Studentblogg

Jeg er en poet uten penn, en smed uten hammer, en fisker uten båt - jeg er en blogger uten datamaskin! For en liten uke siden tok min tre år gamle HP kveld og nektet blankt å våkne igjen. I etterkant av denne traumatiske episoden har jeg filosofert over min avhengighet av data. Nyhetsoppdateringer, underholdning og kommunikasjon (med alle tre kategoriene menes egentlig Facebook) forsvant som dugg for solen, mens tid tilbragt med pensum i hånd og antall søvntimer steg drastisk. Dette kunne hatt en positiv effekt på min studiehverdag, men dessverre er det ikke så enkelt. PC’en har blitt et uvurderlig redskap i enhver students tilværelse: Forelesningsplaner, forberedende tekster til forelesninger, kommunikasjon med seminargrupper - alt foregår på Studentportalen, og man er nødt til å ha så å si daglig tilgang på denne for å være fullstendig oppdatert. I tillegg skal jeg dette semesteret skrive to bacheloroppgaver, så dersom datamaskinen min hadde ventet en måned med å dø, hadde jeg vært det vi på godt norsk kan kalle “in deep do-do”. Dataverkstedene her i byen har, som jeg nylig har funnet ut, en gjennomsnittlig behandlingstid på fire uker og en forventet kostnad på nivå med det amerikanske militærbudsjettet, så mitt tips til nåværende og nye studenter er derfor: Skaff deg en solid datamaskin, ta jevnlig backup av alle filer og ha en plan klar om uhellet skulle være ute.

En annen ting jeg har tenkt på i mine stille stunder foran en utbrent datamaskin, er at min fremtid som lærer nærmer seg med stormskritt. Jeg har to ganger i tidligere semester vært på et ukeslangt besøk på videregående skoler i Bergens omegn som observatør, hvilket ga meg et lite innblikk i en lærers hverdag, men neste semester er det praksis på en skole som venter meg. Syv uker der jeg faktisk skal stå foran en klasse full av ignorante ungdommer og forsøke å fylle hodet deres med nødvendig og unødvendig kunnskap. Timer skal planlegges, stiler skal rettes og elever skal opplæres. Av meg. Gjennom denne praksisen skal jeg videreføre den teoretiske kunnskapen jeg har tilegnet med gjennom tre år ved lærerutdanningen og forsøke i den virkelige verden hva som fungerer, hva som ventes av meg og hva jeg kan vente av elevene. Jeg har hørt fra andre som har vært ute i praksis at det å stå alene foran en forventningsfull klasse for første gang er den mest skremmende og stressende affæren de har vært med på. Men man kommer seg gjennom den første timen, begynner å finne roen i rollen sin som sjef i klasserommet og skaper en atmosfære for læring i klassen, noe som skal være den flotteste og mest givende oppgaven de har utført. Personlig ser jeg frem til å komme meg ut i praksis, målet mitt er å være en morsom, men bestemt lærer som klarer å gjøre selv lyrikk interessant.

Et lite tips til alle lærerspirer der ute: I tillegg til undervisningen jeg får ved Universitetet i Bergen, går jeg også på kveldskurs annenhver onsdag på Rick’s. Da gir Stand Up Bergen opplæring i formidlingskunnskap, hvordan gjøre det du snakker om underholdende og ikke minst hvordan man skal takle urokråker i publikum. Alt dette er viktige egenskaper å ha som lærer, og for kun 100 kroner per kveld er dette kurset definitivt verdt pengene!

PS: Jeg kan også nevne at i tillegg til min ødelagte datamaskin, har også mobiltelefonen min dødd som resultat av kortvarig kontakt med vann, DVD-spilleren min nekter å vise mer enn halve filmen, digitalkameraet mitt står fast i max zoom og alarmklokken min bruker 25 timer på å bli ferdig med en dag. Jeg syns Thomas burde slutte på nanoteknologi og heller få den teknologien vi har i dag til å fungere skikkelig!

Dette innnlegget ble postet den Thursday, March 13th, 2008 klokka 13:43 ´ og er kategorisert under Lektor, Teknologi, Underholdning. Du kan følge med på responser til dette innlegget på RSS 2.0 strømmen. Både kommentarer og pinging er tillattt.