Kvalitetsreformen. Elsket og hatet.
Monday, March 27th, 2006Smak, men spytt!
Kvalitetsreform. Smak på ordet. Tygg litt på det - men spytt det for all del ut igjen om ikke så altfor lenge. Kvalitetsreform er nemlig et ord du ikke kan risikere å gå lei.
Kvalitetsreformen ble satt i gang for en 3-4 år siden i høyere utdanning. Målet var (gjengitt fritt etter hukommelsen):
- Mer oppfølging og flere tilbakemeldinger gjennom semesteret
- Mer obligatorisk undervisning
- Alternative vurderingsformer som prosjektarbeid og skriftlige innleveringsoppgaver
- Større krav til å fullføre utdanning på normert tid
Et skjellsord
Jeg begynte å studere etter at nevnte reform var innført. Til tross for at jeg aldri har opplevd noe annet enn et kvalitetsreformert universitet, er kvalitetsreform et ord som stadig vekk dukker opp. Blant de fleste eldre studenter som også var studenter da kvaliteten ennå ikke hadde gjort sitt inntog i undervisningen, er kvalitetsreform nemlig blitt et kjent og kjært skjellsord.
Svarer ikke kjøttkakene i kantinen til forventningene? Har du fått forelesning kl.08.00 mandag morgen? Er de digge lesesalsplassene ved vinduet kapret når du kommer? Gamle travere på universitetet har funnet den ideelle syndebukk. De elsker å hate kvalitetsreformen.
Vanskelig å studere på Hawaii
For dem som ønsker å tilbringe mesteparten av semesteret under en palme et sted, og som takler eksamen etter kun et par ukers intensiv lesing, var nok livet bedre før kvaliteten kom til. For den usosiale, hyperstrukturerte lesehest som ikke har behov
for faglig input fra
andre studenter via seminarer, som synes oppgulp på skriftlig eksamen er nok for å bedømme karakter i et emne, og som skyr prosjektarbeid som pesten, så vil nok også kvaliteten være et onde.
Skoleeksamen - en kunstig konstruksjon
I en innføringsperiode er det klart at en reform kan gjøre vondt verre i visse situasjoner. Jeg ser også at det kan være viktig for studentene å ha en viss frihet. For den jevne student tror jeg imidlertid kvalitetsreformen er en god ting.
Hvorfor?
- Mer undervisning i mindre grupper, gir bedre vilkår for det sosiale miljøet. Sosialt miljø er etter min mening en uvurderlig faktor for at det faglig skal fungere
- Den tvinger deg til å jobbe jevnere med faget, slik at noe pensum faktisk har en reell sjanse for å feste seg i langtidshukommelsen
- Prosjekter med fri flyt av hjelpemidler gir mer realistiske oppgaver, i stedet for de mer kunstige skoleeksamenene.
- Når man gjennom prosjekter får oppgaver som en faktisk kan møte i arbeidslivet, tror jeg også man raskere vil oppdage om fagvalget er det riktige for seg.
Inspirasjon
Denne posten er inspirert av masterstudenten i1277 [infovit] sitt artige sammendrag av sin akademiske karriere til nå, i forbindelse med medias klaging på oss “late” studenter for en drøy måned siden…


Planen nå var å skrive en djevelsk bra post om …noe som heller får spares til en annen gang. Det vil si, planen var strengt tatt å skrive dette noe for noen timer siden. Av en eller annen grunn valgte jeg å sitte med
For hun kan sine saker. Bygningen på bildet, 
