Studentblogg

Hvorfor studere nanoteknologi? Det er vel det mest moderne man kan studere (?), det er faktisk så nytt at Word mener nanoteknologi er en skrivefeil, noe som kanskje forteller mer om hvilken versjon jeg bruker… Uansett, det er ikke tvil om at fremtidens teknologi vil foregå på nanonivå! Selv ble jeg fristet av (i følge mange nerdete) artikler om hvordan nanoteknologi kan føre til revolusjonerende oppfinnelser. Medisin, fornybar energi, kosmetikk, kreftforskning, matrealforbedring, biologi, datadeler osv; alt kommer til å dreie seg om nanoteknologi!

Når jeg valgte dette studiet, tenkte jeg at mulighetene for å få jobb med en slik ”ny” utdanning, kunne bli vanskelig. Det blir kanskje det, men vi har vel på mange måter blitt overbevist på at det er et veldig voksende marked for nanoteknologi og mulighetene for jobb er der!

Studiet er bygget opp på noen obligatoriske fag, mens noen tomme ”bokser” må fylles med valgfag, altså det som skulle falle deg inn (så lenge de ikke kolliderer med andre fag). Basisen er 3 fag à 10 poeng. Flere i klassen har nå 4 fag og synes det går helt greit. Første semester var de 3 obligatoriske fagene MAT-111, KJEM-110 og Ex.phil. Lenge før forelesningene og skolen var begynt, mottok alle nye elever (ved Mat.Nat) et brev med stor overskrift; ADVARSEL (evnt. ÅTVARING). Det gjaldt manglende forkunnskaper i matematikk blant tidligere kull som gjorde at universitetet såg seg nødt til å advare mot å ta MAT-111 med for dårlig basis i matematikk. Jeg ble oppriktig skremt da jeg leste ”kravene” universitetet stilte. Skulle man ta 111 måtte man enten ha stålkontroll på 2MX eller ha forståelse for pensum i 3MX. Med en vaklende 4-er i begge disse fagene og et år uten særlig (matematisk?) hjerneaktivitet i militæret, tenkte jeg at dette kom til å bli et helvete. Matte er jo forferdelig lite innbydende i seg selv, nå skulle det bli umulig i tillegg! Så lenge vurderte jeg å ta det ”milde” mattefaget MAT-101, men da måtte jeg ta opp 111 seinere. Da var det like godt å hoppe i det med en gang.

Kjemifaget tok desidert mest tid (lab, rapporter og midtsemestereksamen) og matematikken ble (utrolig nok) nedprioritert. Men etter mye regning av gamle eksamener var nervene roet litt, for det er ingen tvil om at forelesningene er langt mer teoretiske enn eksamen, da eksamen stort sett er metoderettet. Eksamen gikk langt bedre enn fryktet for min del! Og det er nok trolig at UiB har gått litt langt i sin skremselspropaganda…

Dette semesteret er planen egentlig MAT-112, MOL-100 og NANO-100. Sammen med en gjeng i klassen tar vi lineær algebra i stedet for MOL-100 (som vi tar neste vår). På den måten kan du sy programmet slik du vil, du er altså ikke bundet til klassen din. Eneste kravet er at du gjennomfører obligatoriske fag, og har et snitt på 30 studiepoeng pr år.

NANO-fagene er det eneste som skiller oss fra andre studieretninger. NANO-100 som vi har dette semesteret dreier seg om å sette seg inn i hvordan det arbeides med nanoteknologi, altså studere “overflaten” av ulike patenter. I tillegg til forelesningene er vi plassert ut i en bedrift eller et prosjekt. Her får vi observere hvordan det arbeides på kloss hold. Noen av oss får kanskje en finger med i forsøkene. Det virker utrolig interessant og motiverende! Det er herlig å koble av knusktørr matematikk med noe som er litt mer virkelighetsnært.

Dette innnlegget ble postet den Tuesday, February 26th, 2008 klokka 21:17 ´ og er kategorisert under Studier og eksamen, Teknologi, Ymse. Du kan følge med på responser til dette innlegget på RSS 2.0 strømmen. Både kommentarer og pinging er tillattt.