Studentblogg

Våren 2008 blogget jeg for UiB, der jeg prøvde å skape en del diskusjoner rundt temaer som mange på leting etter det rette studiet ville finne interessant. Tema kunne være faglig, om Bergen som studentby og en god dose om studentlivet. Nå tar jeg en ny runde her på Studblogg og håper å komme med noen gode tips og informasjon til dere potensielle studenter ! Under kommentarfeltene nederst er dere velkommen til å fyre av med spørsmål og meninger. Bloggens nytteverdi øker i takt med innleggene deres!

Jeg er for tiden på informasjonsturné om høyere utdanning på videregående skoler og folkehøyskoler i heimfylket Sogn og Fjordane samt Møre og Romsdal. Der overbeviser jeg usikre elever om at UiB er det eneste riktige valget. Neida! Etter selv å ha vært ekstremt usikker når jeg avsluttet vgs, vet jeg hvor vanskelig dette valget kan være. Derfor er jeg ærlig når folk spør meg. Er du skolelei og føler du mangler litt motivasjon? Reis eller ta et år i en barnehage for voksne, da menes militæret eller eventuelt folkehøyskole. Der får du gjort alt annet enn å pugge pensum, gjør det du vil! Skulle det bli kjedelig er det bare å se frem mot å tilegne seg ny kunnskap. Enten dette er på et universitet, høyskole osv. Mange med yrkesfag og allmenn påbygging vurderer det å ta videre utdanning kontra det å starte som lærling. Det blir selvsagt en vanskelig vurdering. Selvfølgelig føler mange at de bør utnytte den yrkesrettede utdanningen på vgs ved å ta fagbrev etter to år som lærling. Når fagbrevet er i boks er det kanskje vanskeligere å fortsette med en utdanning i og med at man allerede er kvalifisert for jobb. Likevel er kombinasjonen fagbrev og høyere utdanning ganske eksklusiv og gjør man attraktiv i arbeidsmarkedet. Selvfølgelig er det også de som går rett i høyere utdanning etter allmenn påbygging. Høyere utdanning øker mulighetene for frihet til å gjøre flere arbeidsoppgaver, og man blir mer fleksibel i arbeidsmarkedet. Sistnevnte gjelder spesielt for universitetsutdanninger. Har du motivasjon for det, så ta utdanning! Ikke bare legger du grunnlaget for en interessant arbeidsdag i fremtiden, studietiden i seg selv er en opplevelse som må nytes!
Uansett hva dere ønsker å studere: Lykke til med leteprosessen! Håper dere vil få en viss nytteverdi av bloggene mine. Til slutt kan jeg informere om www.studlink.uib.no Her kan dere sende inn spørsmål via facebook. Hvis ikke jeg kan svare, sender jeg det videre til sjefene mine. Med andre ord svargaranti

Studblogg 2009 starter om kort tid. Her vil du møte studenter som forteller om livet som student ved Universitetet i Bergen, om studentmiljøet, om utdanningen og alt det spennende du kan oppleve som student.

Du kan også møte bloggerne sammen med studentabassadørere, som nå er er på skolebesøk på mange videregående skoler, på Facebook.

Man er på oppløpet, ser mållinjen og er sikker på at dette vil bli seier. En siste spurt nå! Men så setter krampen inn..

Eksamensperioden er her, og det er dermed mange studenter, meg selv inkludert, som bør ta fri fra livet ellers og låse seg inne foran pensum. I løpet av noen få uker skal flere tusen sider fagstoff leses, memoriseres og reflekteres over. Samtidig skal oppgaver skrives og vokalstrenger stemmes til muntlig eksamen. Presset er stort, og det er på tide å skinne! Sett opp disposisjoner over mulige emner og gjør solide forberedelser til eksamen, så går det som oftest bra. La angsten gå, ro deg ned, fokuser, ta litt fri, finpuss materialet, og du er klar! Bergen er en fantastisk vakker by i mai, og det er ikke nødvendig å ødelegge dette ved å gjemme seg innendørs!

Om litt er man altså ferdig med eksamen - sommerferie! Men hva er dette for noe? Betaler ikke Lånekassen utpenger i juni og juli? Hvordan skal jeg da betale for husleie og øl? Du vet sannsynligvis svaret: Sommerjobb. Mange studenter løser, i motsetning til meg, den økonomiske gåten ved å ta seg en deltidsjobb i kassen på Rema 1000, eller som vakt ved et utested. Jeg har så langt i mitt studieliv vært heltidsstudent hele studieåret, mens jeg om sommeren er kassadame på Remaen og skaffer meg et overskudd å tære på det neste året. I sommer ser jeg frem til å oppleve noe nytt: Jeg skal nemlig være fengselsbetjent. Først og fremst blir dette en ny utfordring, men også karrieremessig er det fornuftig - jeg går nemlig ut fra at denne jobben vil være god trening til min kommende karriere som lærer!

Avslutningsvis vil jeg minne om det jeg sa i en av mine første blogger her på Studblogg: Skaff deg noe å gjøre utenfor studiet! Som du ser ovenfor kan det være smart å ta seg en deltidsjobb for å kunne overleve som student, hvis ikke dette er en nødvendighet for deg finnes det nok av studentorganisasjoner som trenger nettopp deg til å videreføre årevis med studenttradisjoner i Bergen.
Om jeg får komme med en anbefaling:
Send en mail til ny@kvarteret.no, Det Akademiske Kvarter garanterer deg et stort sosialt nettverk og mye gøy! Husk Jack Nicholsons notat i Ondskapens hotell: “All work and no play makes Jack a dull boy.”

Ha en fantastisk sommer og velkommen til Bergen til høsten!

No er eksamensperioden i full gang! Mange studenter har allerede hatt eksamen; eg hadde min første eksamen forrige veke, og har min siste dette semesteret på torsdag. Eg er svært spent på korleis det går, med tanke på at dette er første semesteret med Amerikansk Politikk og Amerikansk Historie som fag, med andre ord er det første gong det blir gitt eksamen i faga. Eg føler sjølv at eg har begynt å få bra kontroll, så det er vel det viktigaste.

No som russetida er over for dei av lesarane som går siste året på vidaregåande, nærmer det seg vel eksamen for dykk også. Eg vil difor gi eit tips til alle lesarane som skal ha eksamen, eit tips eg har fått frå fleire seminarledere i den tida eg har studert ved Universitetet, om korleis ein overlever all lesing og pugging i forkant av den store dagen: Vær flinke til å KOBLE AV med jevne mellomrom!

For nokre vil ”koble av” bety at ein sitt seg ned foran TVen etter ein lang dag på lesesal med chipsposen i fanget og ein god film i DVD-spelaren. For andre kan ein tur på kafé med venner være meir effektivt. For meg, fungerer spinning best! I mine auger, fins det nemlig ikkje ein bedre følelse enn å ta meg skikkelig ut i spinningsalen på SiB sitt treningssenter i Vektertorget etter mangfoldige timer på lesesal. Det gjer at eg kvitter meg med all ”rastlaushet” som buldrer på inni meg når eg sitt der og les, i tillegg til at det holder eg meg i form, og det er jo ein stor bonus!

Til slutt vil eg seie at det har vore veldig kjekt å blogge i StudBlogg! Håper lesarane har hatt nytte av bloggen, og ikkje minst at de har likt å lese den. Med dette vil eg ønske alle lesarane vidare lykke til med valg av studiestad, og til dei av lesarane det gjelder: Lykke til med eksamen!

Nå nærmer seg det store valget! Ikke peiling på hva og hvor du vil? Slapp av, det er helt normalt… Av de jeg kjenner var det særdeles få som visste hva de ville bli etter videregående. Og tro ikke at alle på universitetet vet eksakt hva de vil bli med sin utdanning. Selv om mange utdanninger på UiB retter seg mot et spesifikt yrke, er det også bachelor- og masterprogram med en ”flytende grense” som gir mange valgmuligheter.

Siden jeg representerer teknologi og realfag har jeg gode nyheter til dere som tenker i samme baner. Om du liker naturvitenskap, men vet ikke akkurat hvilket felt du vil jobbe med, kan du slutte å stresse… Om du vurderer en bachelorgrad i kjemi, fysikk, petroleumsteknologi, havbruksbiologi, molekylærbiologi, matematikk osv osv, er det tilnærmet likegyldig hvilken retning du starter med. Start med det programmet du føler mest for, men ikke vær redd for at du aldri kommer deg ut når du først har gjort valget. De første semestrene er omtrent like, et fag til og fra er forskjellene mellom programmene. Ombestemmer du deg etter ett semester kan du lett hoppe til et annet bachelorprogram ved å ta opp fagene som er obligatorisk for det spesifikke studiet.

Det er bare ett problem! Noen program er lukket, altså de med inntakskrav. Det går ikke an å hoppe over i disse studiene, med mindre man søker ordinært, kommer inn og begynner på studiet fra starten av. Prosessteknologi, petroleumsteknologi og nanoteknologi er lukkede studier. Vurderer du ett av disse fagene bør du begynne med dem, og heller hoppe derfra til andre studier om det skulle falle deg inn. Vil du gå andre veien taper du gjerne ett år.

Lykke til med valget i morgen, husk å ta med noen studer fra UiB i listen din!

Fuglene synger, buekorpsene har begynt sin lange marsj frem mot 17. mai, jentene går tur med tvillingene, Tippeligaen er i gang og Bergen er flott. Det er vår. Og hvor er jeg? Stengt inne på en datasal for å skrive semesteroppgave om Knut Hamsuns “Sult”. Noen ganger er studenttilværelsen utakknemlig. Når det begynner å nærme seg vår i luften, får vi utlevert oppgaver og blir sperret inne på hyblene våre. Når eksamen endelig er over og sommerens glede skal spre seg over oss, må vi ta sommerjobb for å kunne betale leie for de samme hyblene selv om vi ikke tilbringer ett sekund i dem på to måneder. I slike stunder er jeg glad for at jeg i det minste er fornøyd med valget av studie og studiested! Det er lettere å gi slipp på noen deler av gledene ved livet dersom det betyr at man får mye igjen for det ellers! Så dersom det vil si at jeg også neste semester får være i denne byen, har jeg ingen problemer med å analysere mottakelsen Sult fikk i 1890 i stedet for å være ute og nyte vårværet. Hvilket fortsatt er regn, men det er et mildere regn!

Vi har kanskje ikke et operahus verdt 42 milliarder i vår umiddelbare nærhet, men vi har Fløyen og 6 andre flotte fjell flankert rundt byen, vi har Bryggen, vi har den blå steinen, vi har Kvarteret, vi har Hansa øl, vi har Hulen, vi har Nygårdsparken, vi har Nordnesparken, vi har Lille Lungegårdsvann, vi har Hansa øl og vi har Lille Lungegårdsvann tyrolerorkester - vi har alt en søkende student behøver!

Og man finner alltid tid til å nyte Bergen - det er jo tross alt derfor jeg sitter her kvelden før en innlevering og sliter!

Ha en erotisk aften og en fortsatt fin vår!

Jeg står ved frysedisken på Rema 1000. Jeg er en lat, ung mann, så jeg har bestemt meg for at i kveld blir det frossenpizza til middag. Men hva skal jeg velge? Big One, Originale, Grandiosa? Vanlig, pepperoni, kjøttdeig? Spelt?!?

Nå som det nærmer seg 15. april er det nok mange av dere som stresser med deres valg. Jeg hadde problemer med å bestemme meg for hvilken pizza jeg skulle ha til middag - hvordan kan man foreta et valg når det gjelder fremtiden sin? Og når du vurderer alternativene for videre livsretning har du langt flere valg enn de 20 typene pizza som finnes i frysedisken på Rema. Skal du studere eller arbeide? Reise? Folkehøyskole? Militæret? Universitet? Tromsø? Oslo? Bergen? Hvilket fag?? Dagene som leder opp til 15. april er for mange en sentral del av livet - man må gå i seg selv og stille viktige spørsmål om fremtiden: Hva vil jeg gjøre med resten av livet mitt?

Det er viktig å gjøre riktige valg.
Både angående middagen og fremtiden.

Siden du besøker denne siden, er sannsynligvis Universitetet i Bergen et alternativ for deg. I så fall kan jeg gratulere med et godt valg! I tidligere blogger har jeg nevnt noen gode grunner til å velge Bergen: Studentorganisasjonene, kulturlivet og nivået på utdanningen du får. Bergen er en by som er glimrende tilrettelagt for studenter: Universitetet ligger midt i sentrum, det finnes bøttevis med SiB-alternativer (se Maritas blogg), boligmulighetene er mange og man har en generelt flott tilværelse som student her i byen. Det finnes også mange flere ting som er positivt med UiB, blant annet alle valgmulighetene man har studiemessig.

Jeg åpnet mine studier ved UiB på psykologi, gikk så videre til engelsk før jeg fant fremtiden min gjennom lektorutdanningen. Med andre ord trenger du altså ikke bekymre deg for at du setter deg fast i et studie dersom du foretar feil valg 15. april. Mulighetene er mange, og det meste er åpent for deg. Det eneste du trenger å huske før du sender den endelige søknaden er dette: Velg et studie du interesserer deg for, enten dette er musikkterapi, genetisk rettledning eller spansk. Da blir både utdanningen din mer interessant, og du får resten av livet jobbe med noe du liker! Her finner du en liste over det Universitetet i Bergen har å by på: Valgmuligheter.

Da er det eneste du har igjen å gjøre å fylle ut et søknadsskjema og la Samordna Opptak få vite hva du skal.

Jeg valgte en frekk Grandiosa pepperoni. Hva velger du?

Mitt forslag: Velg Universitetet i Bergen!

Og pepperoni.

Nå som klimaendringer banker på døra, er det nok endel politikere som tenker: Hmm, hva skal vi gjøre for å stimulere til økt bruk av alternative energiformer? Og børshaiene begynner å unngå investeringer i fiskeoppdrettsnæringa, som har uante konsekvenser i møte når vanntemperaturen stiger og fisken stikker nordover.

På Samfunnsvitenskapelig fakultet, populært kalt SV-fakultetet, kan du studere hvordan natur, miljø og klima henger sammen med samfunn, politikk og økonomi.

Når ting går litt på tverke må man prøve å rette opp kursen. Dette er vanskelig nok om det er din egen hverdag det er snakk om. Tenk deg da hvordan det er for verdens nasjoner å samarbeide om CO2-kvoter og kutt i utslipp. Nasjonalt og internasjonalt politisk samarbeid er helt essensielt for å møte klimautfordringene og en Bachelor i sammenlignende politikk kombinert med valgfrie emner i ulike miljø og ressursfag gir nok en god plattform for mastergrad med fokus på nevnte internasjonale problemstillinger. Om du klarer å overtale USA og Kina til å samarbeide er dog diskutabelt.

Hvordan klima og økonomi henger sammen kan Institutt for økonomi lære deg. De har kursene ECON216 og ECON316 i miljø- og naturressursøkonomi, og miljøaspektet har stått sentralt i faget i over 100 år. Nylig fikk de mer penger til å forske på løsning av klimaproblemet med økonomiske virkemidler. Er det noe bedrifter bryr seg om så er det penger. Jeg har derfor tro på at slike virkemidler faktisk kan virke.

Geografi er forøvrig det samfunnsfaget med størst direkte tilknytning til klima og miljø. De relevante retningene i bachelorgraden er Klima-, natur- og miljøendringer og Miljø, ressurser og utvikling. Her er det mye å velge i, og de gøyeste kursene jeg finner blant studietilbudet på geografi er GEO112 Vegetasjon, klima og marin geografi, GEO281 Ressursforvaltning og miljøvern, GEO131 Ressursforvaltning og utvikling i Den tredje verden og GEO291 Natur- og miljøgeografisk feltkurs.

Feltarbeid er artig! Man blir kjent med medstudenter og forelesere på en annen måte og lærer mye som ikke kan leses i en bok. Det er også mulig å studere på Svalbard (UNIS) ett par semestre som student i naturgeografi. Her på bildet ser du det første møtet mellom danske Helle og elementet sjøis.

Les mer om klimautdanning og klimaforskning i Bergen i artikkelen Klimaskolen i studentavisa Studvest!

Det er mange veier til klima- og miljøforskning. Hvilken vei vil du følge? De som forsker på klima kommer fra mange ulike fagfelt. Her er noen av de på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Geofysikk er min vei. Ved å studere meteorologi og oseanografi på Geofysisk institutt på UiB har jeg lært om hvordan havet og atmosfæren beveger seg og brukt matematiske ligninger for å beskrive dette. Det er sikkert noen som synes dette høres tørt og kjedelig ut, men er du glad i matte og naturen er det faktisk veldig spennende.

Blant annet kan man se på ligningene hvordan et lavtrykk utvikler seg, eller hvordan vinden vil drive sjøisen avgårde.

Kort sagt forsøker geofysikerne å si hvordan klimaet vil endre seg i fremtida. Hvis du vil bli geofysiker kan du ta Bachelor i meterologi og oseanografi ved UiB, og deretter ta master i geofysikk der du kan velge mellom master i metereologi, fysisk oseanografi, kjemisk oseanografi eller klima.

Men vi vil også vite hvordan klimaet var i fortida. Det lærer oss mye om hva vi kan forvente av et “normalt” klima, upåvirka av mennesker. Derfor trenger vi folk som studerer geologi og kan forske på hvordan det har vært på planeten de siste tusener og millioner år. Kanskje en gang henter du ut en iskjerne fra fastlandsisen på Grønland? Ved å analysere dem kan man finne ut hva temperaturen og sammensetningen av stoffer i atmosfæren har vært de siste hundre tusen årene. Dette kan bli deg om du tar en bachelor i geologi og går videre med master i geovitenskap - paleoklima eller miljø.

Biologer forsker også på klima og miljø. De ser blant annet på hvordan dyre- og plantearter er utbredt og hvordan forhold som temperatur, nedbør og vind gir muligheter og begrensninger for artene.

• Isbjørn vil få alvorlige problemer med å finne mat dersom sjøisen forsvinner
• Blåskjell er funnet så langt nord som Svalbard, en indikasjon på oppvarming

Konsekvenser for dyr og planter er en del av biologenes klimaforskning. Men ikke bare blir dyrene påvirka av klimaet, alt levende på jorda påvirker også atmosfæren og havet. Planter tar opp karbondioksid og slipper ut oksygen, og alger påvirker surhetsgraden i vannet ved å ta opp kalk.

Havet lagrer enorme mengder karbondioksid. Hvordan stoffer blir tatt opp i havet, og vanndråper dannes på små partikler i atmosfæren (kalt aerosoler) bruker man kjemi for å forstå. Du kan ta et enkeltemner eller en hel master i miljøkjemi på UiB.
Kjemisk oseanografi er et masterprogram på Geofysisk institutt der man lærer om kjemiske stoffer i havet og hvordan kjemien påvirker havsirkulasjonen. Liker du kjemi og vil studere klima? Dette kan være veien din.

Bachelor i miljø og ressursfag er redningen for deg som ikke klarer å bestemme deg. Dette studieprogrammet åpner alle veiene til klimaforskning, men en spesialisering etterhvert anbefales.

Felles for alle disse veiene til klimaforskning er at de alle som en går innom matte. Men du trenger ikke å være den beste i matteklassen for studere realfag. Det er hardt arbeid som gjelder og det er opp til deg om du er villig til å ta opp kampen. Jobb masse med det, og det er som å klatre opp et bratt fjell til du når toppen og ser utover horisonten. Hærlig. Men jeg må komme med en advarsel: Det kan hende du blir hekta på matte.

Noen glemte veier til Rom på mat.nat? Andre veier til klimaforskninga? Fortell eller spør i kommentarfeltet under.

Hvorfor studere nanoteknologi? Det er vel det mest moderne man kan studere (?), det er faktisk så nytt at Word mener nanoteknologi er en skrivefeil, noe som kanskje forteller mer om hvilken versjon jeg bruker… Uansett, det er ikke tvil om at fremtidens teknologi vil foregå på nanonivå! Selv ble jeg fristet av (i følge mange nerdete) artikler om hvordan nanoteknologi kan føre til revolusjonerende oppfinnelser. Medisin, fornybar energi, kosmetikk, kreftforskning, matrealforbedring, biologi, datadeler osv; alt kommer til å dreie seg om nanoteknologi!

Når jeg valgte dette studiet, tenkte jeg at mulighetene for å få jobb med en slik ”ny” utdanning, kunne bli vanskelig. Det blir kanskje det, men vi har vel på mange måter blitt overbevist på at det er et veldig voksende marked for nanoteknologi og mulighetene for jobb er der!

Studiet er bygget opp på noen obligatoriske fag, mens noen tomme ”bokser” må fylles med valgfag, altså det som skulle falle deg inn (så lenge de ikke kolliderer med andre fag). Basisen er 3 fag à 10 poeng. Flere i klassen har nå 4 fag og synes det går helt greit. Første semester var de 3 obligatoriske fagene MAT-111, KJEM-110 og Ex.phil. Lenge før forelesningene og skolen var begynt, mottok alle nye elever (ved Mat.Nat) et brev med stor overskrift; ADVARSEL (evnt. ÅTVARING). Det gjaldt manglende forkunnskaper i matematikk blant tidligere kull som gjorde at universitetet såg seg nødt til å advare mot å ta MAT-111 med for dårlig basis i matematikk. Jeg ble oppriktig skremt da jeg leste ”kravene” universitetet stilte. Skulle man ta 111 måtte man enten ha stålkontroll på 2MX eller ha forståelse for pensum i 3MX. Med en vaklende 4-er i begge disse fagene og et år uten særlig (matematisk?) hjerneaktivitet i militæret, tenkte jeg at dette kom til å bli et helvete. Matte er jo forferdelig lite innbydende i seg selv, nå skulle det bli umulig i tillegg! Så lenge vurderte jeg å ta det ”milde” mattefaget MAT-101, men da måtte jeg ta opp 111 seinere. Da var det like godt å hoppe i det med en gang.

Kjemifaget tok desidert mest tid (lab, rapporter og midtsemestereksamen) og matematikken ble (utrolig nok) nedprioritert. Men etter mye regning av gamle eksamener var nervene roet litt, for det er ingen tvil om at forelesningene er langt mer teoretiske enn eksamen, da eksamen stort sett er metoderettet. Eksamen gikk langt bedre enn fryktet for min del! Og det er nok trolig at UiB har gått litt langt i sin skremselspropaganda…

Dette semesteret er planen egentlig MAT-112, MOL-100 og NANO-100. Sammen med en gjeng i klassen tar vi lineær algebra i stedet for MOL-100 (som vi tar neste vår). På den måten kan du sy programmet slik du vil, du er altså ikke bundet til klassen din. Eneste kravet er at du gjennomfører obligatoriske fag, og har et snitt på 30 studiepoeng pr år.

NANO-fagene er det eneste som skiller oss fra andre studieretninger. NANO-100 som vi har dette semesteret dreier seg om å sette seg inn i hvordan det arbeides med nanoteknologi, altså studere “overflaten” av ulike patenter. I tillegg til forelesningene er vi plassert ut i en bedrift eller et prosjekt. Her får vi observere hvordan det arbeides på kloss hold. Noen av oss får kanskje en finger med i forsøkene. Det virker utrolig interessant og motiverende! Det er herlig å koble av knusktørr matematikk med noe som er litt mer virkelighetsnært.