Studentblogg

Nå nærmer seg det store valget! Ikke peiling på hva og hvor du vil? Slapp av, det er helt normalt… Av de jeg kjenner var det særdeles få som visste hva de ville bli etter videregående. Og tro ikke at alle på universitetet vet eksakt hva de vil bli med sin utdanning. Selv om mange utdanninger på UiB retter seg mot et spesifikt yrke, er det også bachelor- og masterprogram med en ”flytende grense” som gir mange valgmuligheter.

Siden jeg representerer teknologi og realfag har jeg gode nyheter til dere som tenker i samme baner. Om du liker naturvitenskap, men vet ikke akkurat hvilket felt du vil jobbe med, kan du slutte å stresse… Om du vurderer en bachelorgrad i kjemi, fysikk, petroleumsteknologi, havbruksbiologi, molekylærbiologi, matematikk osv osv, er det tilnærmet likegyldig hvilken retning du starter med. Start med det programmet du føler mest for, men ikke vær redd for at du aldri kommer deg ut når du først har gjort valget. De første semestrene er omtrent like, et fag til og fra er forskjellene mellom programmene. Ombestemmer du deg etter ett semester kan du lett hoppe til et annet bachelorprogram ved å ta opp fagene som er obligatorisk for det spesifikke studiet.

Det er bare ett problem! Noen program er lukket, altså de med inntakskrav. Det går ikke an å hoppe over i disse studiene, med mindre man søker ordinært, kommer inn og begynner på studiet fra starten av. Prosessteknologi, petroleumsteknologi og nanoteknologi er lukkede studier. Vurderer du ett av disse fagene bør du begynne med dem, og heller hoppe derfra til andre studier om det skulle falle deg inn. Vil du gå andre veien taper du gjerne ett år.

Lykke til med valget i morgen, husk å ta med noen studer fra UiB i listen din!

Jeg er en poet uten penn, en smed uten hammer, en fisker uten båt - jeg er en blogger uten datamaskin! For en liten uke siden tok min tre år gamle HP kveld og nektet blankt å våkne igjen. I etterkant av denne traumatiske episoden har jeg filosofert over min avhengighet av data. Nyhetsoppdateringer, underholdning og kommunikasjon (med alle tre kategoriene menes egentlig Facebook) forsvant som dugg for solen, mens tid tilbragt med pensum i hånd og antall søvntimer steg drastisk. Dette kunne hatt en positiv effekt på min studiehverdag, men dessverre er det ikke så enkelt. PC’en har blitt et uvurderlig redskap i enhver students tilværelse: Forelesningsplaner, forberedende tekster til forelesninger, kommunikasjon med seminargrupper - alt foregår på Studentportalen, og man er nødt til å ha så å si daglig tilgang på denne for å være fullstendig oppdatert. I tillegg skal jeg dette semesteret skrive to bacheloroppgaver, så dersom datamaskinen min hadde ventet en måned med å dø, hadde jeg vært det vi på godt norsk kan kalle “in deep do-do”. Dataverkstedene her i byen har, som jeg nylig har funnet ut, en gjennomsnittlig behandlingstid på fire uker og en forventet kostnad på nivå med det amerikanske militærbudsjettet, så mitt tips til nåværende og nye studenter er derfor: Skaff deg en solid datamaskin, ta jevnlig backup av alle filer og ha en plan klar om uhellet skulle være ute.

En annen ting jeg har tenkt på i mine stille stunder foran en utbrent datamaskin, er at min fremtid som lærer nærmer seg med stormskritt. Jeg har to ganger i tidligere semester vært på et ukeslangt besøk på videregående skoler i Bergens omegn som observatør, hvilket ga meg et lite innblikk i en lærers hverdag, men neste semester er det praksis på en skole som venter meg. Syv uker der jeg faktisk skal stå foran en klasse full av ignorante ungdommer og forsøke å fylle hodet deres med nødvendig og unødvendig kunnskap. Timer skal planlegges, stiler skal rettes og elever skal opplæres. Av meg. Gjennom denne praksisen skal jeg videreføre den teoretiske kunnskapen jeg har tilegnet med gjennom tre år ved lærerutdanningen og forsøke i den virkelige verden hva som fungerer, hva som ventes av meg og hva jeg kan vente av elevene. Jeg har hørt fra andre som har vært ute i praksis at det å stå alene foran en forventningsfull klasse for første gang er den mest skremmende og stressende affæren de har vært med på. Men man kommer seg gjennom den første timen, begynner å finne roen i rollen sin som sjef i klasserommet og skaper en atmosfære for læring i klassen, noe som skal være den flotteste og mest givende oppgaven de har utført. Personlig ser jeg frem til å komme meg ut i praksis, målet mitt er å være en morsom, men bestemt lærer som klarer å gjøre selv lyrikk interessant.

Et lite tips til alle lærerspirer der ute: I tillegg til undervisningen jeg får ved Universitetet i Bergen, går jeg også på kveldskurs annenhver onsdag på Rick’s. Da gir Stand Up Bergen opplæring i formidlingskunnskap, hvordan gjøre det du snakker om underholdende og ikke minst hvordan man skal takle urokråker i publikum. Alt dette er viktige egenskaper å ha som lærer, og for kun 100 kroner per kveld er dette kurset definitivt verdt pengene!

PS: Jeg kan også nevne at i tillegg til min ødelagte datamaskin, har også mobiltelefonen min dødd som resultat av kortvarig kontakt med vann, DVD-spilleren min nekter å vise mer enn halve filmen, digitalkameraet mitt står fast i max zoom og alarmklokken min bruker 25 timer på å bli ferdig med en dag. Jeg syns Thomas burde slutte på nanoteknologi og heller få den teknologien vi har i dag til å fungere skikkelig!

Hvorfor studere nanoteknologi? Det er vel det mest moderne man kan studere (?), det er faktisk så nytt at Word mener nanoteknologi er en skrivefeil, noe som kanskje forteller mer om hvilken versjon jeg bruker… Uansett, det er ikke tvil om at fremtidens teknologi vil foregå på nanonivå! Selv ble jeg fristet av (i følge mange nerdete) artikler om hvordan nanoteknologi kan føre til revolusjonerende oppfinnelser. Medisin, fornybar energi, kosmetikk, kreftforskning, matrealforbedring, biologi, datadeler osv; alt kommer til å dreie seg om nanoteknologi!

Når jeg valgte dette studiet, tenkte jeg at mulighetene for å få jobb med en slik ”ny” utdanning, kunne bli vanskelig. Det blir kanskje det, men vi har vel på mange måter blitt overbevist på at det er et veldig voksende marked for nanoteknologi og mulighetene for jobb er der!

Studiet er bygget opp på noen obligatoriske fag, mens noen tomme ”bokser” må fylles med valgfag, altså det som skulle falle deg inn (så lenge de ikke kolliderer med andre fag). Basisen er 3 fag à 10 poeng. Flere i klassen har nå 4 fag og synes det går helt greit. Første semester var de 3 obligatoriske fagene MAT-111, KJEM-110 og Ex.phil. Lenge før forelesningene og skolen var begynt, mottok alle nye elever (ved Mat.Nat) et brev med stor overskrift; ADVARSEL (evnt. ÅTVARING). Det gjaldt manglende forkunnskaper i matematikk blant tidligere kull som gjorde at universitetet såg seg nødt til å advare mot å ta MAT-111 med for dårlig basis i matematikk. Jeg ble oppriktig skremt da jeg leste ”kravene” universitetet stilte. Skulle man ta 111 måtte man enten ha stålkontroll på 2MX eller ha forståelse for pensum i 3MX. Med en vaklende 4-er i begge disse fagene og et år uten særlig (matematisk?) hjerneaktivitet i militæret, tenkte jeg at dette kom til å bli et helvete. Matte er jo forferdelig lite innbydende i seg selv, nå skulle det bli umulig i tillegg! Så lenge vurderte jeg å ta det ”milde” mattefaget MAT-101, men da måtte jeg ta opp 111 seinere. Da var det like godt å hoppe i det med en gang.

Kjemifaget tok desidert mest tid (lab, rapporter og midtsemestereksamen) og matematikken ble (utrolig nok) nedprioritert. Men etter mye regning av gamle eksamener var nervene roet litt, for det er ingen tvil om at forelesningene er langt mer teoretiske enn eksamen, da eksamen stort sett er metoderettet. Eksamen gikk langt bedre enn fryktet for min del! Og det er nok trolig at UiB har gått litt langt i sin skremselspropaganda…

Dette semesteret er planen egentlig MAT-112, MOL-100 og NANO-100. Sammen med en gjeng i klassen tar vi lineær algebra i stedet for MOL-100 (som vi tar neste vår). På den måten kan du sy programmet slik du vil, du er altså ikke bundet til klassen din. Eneste kravet er at du gjennomfører obligatoriske fag, og har et snitt på 30 studiepoeng pr år.

NANO-fagene er det eneste som skiller oss fra andre studieretninger. NANO-100 som vi har dette semesteret dreier seg om å sette seg inn i hvordan det arbeides med nanoteknologi, altså studere “overflaten” av ulike patenter. I tillegg til forelesningene er vi plassert ut i en bedrift eller et prosjekt. Her får vi observere hvordan det arbeides på kloss hold. Noen av oss får kanskje en finger med i forsøkene. Det virker utrolig interessant og motiverende! Det er herlig å koble av knusktørr matematikk med noe som er litt mer virkelighetsnært.

Når man først har valgt å studere noe innen naturfag og teknologi er det kanskje NTNU som slår deg først. Det er tross alt forkortelse for norges teknisk naturvitenskapelige universitet. NTNU har nok et forsprang på UiB når det gjelder popularitet. Noe som gjør at inntakskravene er stivere i bartebyen. Men NTNU er ikke nødvendig en bedre skole!

Høres ukentlige obligatoriske innleveringer, laaange dager, dyrere studiepoeng og høyere strykprosent fristende ut? Hvis ja, er det bare å pakke bilen, pensjonere barberhøvelen og kjøre til Trondheim. Hvis du derimot ønsker å studere på et universitet med fullstendig frihet og ansvar for egen læring kommer du til oss i Bergen. Her er det kanskje en obligatorisk innlevering eller en midtsemestereksamen (i noen fag) å ta hensyn til utenom de avsluttende eksamener. Forelesninger og oppgaveløsning er det vi fyller ukeplanen med. Dermed har man relativt god tid til andre sysler enn studier. Nå snakker jeg kanskje mye for meg selv, det finnes jo også de som ikke legger bøkene på hylla like lett. Om du har forferdelige arbeidsvaner og overhodet ikke antydninger til selvdisiplin, er det kanskje en fordel å bli dratt i gang av tvang på NTNU. Nå skal ikke jeg sitte her og moralisere om studieteknikk. Som hos mange andre, ender planer om jevnt og godt arbeid hele semesteret i store skippertak når eksamen truer med sitt nærvær. Det funker jo på et vis…

For å få maks lån hos lånekassen må det studeres tilsvarende 30 studiepoeng pr semester. Dette er gjennomsnittlig, så om du tar 40 poeng de 3 første semesterene kan du faktisk reise vekk et halvt år mens du lever på skolepengene! Ikke at jeg har noen erfaring med dette, ei heller om det bør anbefales. Uansett! Normalen ved UiB (mat.nat?) er 3 fag à 10 poeng. Det vil jeg påstå er en helt overkommelig mengde arbeid. Om du vet hvor du har deg selv og bøkene er det nok bare å kjøre på med 40 sp. På NTNU er derimot normalen 4 fag à 7,5 poeng. Likevel skal det visstnok ikke være særlig mindre pensum i fagene på NTNU. Dette gjør at du kanskje må beregne mer arbeid når du tar 30 sp i Trondheim enn du ville gjort i regnbyen. Kombinerer du dette med ukentlige obligatoriske innleveringer virker det klart at studier på NTNU er mer tidkrevende. Man skulle kanskje tro at dette gjør elevene der flinkere? Tja…strykprosenten er lavere på UiB.

I forrige uke hadde ulike bedrifter utdanningsmesse i realfagsbygget. Der snakket vi blant annet med StatoilHydro om valget av utdanningsinstitusjon kunne gjøre deg mer (eller mindre?) attraktiv i arbeidsmarkedet. Svaret var at karakterene og ikke minst intervjuet var viktigst. Dessuten ble det sagt at det å være student ved UiB på ingen måte er negativt. Her får man selvstendige elever. Det er vel kanskje ikke rart StatiolHydro sa dette når de faktisk stod i gangene på UiB??

Da The Times lanserte resultatene av sin årlige unviersitetsranking før jul kom UiB på 225 plass. NTNU som i tidligere kåringer låg forann UiB har visstnok rast 60 plasser fra sist kåring og er nå (i følge The Times) verdens 301. beste universitet. Les mer her: http://www.tu.no/karriere/article126091.ece

Alt i alt kan jeg si er at både NTNU og UiB har sterke sider, hvis det derimot er studiestedet du stusser på, er valget så innlysende enkelt!
Noen som har sinte, glade eller spørrende kommentarer til innlegget eller fortsatt lurer på hvor de skal studere? Kom ut med det!

Det å velge hvilken utdanning du skal ta er en gedigen avgjørelse. Du skal faktisk selv bestemme og avgjøre hva du har lyst å gjøre her i livet. I studiekatalogene velter tilbudene mot deg. Det er så mye å velge i! Det er så mye å ta stilling til når det gjelder både studie og studiested. Jeg misunner de som virkelig vet hva de vil…

Jeg var en av dere som nå sitter og ser i studiekatalogen med et stort, tomt blikk. Hadde rett og slett ikke peiling! For å helgradere meg og plukke en del tilleggspoeng valgte jeg kjemi, matte og fysikk i 2. og 3 klasse. Fant vel også egentlig ut at jeg hadde en viss interesse for realfag, selv om matte var råttent. Så var det tid for å fylle inn 10 ønsker på nettet. Det var mye tull på den lista! Det meste var realfagsstudier på UIB, NTNU eller UIS. Forferdelig mye verre var det den dagen da listen måtte prioriteres og jeg virkelig måtte gjøre et valg!

For meg var Bergen et klart førstevalg når det gjaldt selve studiestedet. Hvorfor Bergen er best kommer jeg tilbake til, men for min del var stikkordene: kjæreste, venner, slekt, selve byen (på en sjelden soldag - verdens paradis!), at fakultetene ligger i selve bykjernen og ikke minst BRANN. Helt fra jeg var 6 år gledet jeg meg til å flytte til Bergen for å se hver eneste kamp. Opplevelsene på stadion har nok bydd på lang flere nedturer enn oppturer, men lite visste jeg om hva jeg ville oppleve november 2007!

På grunn av det sterke ønsket om å studere i Bergen, utelukket jeg studiene andre steder. Jeg skal nok være såpass ærlig og si at valget hadde falt på NTNU om det bare var skolen som hadde hatt all betydning. NTNU er et godt valg om man vil studere tekniske fag, men hvorfor UIB likevel kan være bedre, kommer i en senere blogg!

Bachelor i petroleumsteknologi ble valget! Men så ble jeg plutselig innkalt til militæret. Det ble et år som hundefører i luftforsvaret med sure befal, mye dritt og mange herlige hunder. Et år jeg ikke ville vært foruten! Et år var gått og plassen på p.tek var reservert, men plutselig såg jeg at et nytt studie stod i menyen hos UIB; nanoteknologi. I p.tek lærer man hvordan de siste dråper olje i Nordsjøen skal suges opp. Sikkert spennende, men da er man ikke akkurat med på å ta et steg i ny retning, noe som bør være aktuelt i den snart tomme oljestaten vår.

Etter litt tenking endret jeg til nanotek. Farene med å velge et helt ferskt studie er jo alltid til stede, men dette virket så spennende. Foreløpig er det bare på NTNU og UIB man kan ta denne utdanningen. Riktignok master og et tilnærmet umulig inntakskrav på NTNU. Master kommer her i Bergen og! I neste blogg blir det mer om studiet og studiehverdagen. Heng med!