Studentblogg

Bak døren til høyre vil jeg ha mitt tilholdssted de neste ti dager. Én hel kvadratmeters bås til bøkene og meg. Skulende blikk vil jeg bli skjenket hver gang jeg…

• ..manøvrerer fra én side i boken til den neste [noe som strengt tatt skjer i en lite hyppig frekvens]
• ..lister meg ut for fôr og/eller oksygen [...eller simpelthen for å danne et nevrotisk klagekor med et tilfeldig annet eksamensoffer]
• ..snufser snørr [den trofaste forkjølelsen ispedd herlig pollenallergi er en uslåelig kombinasjon]

Skulende blikk ville jeg også ha blitt skjenket dersom jeg så mye som våget flashe kameraet innenfor døren. Dermed får lesesalen forbli en myte for dem som ikke har fått muligheten til å frivillig plasserer seg i bås innenfor de klaustrofobiske veggene.

Til tross for en ekstraordinært trykkende stemning i eksamensperioden, er faktisk lesesalen et “kjekt” sted å være. Eller kanskje nettopp grunnet nevnte stemning. Det er nemlig slikt som gjør at man (eller i alle fall jeg) leser effektivt.

En stund fnøs jeg av lesesalene. Jeg simpelthen nektet å plassere meg i bås, og forsøkte meg på et liv som cafénomade. Dyrt i lengden. Så lenge man har en flik av samvittighet, må jo latten få påfyll nå og da… Dessuten er bordene vel små, og bakgrunnsmusikken har en lei tendens til å brøyte seg frem i forgrunnen.

Enten du for tiden befinner deg i bås, du er en uhelbredelig cafénomade, eller om du holder deg på gutte/jenterommet med en inngrodd russedress over stolryggen, så ønsker jeg deg MASSE LYKKE TIL MED EKSAMEN!!

NB! Eksamensfrustrasjoner eller eventuelle gode tips ønskes velkommen i kommentarfeltet.

Midt i heftig kollokviediskusjon med Anita i SV-kantinen, blir vi avbrutt av livlig sang og jubel. Kake blir servert til utvalgte studenter nær kantinedisken (Anita og jeg hadde tydeligvis plassert oss lite strategisk kakemessig). Vår kjære kantinedame og vår alles hønemor, Martha, har nemlig bursdag i dag.

Hurra!!

Fridager i mai er oppskrytt. God himmelsprett!

Eksamener nærmer seg unektelig med stormskritt. Vi studenter gjør alt som står i vår makt for å holde motet oppe, og for å ta til oss det vi makter av kunnskap før klokka er slagen og pensjonistene setter opp haukeblikket på selveste eksamensdagen. Sambo Marit og jeg har funnet vår egen løsning på problemet “holde mot og øyne oppe på lesesalen”:

Det er noe eget med ferdigoppskåret frukt. Ikke noe arbeid. Bare pur freshness og god samvittighet i lange baner. Så promoen fortsetter altså for SiB-kantinene, til tross for at fredagsgrøten er lagt på hylla nå i sommervarmen. Kr.17,- for…

• deilige druer
• en elskelig eplebit
• perfekt porsjonert pære
• anananananas
• mmmm.. melon
• yummy jordbær
• appelsin [..og der stoppet min språklige kreativitet]

…er i alle fall vel verdt pengene, spør du sambo Marit og meg!

 

 

Noen studenter holder motet oppe på andre måter:

“SKOLE ER GØY/GAY!
Hvis vi er flinke kommer vi til å få digge jobber og TJENE MASSE PENGER!”
Knipset på PC-sal for noen dager siden.
Ja, jøss. Utdanning er både viktig og gøy. Om UiB er homo, kan jeg dessverre verken bekrefte eller avkrefte.  

Den [enda] mer geeky siden av meg skrev en liten post forleden dag om det å være på nett og slikt, og plasserte den på min personlige blogg, DietroVetro.com. Når jeg tenker litt nærmere over det, kan posten faktisk passe halveis inn i dette glade bloggselskapet også. Vil du ha litt mer bloggføde, kan du m.a.o. lese Online/Offline - en post der jeg gjør et forsøk på å være seriøs og reflektert for en gangs skyld.

For en drøy måned siden tok jeg meg den frihet og fotograferte uskyldige, tilfeldig valgte mennesker på sosial møteplass til bruk i posten Den blå steinen. Han som intetanende ble hovedperson i nevnte innlegg, for dere lesere best kjent som Blå jakke, ga seg plutselig til kjenne her på bloggen. “Det “sosiale dyret i blå jakke” på bildet ovenfor, det er meg! =)” var hans ord.

Dette kunne jeg følgelig ikke la gå upåaktet hen. Bloggeren i meg fikk store visjoner, griller i hodet og søvnløse netter, mens jeg kvernet sammen den perfekte bloggpost. Jeg kontaktet Blå jakke, og tvang ham til å svare på en rekke spørsmål for å lage et mystisk portrettintervju.

Blå jakke var under prosessen samarbeidsvillig, men samtidig en smule nølende. Han insisterte på å få en bedre versjon av bildet med seg selv på før posten ble publisert. For å være sikker… Dette bildet gjorde ham sikker - sikker på at det ikke var ham likevel. Feil sko, visstnok. Men ellers klin lik.

Skuff.

Et spennende intervju foreligger dog. Et intervju med en tilfeldig student som tilfeldigvis var innom Studblogg og tilfeldigvis eier en blå jakke lik den jakken som den tilfeldige personen jeg fotograferte ved den blå steinen tilfeldigvis hadde på seg den dagen.

So.. Here goes nothing
Intervju med én blant mange blå jakker i Bergen.

Ta en pust i bakken og bli bedre kjent med en student i blått - mens min jakt på den virkelige Blå jakke fortsetter. Noen tips?

Det bobler over av konserter og store navn her i Bergen for tiden. Bergenfest, tidligere Ole Blues-festivalen, har nemlig inntatt byen i år igjen. Er man lur, så jobber man litt på festivalen en dag eller to. Da får man hauger av gratiskonserter igjen for innsatsen – slik mine venner Eirik og Kjartan gjør. I går dro vi sammen på konsert med norske Thom Hell:

Dermed fikk vi to knallgode konsertopplevelser til på kjøpet - med de, for meg, mer ukjente navnene, Fink og Elliott Brood:

 

 

 

Kvelden ble så definitivt et eneste musikalsk høydepunkt!   

Å gå på konsert er vanligvis ingen kunst. Det er bare å stå der, lytte, nikke litt i takt med musikken, eller hoppe og danse hvis det sømmer seg. Noen artister krever kanskje enda litt mer… Magnet a.k.a. Even Johansen fra Askøy rett utenfor Bergen gir gjerne instruksjonen: ”Opp med hæææændene!” til sin publik i løpet av kvelden. Allsang forekommer også rett som det er. Komp i form av klapping likeså.

Thom Hell hadde også sin variant. Knipsing. Jeg har vært på en del konserter, men har faktisk aldri blitt instruert i å knipse takten. Dermed har jeg heller aldri før kommet til kort under mitt konsertgjengeri. Da jeg simpelthen ikke kan knipse, ble det tilfelle i går kveld. Og Mr.Hell var ikke nådig – vi måtte knipse gjennom en hel låt.

I skrivende stund på flyplass Flesland der jeg venter på flyet som skal frakte meg hjem til Oslo en tur – har jeg imidlertid akkurat fått min søte hevn. Jeg har knipset. Med Pentaxen min. Thom Hell + bandet “The Love Connection” i passe sliten versjon etter gårsdagens festligheter på Bergenfest.

Så der fikk de den