinen, vi har Kvarteret, vi har Hansa øl, vi har Hulen, vi har Nygårdsparken, vi har Nordnesparken, vi har Lille Lungegårdsvann, vi har Hansa øl og vi har Lille Lungegårdsvann tyrolerorkester - vi har alt en søkende student behøver!

Og man finner alltid tid til å nyte Bergen - det er jo tross alt derfor jeg sitter her kvelden før en innlevering og sliter!

Ha en erotisk aften og en fortsatt fin vår!

Jeg står ved frysedisken på Rema 1000. Jeg er en lat, ung mann, så jeg har bestemt meg for at i kveld blir det frossenpizza til middag. Men hva skal jeg velge? Big One, Originale, Grandiosa? Vanlig, pepperoni, kjøttdeig? Spelt?!?

Nå som det nærmer seg 15. april er det nok mange av dere som stresser med deres valg. Jeg hadde problemer med å bestemme meg for hvilken pizza jeg skulle ha til middag - hvordan kan man foreta et valg når det gjelder fremtiden sin? Og når du vurderer alternativene for videre livsretning har du langt flere valg enn de 20 typene pizza som finnes i frysedisken på Rema. Skal du studere eller arbeide? Reise? Folkehøyskole? Militæret? Universitet? Tromsø? Oslo? Bergen? Hvilket fag?? Dagene som leder opp til 15. april er for mange en sentral del av livet - man må gå i seg selv og stille viktige spørsmål om fremtiden: Hva vil jeg gjøre med resten av livet mitt?

Det er viktig å gjøre riktige valg.
Både angående middagen og fremtiden.

Siden du besøker denne siden, er sannsynligvis Universitetet i Bergen et alternativ for deg. I så fall kan jeg gratulere med et godt valg! I tidligere blogger har jeg nevnt noen gode grunner til å velge Bergen: Studentorganisasjonene, kulturlivet og nivået på utdanningen du får. Bergen er en by som er glimrende tilrettelagt for studenter: Universitetet ligger midt i sentrum, det finnes bøttevis med SiB-alternativer (se Maritas blogg), boligmulighetene er mange og man har en generelt flott tilværelse som student her i byen. Det finnes også mange flere ting som er positivt med UiB, blant annet alle valgmulighetene man har studiemessig.

Jeg åpnet mine studier ved UiB på psykologi, gikk så videre til engelsk før jeg fant fremtiden min gjennom lektorutdanningen. Med andre ord trenger du altså ikke bekymre deg for at du setter deg fast i et studie dersom du foretar feil valg 15. april. Mulighetene er mange, og det meste er åpent for deg. Det eneste du trenger å huske før du sender den endelige søknaden er dette: Velg et studie du interesserer deg for, enten dette er musikkterapi, genetisk rettledning eller spansk. Da blir både utdanningen din mer interessant, og du får resten av livet jobbe med noe du liker! Her finner du en liste over det Universitetet i Bergen har å by på: Valgmuligheter.

Da er det eneste du har igjen å gjøre å fylle ut et søknadsskjema og la Samordna Opptak få vite hva du skal.

Jeg valgte en frekk Grandiosa pepperoni. Hva velger du?

Mitt forslag: Velg Universitetet i Bergen!

Og pepperoni.

No nærmer det seg fristen for å fylle opp dei ti alternativene på søknaden gjennom Samordna Opptak! For å overbevise deg som lesar om at Bergen er den beste studentbyen, vil eg fortelle litt om ein av dei tinga som gjer at EG elsker å være student i denne fantastiske vestlandsperla av ein by: Studentsamskipnaden i Bergen!

Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) har eit hav av tilbud for studentane i Bergen, både gratistilbud, og tilbud til rimelige priser. SiB-kaféar og kaffebarer spredt rundt omkring på campus, heile sju SiB-barnehagar, trening til studentvennlige priser, helsestasjon, tannhelsetjeneste, psykolog, rimelige og koslige SiB-hybler, og mykje meir. Då gjekk på vidaregåande og skulle søke om utdanning, hadde eg ikkje hørt om SiB før. Første gong eg hørte om det, var då ein kjenning tipsa meg om studenthyblane, men det var ikkje før eg flytta til Bergen for å studere, at eg fant ut kva SiB EGENTLIG var. I dette innlegget vil eg fortelle litt om korleis eg benytter meg av tilbudene som medlem av SiB, slik at de som er i samme situasjon som eg var for nokre år sidan, veit kva muligheter de har.

For det første bur eg jo, som mange kanskje allerede har fått med seg, i SiB-hybel på Gyldenpris. Her bur eg rimelig, nær campus, i ein koselig liten hybel. (For meir informasjon om hybelen, sjekk mitt forrige innlegg ”Home, Sweet Home”).

Vil du fortsette ein diskusjon frå forelesningen med nokre av dine medstudenter? Eller vil de kanskje berre fylle magane mens de snakker om andre ting enn fag? SiB-kaféane er ein perfekt og koselig møtestad for studentar! Her blir det servert god mat, og ikkje minst god kaffi (som eg er blitt avhengig av etter at eg begynte å studere) til rimelige priser.

Det tilbudet eg sannsynligvis er aller mest avhengig av, er SiB sitt treningstilbud. SiB har heile fem forskjellige treningssenter på: Lehmkuhlhallen, Fantofthallen, SiB sentrum treningssenter, Vektertorget, og det splitter nye Studentsenteret (sistenevnte inkluderer badebasseng!). Her kan ein trene på egenhånd med diverse apparat, eller gruppeaktiviteter som step, street dance, spinning, pilates, yoga, og mykje meir. Som medlem av SiB får du svært rimelig pris på halvtårs-medlemskap på treningsstudio, og du treng ikkje trene mykje for at du tjener på det. Dersom du ikkje rekner med å trene så mykje, kan du betale for ”drop-in” til rimelig pris. Sjølv har eg medlemskap, og eg er ganske avhengig av trene for at eg skal ”fungere” i kvardagen. For å lese meir om trening gjennom SiB, klikk her.

Tilbudet eg er nest mest avhengig av, er tilbudet om refusjon av legeutgifter eller andre helseutgifter. For meg, er det refusjon av utgifter til kiropraktorbehandlinger som er viktig. Etter at eg oppdaga dette tilbudet, har eg fått refundert hundrevis av kroner, noko som har vore til stor hjelp for økonomien min, og heilt sikkert for alle andre studentar som veit om og benytter seg av tilbudet! Er du nysgjerrig på akkurat KVA utgifter du kan få refundert? Klikk her.

Eg vil anbefale alle som tenker å studere i Bergen om å utnytte tilbudene SiB har. Det har i alle fall vore med på å gjere min studiekvardag lettare og kjekkare!

Søndag var det endelig i gang – Tippeligaen! På veien hjem fra Scotsman lørdag i 6-tiden spilte noen utrettelige gatemusikanter kjente branntoner. En tilsynelatende meget vellykket businessidé, ettersom folk sang med og pengene haglet. Penger som klirrer er teller jo alle som 50-øringer når puben er inntatt for kvelden. Det er jo ikke som om du går rundt med småpenger, og setter deg i baren for å fintelle det halvliteren krever av deg. Nei, dette er dagen da lappene teller, og du stoler fullstendig på at vekslepengene er noe i nærheten av det de bør være. Det er forresten ikke så viktig, penger tilbake er bare et pluss. Restene kastes nonchelant i bukselommen før halvliteren kastes innpå for å imponere kompiser. Så kastes en ny lapp i baren og en ny, deilig, skummende øl nytes/styrtes. Myntene som skulle være til overs rekker kanskje til en nattkebab, hvis ikke kan gatemusikantene smile. Ungdommers drikkevaner og studentøkonomi går hånd i hånd!

Søndag var det bare å glede seg til klokka åtte. I sjutiden sto var vi i busskøen. Jeg vil tro at dager som denne, da Brann spiller hjemmekamp, er en travel dag som bussjåfør. Bussene stappes til det minner om indiske tilstander. God mannesvette, brygget over natten, er ikke til å unngå. I et langt tog av rødkledde fans inntar vi Brann Stadion. For et par dager siden lå det faktisk 10 cm snø på banen, men heldigvis ser det ut til at våren faktisk kommer nå!

Som den supporteren jeg er, ble jeg forbannet når jeg fikk vite at Norges Fotball Forbund har vedtatt at det ikke blir tillatt avspilling av klubbens egne hymner etter 10 minutt før kampstart, noe som ødelegger klubbens tradisjoner der en forsanger synger ”Nystemten” sammen med publikum. Kanskje veldig pompøst hele greiene, men vi er jo i Bergen! Frå nå av må vi klare oss uten forsanger, ingen krise akkurat det…

I tillegg til å frata Tor Endresens søndagsjobb, hindret NFF og det danske fotballforbundet at nykommer Demba fikk sin tippeligadebut på grunn av en usonet karantene for gule kort i pannekakeland. Slikt blir det jo sure miner av. Fra Frydenbø runget ”hater, hater, hater NFF” etter samme melodi som superinnbytter Azar Karadas` hyllesang. Dette understreker bare supporteres snevre repertoar av melodier.

Etter en fantastisk spennende fotballkamp med varierende kvalitet, vant Brann 4-2 over Fredrikstad. Og det er bare fordi vi har Truse-Thorstein. Nå skal han visstnok kreve 6 millioner i lønn. Om han fortsetter slik som mot Fredrikstad er det bare å gi mannen pengene! Så skal jeg heller hjelpe Thorstein med økonomien. Scorer han over 20 i år, skal samtlige underbukser skiftes ut i min ”garderobe”!

(Velger å ikke bruke trusebildene her)
Når kampen nærmer seg slutten og seieren er sikret, synges Nystemten (orginalt ”Udsigter fra Ulriken”) atter en gang. Til dere som skal begynne å studere her neste år, det er bare å begynne å øve inn Bergens ”bysang”. Her er første vers:

Jeg tog min nystemte Cithar ihænde,
Sorgen forgik meg paa Ulrikens topp;
tænkte paa Bauner om de skulde brænde
og byde Mandskap mod fienden opp;
følede Freden, blev glad i min Ånd
og grep til min Cithar med legende Haand.

Nå som klimaendringer banker på døra, er det nok endel politikere som tenker: Hmm, hva skal vi gjøre for å stimulere til økt bruk av alternative energiformer? Og børshaiene begynner å unngå investeringer i fiskeoppdrettsnæringa, som har uante konsekvenser i møte når vanntemperaturen stiger og fisken stikker nordover.

På Samfunnsvitenskapelig fakultet, populært kalt SV-fakultetet, kan du studere hvordan natur, miljø og klima henger sammen med samfunn, politikk og økonomi.

Når ting går litt på tverke må man prøve å rette opp kursen. Dette er vanskelig nok om det er din egen hverdag det er snakk om. Tenk deg da hvordan det er for verdens nasjoner å samarbeide om CO2-kvoter og kutt i utslipp. Nasjonalt og internasjonalt politisk samarbeid er helt essensielt for å møte klimautfordringene og en Bachelor i sammenlignende politikk kombinert med valgfrie emner i ulike miljø og ressursfag gir nok en god plattform for mastergrad med fokus på nevnte internasjonale problemstillinger. Om du klarer å overtale USA og Kina til å samarbeide er dog diskutabelt.

Hvordan klima og økonomi henger sammen kan Institutt for økonomi lære deg. De har kursene ECON216 og ECON316 i miljø- og naturressursøkonomi, og miljøaspektet har stått sentralt i faget i over 100 år. Nylig fikk de mer penger til å forske på løsning av klimaproblemet med økonomiske virkemidler. Er det noe bedrifter bryr seg om så er det penger. Jeg har derfor tro på at slike virkemidler faktisk kan virke.

Geografi er forøvrig det samfunnsfaget med størst direkte tilknytning til klima og miljø. De relevante retningene i bachelorgraden er Klima-, natur- og miljøendringer og Miljø, ressurser og utvikling. Her er det mye å velge i, og de gøyeste kursene jeg finner blant studietilbudet på geografi er GEO112 Vegetasjon, klima og marin geografi, GEO281 Ressursforvaltning og miljøvern, GEO131 Ressursforvaltning og utvikling i Den tredje verden og GEO291 Natur- og miljøgeografisk feltkurs.

Feltarbeid er artig! Man blir kjent med medstudenter og forelesere på en annen måte og lærer mye som ikke kan leses i en bok. Det er også mulig å studere på Svalbard (UNIS) ett par semestre som student i naturgeografi. Her på bildet ser du det første møtet mellom danske Helle og elementet sjøis.

Les mer om klimautdanning og klimaforskning i Bergen i artikkelen Klimaskolen i studentavisa Studvest!