Studentblogg

Smak, men spytt!
Kvalitetsreform. Smak på ordet. Tygg litt på det - men spytt det for all del ut igjen om ikke så altfor lenge. Kvalitetsreform er nemlig et ord du ikke kan risikere å gå lei.

Kvalitetsreformen ble satt i gang for en 3-4 år siden i høyere utdanning. Målet var (gjengitt fritt etter hukommelsen):

• Mer oppfølging og flere tilbakemeldinger gjennom semesteret
• Mer obligatorisk undervisning
• Alternative vurderingsformer som prosjektarbeid og skriftlige innleveringsoppgaver
• Større krav til å fullføre utdanning på normert tid

Et skjellsord
Jeg begynte å studere etter at nevnte reform var innført. Til tross for at jeg aldri har opplevd noe annet enn et kvalitetsreformert universitet, er kvalitetsreform et ord som stadig vekk dukker opp. Blant de fleste eldre studenter som også var studenter da ”kvaliteten” ennå ikke hadde gjort sitt inntog i undervisningen, er kvalitetsreform nemlig blitt et kjent og kjært skjellsord.

Svarer ikke kjøttkakene i kantinen til forventningene? Har du fått forelesning kl.08.00 mandag morgen? Er de digge lesesalsplassene ved vinduet kapret når du kommer? Gamle travere på universitetet har funnet den ideelle syndebukk. De elsker å hate kvalitetsreformen.

Vanskelig å studere på Hawaii
For dem som ønsker å tilbringe mesteparten av semesteret under en palme et sted, og som takler eksamen etter kun et par ukers intensiv lesing, var nok livet bedre før ”kvaliteten” kom til. For den usosiale, hyperstrukturerte lesehest som ikke har behov for faglig input fra
andre studenter via seminarer, som synes oppgulp på skriftlig eksamen er nok for å bedømme karakter i et emne, og som skyr prosjektarbeid som pesten, så vil nok også ”kvaliteten” være et onde.

Skoleeksamen - en kunstig konstruksjon
I en innføringsperiode er det klart at en reform kan gjøre vondt verre i visse situasjoner. Jeg ser også at det kan være viktig for studentene å ha en viss frihet. For den jevne student tror jeg imidlertid kvalitetsreformen er en god ting.
Hvorfor?

• Mer undervisning i mindre grupper, gir bedre vilkår for det sosiale miljøet. Sosialt miljø er etter min mening en uvurderlig faktor for at det faglig skal fungere
• Den tvinger deg til å jobbe jevnere med faget, slik at noe pensum faktisk har en reell sjanse for å feste seg i langtidshukommelsen
• Prosjekter med fri flyt av hjelpemidler gir mer realistiske oppgaver, i stedet for de mer kunstige skoleeksamenene.
• Når man gjennom prosjekter får oppgaver som en faktisk kan møte i arbeidslivet, tror jeg også man raskere vil oppdage om fagvalget er det riktige for seg.

Inspirasjon
Denne posten er inspirert av masterstudenten i1277 [infovit] sitt artige sammendrag av sin akademiske karriere til nå, i forbindelse med medias klaging på oss “late” studenter for en drøy måned siden…

Wow. Nå blogger jeg rett og slett samtidig som jeg blir filmet! Bergen Student-TV want a piece of me, og for dere kjære lesere stiller jeg følgelig opp Jeg skriver om at jeg blir filmet. Tøft. Nesten litt meta. Filmet. Kamera rett oppi tastaturet. Kamera på skjermen. Artig. Hjelpes. Får prestasjonsangst her. Studentorganisasjoner er bra. Fryd og gammen.

…var det jeg skrev mens jeg “liksom-blogget” til ære for kameradame Thea under intervju med Student-TV tidligere i dag. Intervjuet sa jeg ja til delvis for å overvinne egen frykt for muntlige uttalelser med et kamera trykt oppi trynet. Men mest av alt valgte jeg å innta TV-mediet for dere lesere(!). Å stille opp på forespørselen ga meg nemlig en ypperlig sjanse til å fortelle litt om nettopp Student-TV her i bloggen. Og en slik sjanse bør man ikke la gå fra seg.

Student-TV består av:

• Student-TV-redaktør Kjartan og webmaster Eirik [Nye medier begge to] som like gjerne dro til London ene og alene for Student-TVs skyld (jallfall kan vi late som det
• Kameradame Thea [??] og kulturreporter Linn [Samf.øk.], seff!
• En haug med andre artige folk fra diverse fakulteter og institutter.
• Generelt engasjement, mye moro og en ekstrem læringskurve når det kommer til å behandle kamera, mikrofoner, redigeringsverktøy og ikke minst nervøse intervjuobjekter.

Bor du i nærheten kan du nyte Student-TV sammen med frokosten(?) hver søndag kl.11.30 på TVNorges lokalsendinger. Om du ikke har kommet deg til vestlandet allerede, blir alle sendinger, både i sin helhet, og stykkevis og delt, lagt ut her. Der vil du finne sendinger fra over 2 år tilbake og frem til dags dato.

Planen nå var å skrive en djevelsk bra post om …noe som heller får spares til en annen gang. Det vil si, planen var strengt tatt å skrive dette noe for noen timer siden. Av en eller annen grunn valgte jeg å sitte med Vær-Sigrid a.k.a. Prog-Sigrid på datalabene på Høyteknologisenteret og programmere non stop langt ut i de små timer i stedet.

Ingen leveringsfrister i nær omkrets, ingen som holdt noen kniv faretruende nær våre struper. Kan det rett og slett være at vi synes programmering er …gøy??!

Tirsdag den 14. ble jeg ett år eldre. Været var strålende vakkert, noe som gjorde at jeg glatt konkluderte med at jeg må ha vært snill som et lam i år. Om det faktisk er en slik sammenheng mellom bursdagsvær og karma, må imidlertid alle Bergens innbyggere med fødselsdato de siste par månedene være små Mor Teresa- og Gandhi-kopier. Været har nemlig vært upåklagelig, og paraply er blitt et fremmedord for bergenserne.

Der de fleste mennesker tyr til tørrprat om været først når samtalen går i stå, snakker ”progvenninne” Sigrid (vi programmerer sammen i emnet INF100) glødende engasjert om vær og vind i enhver ledig stund. Hun utnevnes herved til Studbloggs værekspert - eller Vær-Sigrid om du vil
For hun kan sine saker. Bygningen på bildet, Geofysisk institutt på Mat.nat.-fakultetet, er nemlig hennes daglige tilholdssted. I går i solsteken hadde vi en aldri så liten ekspedisjon på dette åstedet for vær- og klimaforskning, og Vær-Sigrid pekte i alle himmelretninger for å forklare meg både det ene og det andre. Hva jeg lærte?

• Det er alltid lunt og generelt digg å sitte på de grønne benkene i parken
• På toppen av bygningen måles Bergensværet av Florida værstasjon
• Faste, store lesesalsplasser i intim leseal inkludert kjøleskap, mikro og vannkoker er ingen umulighet - selv for bachelorstudenter *misunnelig der, ja!*
• Når eksamen nærmer seg er frisbee på gresset en perfekt avkobling

Og når det gjelder det deilige været vi nyter i Bergen for tiden hadde Vær-Sigrid følgende ekspertuttalelse:

Det har ikke vært en slik tørkeperiode i Bergen på 25 år!

Denne tørken er dessverre unntaket - ikke regelen. Og det utsagnet kan jeg basere utelukkende på egen erfaring - man trenger ikke Vær-Sigrid til slikt! For de fleste studenter har faktisk fast plass til paraply i sekken. Så om man vurderer byen mellom de syv fjell som studiested, bør man forberede seg mentalt på noe i denne duren:

Forventer man seg møkkavær, vil man i ekte bergenserånd kunne møte solen med desto mer jubel og glede når den først viser seg!

UiB har gått til anskaffelse av sin helt egen bloggende student. En student på andre året, med informasjonsvitenskap i fokus faglig sett, men som på fritiden lar blikket vandre fritt. Og studenten, det er meg. Hvorfor en bloggende student? For å gi potensielle søkere et lite innblikk i studentenes hverdag her i Bergen. Håpet er at denne bloggen skal fungere som en fargeklatt a la Blomster-Finn på disse ellers ganske teksttunge nettsidene…

Før var aktiviteten stor her - på min personlige blogg, dietrovetro.com. For tiden vil aktiviteten være større på disse sidene, da UiB ønsker en studentstemme under sin logo. Kjøpt og betalt blogger, mao. Nuvel. Jeg vil uansett love å gjøre mitt ytterste for å gi eventuelle søkere et korrekt bilde av både Universitetet, studentene og Bergen by - til tross for min kommersielle virksomhet.

Å gå til anskaffelse av en aldri så liten deltidsjobb bør for øvrig enhver student vurdere dersom ønsket om å dekke i alle fall nederste nivå på Maslows behovspyramide er tilstede. Med mindre man er veldig heldig, ligger nemlig prisen på nærmere 3200,- i måneden + strøm for en kurant plass i et privat bofellesskap i sentrum. På hybel.no er det bare å søke for å motbevise min teori! Man kan følgelig satse på studentsamskipnadens hybler som er sånn cirka 1000-lappen billigere. - Klikker du på Fosswinckelsgt.50B, ser du min panikkryddede studenthybel fra i fjor.

I fjor sommer forlot jeg imidlertid Fosswinckelsgate til fordel for et jentekollektiv i Strandgaten. Her betaler jeg 3000 for et 4,8m2 rom, populært kalt ”kottet” eller ”pappesken”. Jeg trives forståelig nok bedre med samboerne i stua, nærmere bestemt i Klippan - den fjongeste sofaen fra IKEA.

Og slik går dagene for (fra venstre) Ina [film og fjernsyn], Jenni [NHH], Marit [medievit.] og meg [infovit.]:

For tiden…

• MINUS Ina, som er på et halvt års utveksling til New Zealand. (Sjekk ut bloggen hennes, Tankespinn om du vil!)
• PLUSS Trine som skal bli frisør på et halvt år(!)

Som oftest…

• MINUS Cosmopolitansdrinker og fancy topper
• PLUSS tekopper og joggebukser

Så med både bosted, litt ekstra pæng attåt og de beste venner, kan man si at jeg allerede har begynt å klatre litt i behovspyramiden – til tross for at trygghet (les: 2.behovsnivå) er blitt truet både av stinkende rotter, skumle tyver nattestid og generelle ulykker i hjemmet. Man lærer så lenge man lever i kollektiv. Dagens moralpreken med hensyn på for-seg-selv-flytting blir vel noe a la:

• lukter du dødt dyr - få dødt dyr fjernet sporenstreks
• lås døren på kveldstid
• vær varsom med boksemat

Det var alt for i dag.

Spørsmål, ønske om tema jeg skal ta opp, eller generelle kommentarer? Klikk kommentarfeltet under og fyr løs.