Studentblogg

Jeg er en poet uten penn, en smed uten hammer, en fisker uten båt - jeg er en blogger uten datamaskin! For en liten uke siden tok min tre år gamle HP kveld og nektet blankt å våkne igjen. I etterkant av denne traumatiske episoden har jeg filosofert over min avhengighet av data. Nyhetsoppdateringer, underholdning og kommunikasjon (med alle tre kategoriene menes egentlig Facebook) forsvant som dugg for solen, mens tid tilbragt med pensum i hånd og antall søvntimer steg drastisk. Dette kunne hatt en positiv effekt på min studiehverdag, men dessverre er det ikke så enkelt. PC’en har blitt et uvurderlig redskap i enhver students tilværelse: Forelesningsplaner, forberedende tekster til forelesninger, kommunikasjon med seminargrupper - alt foregår på Studentportalen, og man er nødt til å ha så å si daglig tilgang på denne for å være fullstendig oppdatert. I tillegg skal jeg dette semesteret skrive to bacheloroppgaver, så dersom datamaskinen min hadde ventet en måned med å dø, hadde jeg vært det vi på godt norsk kan kalle “in deep do-do”. Dataverkstedene her i byen har, som jeg nylig har funnet ut, en gjennomsnittlig behandlingstid på fire uker og en forventet kostnad på nivå med det amerikanske militærbudsjettet, så mitt tips til nåværende og nye studenter er derfor: Skaff deg en solid datamaskin, ta jevnlig backup av alle filer og ha en plan klar om uhellet skulle være ute.

En annen ting jeg har tenkt på i mine stille stunder foran en utbrent datamaskin, er at min fremtid som lærer nærmer seg med stormskritt. Jeg har to ganger i tidligere semester vært på et ukeslangt besøk på videregående skoler i Bergens omegn som observatør, hvilket ga meg et lite innblikk i en lærers hverdag, men neste semester er det praksis på en skole som venter meg. Syv uker der jeg faktisk skal stå foran en klasse full av ignorante ungdommer og forsøke å fylle hodet deres med nødvendig og unødvendig kunnskap. Timer skal planlegges, stiler skal rettes og elever skal opplæres. Av meg. Gjennom denne praksisen skal jeg videreføre den teoretiske kunnskapen jeg har tilegnet med gjennom tre år ved lærerutdanningen og forsøke i den virkelige verden hva som fungerer, hva som ventes av meg og hva jeg kan vente av elevene. Jeg har hørt fra andre som har vært ute i praksis at det å stå alene foran en forventningsfull klasse for første gang er den mest skremmende og stressende affæren de har vært med på. Men man kommer seg gjennom den første timen, begynner å finne roen i rollen sin som sjef i klasserommet og skaper en atmosfære for læring i klassen, noe som skal være den flotteste og mest givende oppgaven de har utført. Personlig ser jeg frem til å komme meg ut i praksis, målet mitt er å være en morsom, men bestemt lærer som klarer å gjøre selv lyrikk interessant.

Et lite tips til alle lærerspirer der ute: I tillegg til undervisningen jeg får ved Universitetet i Bergen, går jeg også på kveldskurs annenhver onsdag på Rick’s. Da gir Stand Up Bergen opplæring i formidlingskunnskap, hvordan gjøre det du snakker om underholdende og ikke minst hvordan man skal takle urokråker i publikum. Alt dette er viktige egenskaper å ha som lærer, og for kun 100 kroner per kveld er dette kurset definitivt verdt pengene!

PS: Jeg kan også nevne at i tillegg til min ødelagte datamaskin, har også mobiltelefonen min dødd som resultat av kortvarig kontakt med vann, DVD-spilleren min nekter å vise mer enn halve filmen, digitalkameraet mitt står fast i max zoom og alarmklokken min bruker 25 timer på å bli ferdig med en dag. Jeg syns Thomas burde slutte på nanoteknologi og heller få den teknologien vi har i dag til å fungere skikkelig!

Som nordiskstudent ved UiB har jeg fått en solid innføring i ”De fire store”. For de av dere som ikke har fulgt med i norsktimene – dette begrepet blir brukt om en kvartett flotte fyrer fra den litterære gullalderen – Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland og Jonas Lie. 

Som mannlig student i byen mellom de syv fjell har jeg nemlig funnet at det finnes fire andre store som er sentrale deler av studenttilværelsen og vel så interessant som Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie: musikk, øl, jenter og fotball.
Jeg tenkte derfor å gi en liten opplisting av hvor i Bergen man kan finne gode versjoner av det overnevnte.

Musikk: Her kommer det selvfølgelig an på smaken. Selv har jeg kun ett ubøyelig krav til musikk for at jeg skal kunne like det – grunnelementene må være med. Så dersom et band har vokalist, gitarist, bassist og trommespiller er sjansen god for at jeg er interessert. Techno, trance og annen støy holder jeg meg langt unna. Kvarteret, Hulen, Hinsides og Garage er eksempler på steder hvor man kan finne god livemusikk, og hver sommer er også utvalget utsøkt blant store konserter på Koengen: I år skal Foo Fighters (med QOTSA som oppvarming), Kiss, Judas Priest og Metallica alle gjeste denne flotte arena. Det er ikke uten grunn at Bergen har blitt kåret til Norges fremste kulturby!

Øl: Som Bergensbeboer på fjerde året må jeg kunne innrømme at jeg har blitt forelsket i byen – og noe av grunnen til det er Hansa Bryggeri. Pilsen er glimrende, bayeren er fabelaktig. Beklageligvis er det ennå ikke obligatorisk blant Bergens utesteder å ha Hansa som ølleverandør, så det finnes steder hvor man må ta til takke med Ringnes eller Carlsberg. Men siden jeg jobber på Det Akademiske Kvarter får jeg der en halvliter godt Hansaøl til kun 30 kroner – et tilbud jeg ofte benytter meg av og er meget fornøyd med. Det anbefales!

Jenter: Som nevnt i Thomas’ blogg har NTNU en kjærestegaranti - her i Bergen er det kamp om de beste damene - den sterkeste vinner, mens taperen må reise til f.eks. Molde. Men selv om gevinsten når du finner riktig jente er stor, er jo jakten som kjent halve moroa og utvalget av flotte jenter er fremragende i Bergen. Søte jenter finnes over hele byen, og jeg har funnet en jeg liker fantastisk godt.

Fotball: I motsetning til forrige punkt hvor det ofte tar et par forsøk før man finner den rette, skifter en ekte mann aldri fotballag i løpet av livet. Jeg har derfor ikke tenkt å overtale dere til å heie på neste års seriemester, Viking, men vil heller anbefale lokaler i Bergen hvor fotball kan beskues for de studenter som ikke tar seg råd til å handle inn sportskanaler til sin egen tv. Scotsman, Fotballpuben og Champions er alle ålreite steder med godt utvalg på kamper, ok ølpriser og storskjermer. Men vær varsom: Bergensere blir svært ovenpå dersom det røde laget deres skulle komme til å vinne en kamp. Eller et seriegull. Du er herved advart.

For øvrig: Husk også at du skal studere! Det er lett å glemme mellom alle morsomhetene! Etter en helg med musikk, øl, jente og fotball er det alltid greit å slappe av med en god bok.

Men hopp over Lie, les heller Garborg.

Trærne blomstrer, løvetenner borrer seg imponerende gjennom asfalten og fuglene vender tilbake fra en stadig mindre nødvendig sydenferie; det er vår! Nå er vi ikke der, enda! Latterlig synes du kanskje, men jeg har faktisk klart å få en form for vårfeeling. Og det er takket være sportsklubben Brann!

Brann spiller vanligvis sin første obligatoriske kamp i sammenheng med den norske serieåpningen i starten av april. Derfor knytter jeg gjerne norsk fotball på TV og det første besøket på Stadion med vårstemning. Det er alltid like gøy, spennende og har ofte et skuffende utfall! I år kom den første kvelden da fansen samles for å vise følelser allerede i februar. Alle vet jo at Everton var på besøk 13.feb etter at Brann på en imponerende måte sleit seg gjennom gruppespillet i UEFA-cupen før jul.

Stadion var stappfullt og stemningen var fantastisk. På Bataljonens initiativ runget Bergens ”nasjonalsang”, ”Nystemten”. Det er fantastisk å se en østlending synge for full hals med handa på brystet. Så begynner kampen og meningsytringene hagler. Det er alltid like håpløst når jeg ser en engasjert far som skal ta med seg sønnen på kamp for første gang. Hver gang følelsene løper løpsk hos en stakkar far, lærer en sønn med lytter øre nye bannegloser han stolt presenterer til en fortvilet mor på sengekanten.

Brann-Everton endte med tap og kasting av en biljardkuleåtter i tillegg til (ifølge BA) en kebab innpakket i aluminiumsfolie. Hvorvidt kebaben kunne gjort store skader er jeg usikker på, men biljardkula skal visst være mer enn nok (med riktig fart) til å kløyve hodet ditt… Da er det jo jævlig synd at en tulling på tribunen i verste tilfelle kan sende Brann ut av mesterligakvalifiseringen før den har begynt! Dette er vel kanskje bare store ord fra UEFA, men de mener at det kan bli ytterste konsekvens. Om det skulle skje, bør kulekasteren straks vurdere å forlate byen og landet for evig tid. Det lukter lynsjing!

For alle dere som er i Bergen og vurderer å komme hit: ta en tur på Brann stadion! Billetter er ikke lett å få tak i, men er man tidlig ute er sjansen god for en herlig opplevelse. Ingen studenter i Bergen kan unngå å høre om Brann, noen klager over alt styret. Jeg sier bare: If you can’t beat them, join them! Gi i så fall stemningen på Stadion et besøk, enten du liker fotball eller ei…

Vi sees på Stadion!

Eg skal fortsette promoteringen av Bergen i dette innlegget, ved å snakke om Bergen som ”musikk-by”. (Men før musikk-elskaren i meg slepp til, vil eg berre seie dette…: SK BRANN, BERGENS STOLTHET!)

Tidlegare, då eg var ung og uvitande, trudde eg at ein måtte reise til Oslo for å sjå dei store internasjonale artistane og bandene spele live. Dersom favorittbandet skal innom Norge på turné, er jo sjansane store for at det nettopp er i hovudstaden dei stopper for å spele. Sjølv har eg vore på opp til fleire konsertar i både Spektrum, Valhall, og på Valle Hovin, og dette er jo ideelle plassar å ha konsert for flest mulig folk. Ei stund var eg sint og frustrert over at eg ikkje budde i Oslo: Hadde eg budd der kunne eg jo vore på alle mulige konserter med alle favorittbandene mine!

No har derimot Bergen henta seg rimelig bra opp dei siste åra, og mange store internasjonale band og artistar tar turen innom denne fantastiske byen, og Koengen er blitt flittig brukt til konserter. For å nevne nokre: Elton John, Black Sabbath, The Rolling Stones, Deep Purple, Roger Waters, Pink, Travis, Bryan Adams, David Bowie, Amy Winehouse, you name it! Og som om ikkje denne lista skulle understreke poenget mitt godt nok, kan eg legge til, for dei som ikkje allerede har fått det med seg, at R.E.M kjem til Bergen i 2008 (Jubel!), i tillegg til Foo Fighters (Vill jubel!), og sist, men ikkje minst, krona på verket: METALLICA! (Ellevill jubel!)

Heldig som eg var, klarte eg å klore til meg billetter til Metallica-konserten i Juli rett før dei var utsolgt, og eg kan ikkje seie anna enn at eg gleder meg som ein unge! Eg har vore på konsert på Koengen før, og stemningen var heilt utrulig.

Dersom ikkje lista over artister som har vore i Bergen og kjem til Bergen dette året (som for øvrig garantert blir lengre snart) er motivasjon nok til å bu i Bergen, så veit ikkje eg. Sjølv er eg glad eg innsåg at eg ikkje måtte til Oslo for å få oppleve mine favorittband, før det var ”for seint”.